AnonymBruker Skrevet 28. januar 2021 #1 Skrevet 28. januar 2021 Ja, da var det gjort. Nå er han fri og kan finne en annen. Vi var sammen i 20 år og har tre barn sammen. Vi gikk egentlig fra hverandre for et par år siden, men i sommer ble vi enige om å gi forholdet en sjanse til. Vi har møttes litt nå og da uten barna, for vi ville ikke gi dem håp. Dessverre uteble følelsene fra min side. Jeg er glad i ham, jeg ønsker å få tilbake kjernefamilien, men det er umulig når kjærestefølelsene er helt borte Føler meg litt tom nå... Kjenner både på lettelse for at jeg ikke trenger å stresse med følelser som ikke kommer, men også sorg over det som ikke ble. Håper bare jeg har gjort det riktige. Anonymkode: f987c...f66
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2021 #2 Skrevet 28. januar 2021 Synd, men sånn er det dessverre noen ganger. Det kan være lett å bebreide seg selv i stedet for å være konstruktiv (forståelig nok, man vil jo bare det beste for barna!) Har dere et fint forhold hvor dere klarer å samarbeide godt om barna er jeg sikker på at dere klarer å gi dem en flott og lykkelig oppvekst, TS! Ønsker det lykke til! Anonymkode: ed358...cd4 5
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2021 #3 Skrevet 28. januar 2021 Hvorfor tok du han tilbake? Holdt han på å finne en ny? Anonymkode: d1969...918 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2021 #4 Skrevet 29. januar 2021 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Ja, da var det gjort. Nå er han fri og kan finne en annen. Vi var sammen i 20 år og har tre barn sammen. Vi gikk egentlig fra hverandre for et par år siden, men i sommer ble vi enige om å gi forholdet en sjanse til. Vi har møttes litt nå og da uten barna, for vi ville ikke gi dem håp. Dessverre uteble følelsene fra min side. Jeg er glad i ham, jeg ønsker å få tilbake kjernefamilien, men det er umulig når kjærestefølelsene er helt borte Føler meg litt tom nå... Kjenner både på lettelse for at jeg ikke trenger å stresse med følelser som ikke kommer, men også sorg over det som ikke ble. Håper bare jeg har gjort det riktige. Anonymkode: f987c...f66 Føler med deg. Hvis dere begge klarer å forsone dere med bruddet kommer dere sikkert til å få et godt samarbeid og vennskap rundt barna. Høres kanskje ut som du ikke er helt forsonet med hvordan det er gått. Kanskje er det bare håpet som er vanskelig å gi slipp på , eller så er det noe der. Helt på bunn. Jeg er i et snart 20 år langt forhold selv. Vi var en hårsbred fra å gå fra hverandre for et par år siden. Etter en nedadgående spiral i forholdet gjennom mange år. Dere har sikkert prøvd'alt', men siden du skriver her så deler jeg mine erfaringer... ikke sikkert det er relevant for deg og dere men. Jeg sleit med ikke-eksiterende kjærstefølelser. Mange grunner til det. Det som redda oss var at han tok tak i egne psykiske vansker, at vi har mange felles interesser og liker de samme tingene i livet. Og at vi jobbet steinhardt med å endre ting som var satt seg gjennom mange år. Familieterapi med 2 ulike terapeuter. Men det må jo ligge i bunn at begge VIL få det til. Hvis ikke du gjør det er det kanskje mest sorg over forholdet du kjenner på nå. Anonymkode: d61e9...ed5 3
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2021 #5 Skrevet 29. januar 2021 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Hvorfor tok du han tilbake? Holdt han på å finne en ny? Anonymkode: d1969...918 Etter en tid fra hverandre begynte jeg å kjenne på et savn. Jeg savnet ham og et mer ukomplisert famileliv. Jeg såg et håp om vi kunne finne ut av det og tenkte at vi kanskje ikke hadde gjort nok før vi valgte å ta ut seperasjon. Etter å ha tenkt på dette lenge, snakket jeg med ham om følelsene mine og det viste seg at han fremdeles hadde følelser for meg. Vi ble enige om å gjøre et nytt forsøk, men det gikk altså ikke slik jeg hadde håpet. Vi hadde begge prøvd oss på litt dating før dette. Anonymkode: f987c...f66
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2021 #6 Skrevet 29. januar 2021 AnonymBruker skrev (46 minutter siden): Men det må jo ligge i bunn at begge VIL få det til. Hvis ikke du gjør det er det kanskje mest sorg over forholdet du kjenner på nå. Anonymkode: d61e9...ed5 Jeg ville få det til, men følelsene kom aldri tilbake. Uten riktige følelser klarer jeg ikke å være den kjæresten/konen han trenger og da blir det feil å holde på ham. Jeg er uendelig glad i ham, men mer som venn dessverre. Vi er ganske forskjellige på mange måter, så jeg må vel bare innse at vi ikke er det optimale paret. Før vi tok ut separsjon hadde vi flere runder på FVK, men det hjalp ikke. Jeg tror det er mest sorg over forholdet jeg kjenner på nå ja. Og sorg over at vi ikke skal være en kjernefamilie igjen Jeg gruer meg skikkelig til han kommer og forteller at han har funnet en ny, men unner ham jo å bli lykkelig også. Har veldig blandede følelser nå. Anonymkode: f987c...f66
