Jeg er sååå bekymret, hvordan kan jeg hjelpe?

[AnonymBruker]

Jeg har to gode venninner som jeg er utrolig glad i. De er veldig gode personer som bare fortjener det beste, og derfor gjør det så vondt å vite at de har det vondt. Ene har mistet en forelder, andre har en veldig syk forelder.

Jeg vil så gjerne være der for de, men de bor på andre kanten av landet. Når vi snakker på telefon/melding er det så begrenset hva jeg kan si, gjentar meg mye... Jeg vet det i bunn og grunn er lite jeg kan gjøre med situasjonen deres, men som sagt så vil jeg være der for de.

Den ene vennen er flink til å si fra når hn ikke har det bra, hn andre vennen er det litt verre med da hn sjeldent er tilgjengelig på telefon/melding (en opptatt person som har mye å gjøre). 

Jeg vil ikke være plagsom og mase på de, men siste nevnte er jeg oppriktig bekymret for. Hn sliter seg helt ut, både fysisk og psykisk, og har vært tendenser til spiseforstyrrelse og selvskading der. Nå som vedkommende har det så tungt har tanken slått meg: Tenk om hn skader seg på en verre måte enn før?

Førstnevnte har helt siden bortfallet av forelderen vært helt opphengt i én ting, og jeg er redd det ikke er sunt for henne å fylle tomrommet av forelderen med akkurat den ene tingen. Samtidig tør jeg ikke si noe... 

Noen som har forslag å komme med, på hvordan være en god venn for de begge, samtidig som jeg ikke blir for «slitsom»? Jeg syns det er litt vanskelig. Jeg føler meg så falsk som sier jeg er der for de når som helst, samtidig som jeg egnt. ikke gjør noe spesielt... 

Igjen, dette er to personer med hjerte av gull som fortjener det beste. Skulle ønske de hadde hatt det bedre...

Anonymkode: 0cb13...459

[AnonymBruker]

Er dessverre lite du får gjort. Man kan ikke tvinge folk til å endre kurs, de må ville det selv. Det eneste du får gjort er å vise at du er der og at du stiller opp for dem. Send gjerne korte, enkle meldinger som de ikke behøver svare på.

Anonymkode: b9842...d1b

[AnonymBruker]

*dem

Anonymkode: 1a4f8...4aa