Virkelig normalt å kreve null kontakt med barnefar?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på småtrinnet på skolen. Har vært slutt med barnefar siden før fødsel (mitt valg), men vi har et godt forhold og et godt samarbeid og har hatt det hele tiden. Barnefar er samboer på 4. året med en kjempe koselig dame jeg regner som en stor ressurs for barnet vårt. Jeg og henne har også et godt forhold. Barnefar og hans samboer venter barn til våren, noe som også er helt supert og som jeg tror vårt barn kommer til å sette stor pris på. Alt bare fryd og gammen faktisk, jeg er faktisk ikke en forsmådd og hatende ''biomor''. Jeg og stemor har en flott tone. 

Jeg hadde en kjæreste i høst. Ikke noe veldig seriøst, barnet møtte han aldri feks. Jeg holdt sikkert igjen ubevisst fordi jeg ante ugler i mosen. Poenget er at under flere diskusjoner krever denne kjæresten at jeg kutter all kontakt med barnefar. Han virket ikke sjalu på andre punkter, vi var ute og jeg snakket med andre menn uten at han tilsynelatende brydde seg. Men barnefar hadde han en agenda mot tror jeg? Kjæresten hadde selv barn fra før, men forholdet hans til sin eks var svært turbulent og de kommuniserte utelukkende gjennom advokater. Dette mente min kjæreste var en super løsning og noe jeg også burde starte med med ''min'' barnefar. JEg prøvde flere ganger å poengtere at barnefar faktisk hadde en gravid kjæreste, at jeg ikke var forelsket i han, at det var jeg som brøt forholdet, at barnefar var singel i årevis før han møtte nåværende samboer (så jeg hadde jo sjansen til å få han tilbake om ønsket) osv. Ingenting hjalp. Han krevde at vi kuttet all kontakt. Ikke misforstå, vi har ikke dødsmye kontakt, men vi tekster og ringes ang barnet, den som har samvær snapper til den andre (vi savner begge barnet når barnet er hos ''den andre'') osv. Vi oppfordrer og hjelper til med telefon- og skypesamtaler med ''den andre'' forelderen ved samvær osv. Jeg tenker dette er sunt og fint for barnet, at vi alle kan samarbeide så godt. Jeg kan forstå at en ny kjæreste reagerer på det gode forholdet, men samtidig når det er SÅ mange år siden bruddet og barnefar atpåtil har en gravid samboer hjemme - så skjønner jeg ikke at jeg burde kutte all kontakt. Det burde vært ''given'' at jeg og han er finito finale da? 

Jeg har tenkt en del på dette i ettertid og begynner jo å lure på om jeg er den unormale, som forventer og synes det er ok med såpass mye kontakt med eksen? JEg tenker at om jeg kuttet kontakt med barnefar, hadde jeg mistet en god venn - men aller verst hadde det jo gått hardt ut over barnet vårt. Jeg tror barnet vårt drar store fordeler av meg, faren og stemorens gode forhold. Jeg tror barnet tjener alt på at vi kan være venner, omgås sammen i bursdager, ta kamper sammen om oppdragelse osv alle tre. Men jeg har heller ikke hatt noe forhold etter barnefar, så jeg blir jo litt i tvil her. Er jeg urimelig som forventer at vårt gode forhold kan gå som før? 

Må også legge til at barnefar overhodet ikke motsatte seg at jeg gikk inn i et nytt forhold heller. Han er ikke forelsket i meg, jeg er ikke forelsket i han. Det er årevis siden bruddet. Vi er bare gode venner med et barn vi samarbeider godt om... 

Anonymkode: ba6ce...e39

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å kreve at man har null kontakt med sine barns foreldre. Think you dodged a bullet there! 

Anonymkode: 9ae20...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjæresten hadde selv barn fra før, men forholdet hans til sin eks var svært turbulent og de kommuniserte utelukkende gjennom advokater. Dette mente min kjæreste var en super løsning

Her har du et stort rødt flagg. At han i tillegg vil ødelegge for det gode samarbeidet dere har, er grunn til å skrote ham😉

Anonymkode: a3d69...173

[Måndagsbarn]

Du "dodget a bullet" som det heter på godt norsk, med han typen du datet! Det høres ut som du og eksen din + stemor er fornuftige, voksne og flotte mennesker og du skal ikke behøve å droppe å snakke med barnefar for å pleie noe nytt forhold så her har du alt på det rene:)

Kjempefint at dere alle kommer overens, ingenting å tenke på^^

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror barnet vårt drar store fordeler av meg, faren og stemorens gode forhold.

Det tror jeg også. Jeg tror det var riktig å kutte kontakten med denne kjæresten i stedet for barnefar. En ting er at han ikke klarte å ha et sivilisert brudd selv, men når han heller ikke ser nytten i dette og legger seg bort i at du har klart å ha et sivilisert forhold til faren til barnet ditt, så synes ikke jeg det er noe godt tegn hva angår modenhet og dømmekraft.

[St. Hans]

Man kutter selvfølgelig ikke ut en medforelder! Det er et helt urimelig krav. Synes du gjorde det riktige valget her

For noen år siden var jeg i et forhold med en flott mann, som hadde et tett og godt samarbeid med sin eks. Det endte med at jeg gikk, fordi jeg så sterkt følte meg som andre prioritet. De skulle gjøre alt slik de gjorde da det bare var dem, ingen skulle få ødelegge det fine samarbeidet deres. Ingen justeringer, ingen hensyn til ny partner.

Om en ny kjæreste senere en gang ber deg roe ned kontakten litt, reflekter litt rundt hva som er riktig for deg. Det bør være en balanse mellom å ta hensyn til nytt og gammelt forhold, slik at begge kan fungere? At ny kjæreste føler seg verdsatt og inkludert. 
 

Men å kreve null kontakt - det er bare galskap!

[AnonymBruker]

At man har et godt forhold til eksen man har barn med, tror jeg de fleste ser på som noe bra!

Godt du ble kvitt han gærningen! Han evner gjerne ikke å se at andre har normale forhold til sine ekser, siden han har et konfliktfylt forhold med eksen sin. Jeg lurer også på om konflikten de har er pga at han ikke er helt i lodd...

Anonymkode: b5242...969

[AnonymBruker]

Det er sykelig kontrollerende og en rød lampe av en annen verden. Det hadde det vært også om hadde kontakt med en eks du ikke hadde barn med, spør du meg. 

Anonymkode: 905c6...f1b

[Vampira]

Det er da bare positivt at man har et godt samarbeid og en god tone med sine barns andre forelder. Og når han ikke syntes det, tenker jeg at du bare skal være fornøyd med å være kvitt han.