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2021 #7 Skrevet 29. januar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Etter en tid fra hverandre begynte jeg å kjenne på et savn. Jeg savnet ham og et mer ukomplisert famileliv. Jeg såg et håp om vi kunne finne ut av det og tenkte at vi kanskje ikke hadde gjort nok før vi valgte å ta ut seperasjon. Etter å ha tenkt på dette lenge, snakket jeg med ham om følelsene mine og det viste seg at han fremdeles hadde følelser for meg. Vi ble enige om å gjøre et nytt forsøk, men det gikk altså ikke slik jeg hadde håpet. Vi hadde begge prøvd oss på litt dating før dette. Anonymkode: f987c...f66 Kan dessverre ikke hjelpe deg med mindre du svarer konkret ja eller nei. Hva som skjer i fremtiden er jo avhengig av akkurat det. Anonymkode: d1969...918
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2021 #8 Skrevet 29. januar 2021 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Jeg ville få det til, men følelsene kom aldri tilbake. Uten riktige følelser klarer jeg ikke å være den kjæresten/konen han trenger og da blir det feil å holde på ham. Jeg er uendelig glad i ham, men mer som venn dessverre. Vi er ganske forskjellige på mange måter, så jeg må vel bare innse at vi ikke er det optimale paret. Før vi tok ut separsjon hadde vi flere runder på FVK, men det hjalp ikke. Jeg tror det er mest sorg over forholdet jeg kjenner på nå ja. Og sorg over at vi ikke skal være en kjernefamilie igjen Jeg gruer meg skikkelig til han kommer og forteller at han har funnet en ny, men unner ham jo å bli lykkelig også. Har veldig blandede følelser nå. Anonymkode: f987c...f66 Kom dere til bunns i problemene i forholde deres på FVK? Viktig det ikke er "verk igjen i såret" også ting som ligger litt under overflaten. Er det på noe områder du ikke har tillit/tro på/respekt for ham? Det kan ligge å sperre for følelser, uten at du er helt bevisst det. Jeg hadde helt mista troen på mannen min på noen områder,siden han hadde latt ting skure å gå så lenge, og fått så mange sjanser, gjennom mange år. Når han omsider tok tak,når han forsto at bunnen var nådd. Så tok det ganske lang tid før jeg våget å tro på at det var noen reell endring/respektere han igjen. Og enda lenger før følelsene kom. Men de kom. Når tilliten til han var på plass. Skriver det bare fordi du skriver du gruer deg til han finner noen ny. Da tenker jeg det kan være en bitte liten glo som er der. Ellers hadde du vel vært mer likegyldig? Uansett da, om dette er endelig slutten på forholdet deres. Så tenk at dere kom langt, selv om det ikke gikk hele veien. Dere har delt mange år. Respekter hverandre for det.Jobben dere har gjort med FVK kommer uansett tilgode dere ifm samarbeid videre. Lykke til Anonymkode: d61e9...ed5
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2021 #9 Skrevet 29. januar 2021 AnonymBruker skrev (På 28.1.2021 den 20.23): Ja, da var det gjort. Nå er han fri og kan finne en annen. Vi var sammen i 20 år og har tre barn sammen. Vi gikk egentlig fra hverandre for et par år siden, men i sommer ble vi enige om å gi forholdet en sjanse til. Vi har møttes litt nå og da uten barna, for vi ville ikke gi dem håp. Dessverre uteble følelsene fra min side. Jeg er glad i ham, jeg ønsker å få tilbake kjernefamilien, men det er umulig når kjærestefølelsene er helt borte Føler meg litt tom nå... Kjenner både på lettelse for at jeg ikke trenger å stresse med følelser som ikke kommer, men også sorg over det som ikke ble. Håper bare jeg har gjort det riktige. Anonymkode: f987c...f6 Hei 💛 Jeg synes du har vært tøff som har godt til dette valget ! Forstår godt den følelsen du beskriver i forhold til kjernefamilien men at følelsene bare ikke er der. Jeg har det veldig likt, men har fortsatt ikke klart og gå. Jeg tror virkelig på at den sorgen hvor man kjenner på det som ikke ble kan sitte i en stund. Men så tror jeg du kan "fly" videre ... All ære til deg , ønsker deg virkelig lykke til 💚🙏🍾 Anonymkode: d5fa6...a40
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå