Arbeidsinnvandring og hjelpeløs industri

[Gjest Cammomillo]

Kan noen forklare hvorfor vi er helt avhengig av arbeidsinnvandring for å få landet til å gå rundt? Altså hvordan kan de som styrer tillate at man har havnet i denne situasjonen?  Jeg forstår det ikke.. mener å ha lest i mange år, før korona, at vi mangler sykt mange fagarbeidere og håndverkere.

Er det for enkelt å skylde på staten og politikerne? At de ikke har tatt ansvar i å få folk utdannet innen ulike håndverksfag? At de har gjort det lønnsomt og mulig for industrien å ta inn billigere arbeidskraft? Dette er nok et kompliser spørsmål. Men jeg kan ikke fatte at Norge er så ekstremt lite selvforsynt på mange områder.. så vil gjerne høre mer om dette.

[Example]

Mye skyldes at bedriftene synes norsk arbeidskraft er for dyrt. Man får igjen for å ikke satse lokalt ved å ansette lærlinger og være et alternativ for norsk ungdom. 

[Gjest Acer]

Cammomillo skrev (15 minutter siden):

Kan noen forklare hvorfor vi er helt avhengig av arbeidsinnvandring for å få landet til å gå rundt? Altså hvordan kan de som styrer tillate at man har havnet i denne situasjonen?  Jeg forstår det ikke.. mener å ha lest i mange år, før korona, at vi mangler sykt mange fagarbeidere og håndverkere.

Er det for enkelt å skylde på staten og politikerne? At de ikke har tatt ansvar i å få folk utdannet innen ulike håndverksfag? At de har gjort det lønnsomt og mulig for industrien å ta inn billigere arbeidskraft? Dette er nok et kompliser spørsmål. Men jeg kan ikke fatte at Norge er så ekstremt lite selvforsynt på mange områder.. så vil gjerne høre mer om dette.

Det at Norge er blitt avhengi av arbeidsninnvandring handler om økonomi.   Om noen år er lønnsnivået i Polen på høyde med det norske, og polakkene reiser hjem, og Norge vil stå overfor  store utfordringer.     Norge har en høy offentlig sektor i forhold til folketallet, og løsningen på sikt må bli en omdisponering / prioritering av arbeidskraften.  

Endret 28. januar 2021 av Skybe

[Bli medlem]

Spørsmålet er ikke hvorfor bedrifter er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. 

Spørsmålet er hvorfor det er viktigere for regjeringen å beskytte disse utenlandske arbeiderne fremfor norske arbeidstakere.

Hundretusenvis av norske arbeidstakere har måtte stenge ned og er blitt oppsagt og permittert. Mens øst-europere har fått lov til å reise inn og ut og ta med seg mutasjonsvirus.

Forstå det den som kan.

[Gjest Cammomillo]

Example skrev (22 minutter siden):

Mye skyldes at bedriftene synes norsk arbeidskraft er for dyrt. Man får igjen for å ikke satse lokalt ved å ansette lærlinger og være et alternativ for norsk ungdom. 

Ja.. som jo er politikk og statlig styrings ansvar også i stor grad. De har lukket øynene. Kanskje tenkt at toget for lokal og bærekraftig industri har gått?

Man trenger jo ikke å være klarsynt for å tenke fremover noen år og se for seg utviklingen mtp på mangelen på arbeidere.. og det er jo enkelt å skjønne at bedriftene selvsagt velger utenlandske arbeidere. De må jo ha nok fagfolk, og velger jo selvsagt billigste og beste løsning. Kanskje finnes ikke kompetansen her heller.

Det lønner seg absolutt ikke for bedrifter å ha lærlinger. Mange håndverksfag mistet sin status for lenge siden, og ingenting har tilsynelatende blitt gjort med det (?), ikke noe som har virket i alle fall mtp rekruttering til yrkene.

Barna våre lærer ikke å utvikle og trene sine praktiske ferdigheter lenger på skolen.. de kan så vidt klippe i et papir med saks etter barneskolen. Satt på spissen  Kroppslig intelligens og finmotorikk må til hvis man skal arbeide praktisk i den virkelige verden..

[esk]

Jeg har jobbet på verft i noen år, og i vårt tilfelle er det at det rett og slett ikke lønner seg å ha mange faste ansatte sveisere, for eksempel. Noen perioder har vi stor arbeidsmengde (ved nybygg eller ombygging av skip, f. eks) og trenger derfor mye innleid arbeidskraft, mens i andre perioder er det så lite å gjøre at vi fast ansatte kan gå og koste gulv og lete etter diverse vedlikeholdsjobber i uker i strekk før vi får "skikkelig" arbeid. Det ville vært ganske kritisk om alle de som er innleid i visse perioder skulle vært fast ansatt og gått og kosta i tillegg. Vet ikke om det finnes egnede leiefirma med base i Norge og ansatte med fast tilholdssted i Norge? 

[Example]

Cammomillo skrev (1 time siden):

Ja.. som jo er politikk og statlig styrings ansvar også i stor grad. De har lukket øynene. Kanskje tenkt at toget for lokal og bærekraftig industri har gått?

Man trenger jo ikke å være klarsynt for å tenke fremover noen år og se for seg utviklingen mtp på mangelen på arbeidere.. og det er jo enkelt å skjønne at bedriftene selvsagt velger utenlandske arbeidere. De må jo ha nok fagfolk, og velger jo selvsagt billigste og beste løsning. Kanskje finnes ikke kompetansen her heller.

Det lønner seg absolutt ikke for bedrifter å ha lærlinger. Mange håndverksfag mistet sin status for lenge siden, og ingenting har tilsynelatende blitt gjort med det (?), ikke noe som har virket i alle fall mtp rekruttering til yrkene.

Barna våre lærer ikke å utvikle og trene sine praktiske ferdigheter lenger på skolen.. de kan så vidt klippe i et papir med saks etter barneskolen. Satt på spissen  Kroppslig intelligens og finmotorikk må til hvis man skal arbeide praktisk i den virkelige verden..

Absolutt et statlig og kommunalt ansvar også, enig i det. Samtidig velger mange bedrifter arbeidskraft nå fordi det er billigere å ansette folk på korte kontrakter fra lavkostland i Øst-Europa. Det får de svi for nå. 

Mange bedrifter velger å ta et lokalt ansvar der de holder til, mens andre gjør det i mindre grad. Denne krisen vil straffe de som i mindre grad har gjort det, og det synes jeg egentlig er helt greit. Da synliggjøres det i større grad.

Det er en alt for enkel konklusjon å si at fagpersonene ikke finnes i Norge. Så er det jo sånn at bransjene selv må ta medansvar for å utdanne personell de trenger. Men det koster. Da må man ha lærlinger og gi folk fast jobb. Da sender man også et signal til ungdommen om at man bør velge deres bransje. De færreste gidder å ta en utdanning hvor man ikke får jobbmuligheter i enden. 

[Gamle Smukka]

Example skrev (1 minutt siden):

Absolutt et statlig og kommunalt ansvar også, enig i det. Samtidig velger mange bedrifter arbeidskraft nå fordi det er billigere å ansette folk på korte kontrakter fra lavkostland i Øst-Europa. Det får de svi for nå. 

Mange bedrifter velger å ta et lokalt ansvar der de holder til, mens andre gjør det i mindre grad. Denne krisen vil straffe de som i mindre grad har gjort det, og det synes jeg egentlig er helt greit. Da synliggjøres det i større grad.

Det er en alt for enkel konklusjon å si at fagpersonene ikke finnes i Norge. Så er det jo sånn at bransjene selv må ta medansvar for å utdanne personell de trenger. Men det koster. Da må man ha lærlinger og gi folk fast jobb. Da sender man også et signal til ungdommen om at man bør velge deres bransje. De færreste gidder å ta en utdanning hvor man ikke får jobbmuligheter i enden. 

Veldig godt beskrevet. Vi har sluppet det altfor langt i jakten på mer gull. Det er tid for å reversere dette kraftig så fort som mulig.

Dessverre tror jeg bransjene er blitt for godt vant og vil syte i årevis om det reverseres.

[Gjest Acer]

esk skrev (4 timer siden):

Jeg har jobbet på verft i noen år, og i vårt tilfelle er det at det rett og slett ikke lønner seg å ha mange faste ansatte sveisere, for eksempel. Noen perioder har vi stor arbeidsmengde (ved nybygg eller ombygging av skip, f. eks) og trenger derfor mye innleid arbeidskraft, mens i andre perioder er det så lite å gjøre at vi fast ansatte kan gå og koste gulv og lete etter diverse vedlikeholdsjobber i uker i strekk før vi får "skikkelig" arbeid. Det ville vært ganske kritisk om alle de som er innleid i visse perioder skulle vært fast ansatt og gått og kosta i tillegg. Vet ikke om det finnes egnede leiefirma med base i Norge og ansatte med fast tilholdssted i Norge? 

   Idag bygges de fleste skipsskrog ved utanlanske verft, og de utenlanske følger i kjølvannet etter  skrogene.  For  25 -30 år sidan vart  skipene    i sin helhet bygde  ved norske  verft, og verftene tjente penger på skipsbygging.   Nå kommer skrog mange  mnd. forsinka, og mange blir presset å jobbet lange dager,  og forsinkelser på leveringen .  Idet private næringsliv  handler det ofte om  "levering på tid, og pris " i konkuranse ved  inngåelse av kontrakter , og  eit  ukjent begrep   innenfor mange grener innenfor  offentlig sektor hvor det brukes  millioner bare på konsulentrapporter., og den eine konsulentrapporten slår ihjel den andre.    

   I  2001-2002   vart  det åpnet for fri flyt av arbeidskraft i EU, og mange nordmenn vart kastet ut i arbeidsledighet til fordel for polske, romenske, Litauen.   arbeidskraft , og  sosial dumping vart sett på dagsorden.    Norge vart sett på som eit av de mest  attraktivt land for mange østauropere å jobbe i.      Det  var   hard konkuranse  mellom rederne  ettersom ratene på  skip i oljesektoren  var skyhøge, og rederier, og verft  tjente penger som gras.      Idag ligg fortsatt  100 offshorskip uvirksame, og  eit ras av konkurser var ungåeleg, og verft langs kysten gjekk konkurs og mange ansatte  måtte  gå på NAV. 

 Redere såg  blindt på miliardene, og   en reder bukte ordet kollektivt økonomisk  selvmord blandt redere.      

2001  reiste NRK- nyheter  spørsmål overfor en kommunekasserer som satt i sin trygge, og   godt betalte jobb  om hvorfor han valgte polsk arbeidskraft fremfor nordmenn å pusse opp badet.  Svaret vart vel gjitt på forhånd, og  egentlig var det kommunekassereren som burde blitt sparka ifra sin jobb.     

I en årrekke har norske arbeidstagere måtte konkurere med utenlanske på arbeidere på det norske arbeidsmarkedet, medan det meste av det offentlig sektor har vert skjermet for konkuranse.   Mange håndverksyrker er utraderte, blandt norske , og besatt av utenlanske.     Mange såg tidleg  denne "galskapen" kva dette kunne medføre på sikt.  De siste årene har det knapt vert rekruttering til mange yrkesfag ettersom ein kunne velgt å vraket blandt polske arbeidskraft.  

Norge bør ta sikte på å regulere arbeidsmarkede i forhold tilgangen på lokal arbeidskraft, og her har bl.a  NAV ein jobb å gjøre. 

Lønningen i polen er snart på høyde med norge, og om noen år vender polakkene hjem til polen, og den grenrasjonen som har jobbet innen tradisjonelle håndverksyrker er blitt  pensjonister.  Norge må bli mer selvforsynt på arbeidsmarkedet, og vi må gjøre oss mindre avhengi av importert arbeidskraft.   Vi kan ikkje fortsette å ha et  høyt antall  høytlønte byråkrater samtidig som det er stor mangel på   sykepleiere, bilrepratører, snekker, og  elektrikere for å oppretthalde strømmen.   

 

 

Endret 28. januar 2021 av Skybe

[Gt-2000]

Det handler om at politikerne omtrent alltid vil gjøre det de styrtrike her i landet ønsker.

Hele samfunnet er lagt opp slik at de rike hele tiden skal få mer.

De rike kan bare ta opp telefonen og så har de direkte kontakt med makthaverne.

Folk uten store formuer er bare til bryderi.

[parmanoia]

Jeg så på Dagsrevyen. Fiskeindustri som sa de ikke kunne ta inn norske. Noe om at de utenlandske kunne dette, de var en fast gjeng. Røe Isaksen kommer rett etterpå og sier ledige  nordmenn lå søke på disse jobbene. Er det så vanskelig å lære dette, at nordmenn ikke kan steppe inn? Eller var det vikarierende argumenter for at de ikke kan/vil betale normal lønn til nordmenn? 

[Gjest Acer]

parmanoia skrev (3 minutter siden):

Jeg så på Dagsrevyen. Fiskeindustri som sa de ikke kunne ta inn norske. Noe om at de utenlandske kunne dette, de var en fast gjeng. Røe Isaksen kommer rett etterpå og sier ledige  nordmenn lå søke på disse jobbene. Er det så vanskelig å lære dette, at nordmenn ikke kan steppe inn? Eller var det vikarierende argumenter for at de ikke kan/vil betale normal lønn til nordmenn? 

Idag skjer det meste av fiskeforedlingen ombord  i skipene,  og maskiner har overtatt fiskeforedlingen   ombord.    I Lofoten henger de  fortsatt torsken  på fiskehjeller, og lofotfiske er  sesongarbeid.   Ja, nå er det ikkje bare innen fiskeindustrien  det handler om sesongarbeid, men også innen store deler av  verftindustrien, og   annen industri.   De aller fleste ønsker seg en  forutsigbar jobb når de skal i banken å søke om lån til husbygging, og etablering.     Har sjølv vert på lofotfiske, og mye av arbeidet på land kan læres på 1-2 dager, men her handler det om bo-forhold, reisekostnader til /fra jobben, og en rekke surralistiske NAV -regler som er velkjent for de fleste nordemenn.       

Mange polske arbeidere har igjennomgående høy arbeidsmoral, og de  stiller ikkje så høye krav til boforhold /  arbeidstid, og de ha ikkje eit NAV- tilsvarende som i Norge. 

[parmanoia]

Skybe skrev (1 minutt siden):

Idag skjer det meste av fiskeforedlingen ombord  i skipene,  og maskiner har overtatt fiskeforedlingen   ombord.    I Lofoten henger de  fortsatt torsken  på fiskehjeller, og lofotfiske er  sesongarbeid.   Ja, nå er det ikkje bare innen fiskeindustrien  det handler om sesongarbeid, men også innen store deler av  verftindustrien, og   annen industri.   De aller fleste ønsker seg en  forutsigbar jobb når de skal i banken å søke om lån til husbygging, og etablering.     Har sjølv vert på lofotfiske, og mye av arbeidet på land kan læres på 1-2 dager, men her handler det om bo-forhold, reisekostnader til /fra jobben, og en rekke surralistiske NAV -regler som er velkjent for de fleste nordemenn.       

Mange polske arbeidere har igjennomgående høy arbeidsmoral, og de  stiller ikkje så høye krav til boforhold /  arbeidstid, og de ha ikkje eit NAV- tilsvarende som i Norge. 

Takk for litt mer informasjon! 

[Gjest Kaiminator]

Det finns en grunn til at lederne i fiskeindustrien og verftindustrien er søkkrike. La dem brenne de svina.

[esk]

Skybe skrev (1 time siden):

   Idag bygges de fleste skipsskrog ved utanlanske verft, i motsettning til for 25 -30 år sidan da skipa vart  bygde ved verft i Norge.   I  2001-2002   vart  det åpnet for fri flyt av arbeidskraft i EU, og mange nordmenn vart kastet ut i arbeidsledighet til fordel for polske, romenske,  arbeidskraft , og  sosial dumping vart sett på dagsorden.    Norge vart sett på som eit av de mest  attraktivt land for mange østauropere å jobbe i.      Det  var   hard konkuranse  mellom rederne  ettersom ratene på  skip i oljesektoren  var skyhøge, og rederier, og verft  tjente penger som gras.      Idag ligg fortsatt  100 offshorskip uvirksame, og  eit ras av konkurser var ungåeleg, og verft langs kysten gjekk konkurs og mange ansatte  måtte  gå på NAV. 

 Redere såg  blindt på miliardene, og   en reder bukte ordet kollektivt økonomisk  selvmord blandt redere.      

2001  reiste NRK- nyheter  spørsmål overfor en kommunekasserer som satt i sin trygge, og   godt betalte jobb  om hvorfor han valgte polsk arbeidskraft fremfor nordmenn å pusse opp badet.  Svaret vart vel gjitt på forhånd, og  egentlig var det kommunekassereren som burde blitt sparka ifra sin jobb.     

I en årrekke har norske arbeidstagere måtte konkurere med utenlanske på arbeidere på det norske arbeidsmarkedet, medan det meste av det offentlig sektor har vert skjermet for konkuranse.   Mange håndverksyrker er utraderte, blandt norske , og besatt av utenlanske.     Mange såg tidleg  denne "galskapen" kva dette kunne medføre på sikt.  De siste årene har det knapt vert rekruttering til mange yrkesfag ettersom ein kunne velgt å vraket blandt polske arbeidskraft.  

Norge bør ta sikte på å regulere arbeidsmarkede i forhold tilgangen på lokal arbeidskraft, og her har bl.a  NAV ein jobb å gjøre. 

Lønningen i polen er snart på høyde med norge, og om noen år vender polakkene hjem til polen, og den grenrasjonen som har jobbet innen tradisjonelle håndverksyrker er blitt  pensjonister.  Norge må bli mer selvforsynt på arbeidsmarkedet, og vi må gjøre oss mindre avhengi av importert arbeidskraft.   Vi kan ikkje fortsette å ha et  høyt antall  høytlønte byråkrater samtidig som det er stor mangel på   sykepleiere, bilrepratører, snekker, og  elektrikere for å oppretthalde strømmen.   

 

 

Helt korrekt, jeg kjenner ikke til et eneste skipsskrog her i verftsklyngen hvor jeg bor som ikke har blitt bygd i enten Polen, Tyrkia eller Romania i nyere tid. Verftet mitt bygde skrogene selv tidligere og hadde egen slipp, men gikk helt bort fra dette, muligens tidlig på 2000-tallet som du beskriver. Jeg er helt enig i at vi må bli mer selvforsynte når det kommer til yrkesfaglig arbeidskraft, for vi ser jo veien det går nå, når grensene er stengte.

Det jeg tror er at vilkårene er altfor dårlige, sånn at det bare er et fåtall nordmenn som vil stå i en verftsjobb "på gølvet" over lenger tid. Det gjelder både meg selv og flere av mine kolleger i 20-årene, alle har enten utdannet seg videre og tatt på seg bedre stillinger, eller har konkrete planer om å gjøre det. Det er kun de som "alltid" har jobbet på gulvet som blir igjen der, mens rekrutteringen av den yngre garde daler. Saken hadde nok vært en annen om sveiserne, industrimekanikerne, platearbeiderne og industrirørleggerne steg i lønn, og man faktisk fikk litt igjen for å stå ute i storm, snøkav, regn og solsteike hele året rundt mens man jobber på seg ymse slitasjeskader og puster inn slipestøv, sveiserøyk og galvanisering. Det skjer nok ikke før leiearbeiderne fra Øst-Europa ikke finner det gunstig å jobbe i Norge mer og krisen blir et faktum.

Endret 28. januar 2021 av esk

[Gjest Acer]

esk skrev (2 minutter siden):

Helt korrekt, jeg kjenner ikke til et eneste skipsskrog her i verftsklyngen hvor jeg bor som ikke har blitt bygd i enten Polen, Tyrkia eller Romania i nyere tid. Verftet mitt bygde skrogene selv tidligere og hadde egen slipp, men gikk helt bort fra dette, muligens tidlig på 2000-tallet som du beskriver. Jeg er helt enig i at vi må bli mer selvforsynte når det kommer til yrkesfaglig arbeidskraft, for vi ser jo veien det går nå, når grensene er stengte.

Det jeg tror er at vilkårene er altfor dårlige, sånn at det bare er et fåtall nordmenn som vil stå i en verftsjobb "på gølvet" over lenger tid. Det gjelder både meg selv og flere av mine kolleger i 20-årene, alle har enten utdannet seg videre og tatt på seg bedre stillinger, eller har konkrete planer om å gjøre det. Det er kun de som "alltid" har jobbet på gulvet som blir igjen der, mens rekrutteringen av den yngre garde daler. Saken hadde nok vært en annen om sveiserne, industrimekanikerne, platearbeiderne og industrirørleggerne steg i lønn, og man faktisk fikk litt igjen for å stå ute i storm, snøkav, regn og solsteike hele året rundt mens man jobber på seg ymse slitasjeskader og puster inn støvpartikler og galvanisering. Det skjer nok ikke før leiearbeiderne fra Øst-Europa ikke finner det gunstig å jobbe i Norge mer og krisen blir et faktum.

Mange verft / arbeidsplasser er blitt omtalte som polsk arbeidsleir, og når 1 av 10 er norske er det forståeleg at trivsel, og  arbeidsmiljøet vert forvitret, og her handler det om språkutfordringer, m.m.    Nordmenn med en  yrkesfaglig  / håndverksfaglig  bakrunn har synt seg å vera  ettertraktet  på arbeidsmarkedet, og mange av dem   synt seg å vera omstillingsdyktige.    Norge kan ikkje framtida bassere  seg på å bygge landet på importert arbeidskraft, og vi må bli mer selvforsynte i forhold til arbeidsmarked.    Norge er overadministrert , og til tross for mer elektronisk selvbetjening har antall byråkrater økt.   

[Gjest Cammomillo]

esk skrev (7 minutter siden):

Helt korrekt, jeg kjenner ikke til et eneste skipsskrog her i verftsklyngen hvor jeg bor som ikke har blitt bygd i enten Polen, Tyrkia eller Romania i nyere tid. Verftet mitt bygde skrogene selv tidligere og hadde egen slipp, men gikk helt bort fra dette, muligens tidlig på 2000-tallet som du beskriver. Jeg er helt enig i at vi må bli mer selvforsynte når det kommer til yrkesfaglig arbeidskraft, for vi ser jo veien det går nå, når grensene er stengte.

Det jeg tror er at vilkårene er altfor dårlige, sånn at det bare er et fåtall nordmenn som vil stå i en verftsjobb "på gølvet" over lenger tid. Det gjelder både meg selv og flere av mine kolleger i 20-årene, alle har enten utdannet seg videre og tatt på seg bedre stillinger, eller har konkrete planer om å gjøre det. Det er kun de som "alltid" har jobbet på gulvet som blir igjen der, mens rekrutteringen av den yngre garde daler. Saken hadde nok vært en annen om sveiserne, industrimekanikerne, platearbeiderne og industrirørleggerne steg i lønn, og man faktisk fikk litt igjen for å stå ute i storm, snøkav, regn og solsteike hele året rundt mens man jobber på seg ymse slitasjeskader og puster inn støvpartikler og galvanisering. Det skjer nok ikke før leiearbeiderne fra Øst-Europa ikke finner det gunstig å jobbe i Norge mer og krisen blir et faktum.

Takk for innspill. Men det siste du skriver, så lenge det er gunstig.. ja, men med de reglene man har nå vil det alltid være gunstig for noen i Europa. 

Når det kommer til lønninger, så er det jo helt perverst at en byråkrat skal tjene mer enn en håndverker.. vi alle kjenner til folk som jobber hardt for lite. Vilkår og lønninger burde samsvare med faktisk arbeid. Men så hører man jo også stadig at vi nordmenn er late, kravstore og at vi syter og klager. Det er synd at dette brukes som argument.. Er jo ikke mulig å stille krav som arbeider, når regjeringa og staten bedriver slik politikk?

[Gjest Cammomillo]

Debatten nå

https://tv.nrk.no/serie/debatten/202101/NNFA51012821/avspiller

[esk]

Cammomillo skrev (5 minutter siden):

Takk for innspill. Men det siste du skriver, så lenge det er gunstig.. ja, men med de reglene man har nå vil det alltid være gunstig for noen i Europa. 

Når det kommer til lønninger, så er det jo helt perverst at en byråkrat skal tjene mer enn en håndverker.. vi alle kjenner til folk som jobber hardt for lite. Vilkår og lønninger burde samsvare med faktisk arbeid. Men så hører man jo også stadig at vi nordmenn er late, kravstore og at vi syter og klager. Det er synd at dette brukes som argument.. Er jo ikke mulig å stille krav som arbeider, når regjeringa og staten bedriver slik politikk?

Ser ikke for meg at det blir så ugunstig at de ikke vil komme hit mer på lang, lang tid, nei. Med mindre det skjer noe politisk som gjør at reglene for fri flyt av arbeidskraft stammes inn. Nå skal det være sagt at veldig mange av leiearbeiderne fra Øst-Europa som jeg har blitt kjent med igjennom yrket mitt på vertsgulvet er svært dyktige fagfolk, og med god arbeidsmoral over hele linja. Jeg mener ikke å svartmale noen av disse arbeiderne på noen måte, alt jeg mener er at Norge ikke kan være avhengige av dem for at det ikke skal bli total krise i industrien, for det kan det vise seg at vi må betale dyrt for i løpet av ganske kort tid.

Jeg er helt enig i at en byråkrat ikke burde ha høyere lønn enn oss som får hjulene til å gå. Her bør lønnsgapet absolutt tettes. Jeg nevnte diverse helseskadelige aspekter ved en typisk verftsjobb. Er jobben jævlig nok, har man innimellom rett på smusstillegg på noen skarve kroner ekstra per time. Det er jo så vidt merkbart på lønnsslippen, og er en ren vits. Det at noen skal sitte på et godt og varmt kontor i en god stol hvor største helserisiko er musearm og tennisalbue og tjene såpass mye mer enn noen med en vesentlig farligere og mer ubehagelig jobb gjør, synes jeg rett og slett ikke noe om.

[Gjest Acer]

esk skrev (40 minutter siden):

Ser ikke for meg at det blir så ugunstig at de ikke vil komme hit mer på lang, lang tid, nei. Med mindre det skjer noe politisk som gjør at reglene for fri flyt av arbeidskraft stammes inn. Nå skal det være sagt at veldig mange av leiearbeiderne fra Øst-Europa som jeg har blitt kjent med igjennom yrket mitt på vertsgulvet er svært dyktige fagfolk, og med god arbeidsmoral over hele linja. Jeg mener ikke å svartmale noen av disse arbeiderne på noen måte, alt jeg mener er at Norge ikke kan være avhengige av dem for at det ikke skal bli total krise i industrien, for det kan det vise seg at vi må betale dyrt for i løpet av ganske kort tid.

Jeg er helt enig i at en byråkrat ikke burde ha høyere lønn enn oss som får hjulene til å gå. Her bør lønnsgapet absolutt tettes. Jeg nevnte diverse helseskadelige aspekter ved en typisk verftsjobb. Er jobben jævlig nok, har man innimellom rett på smusstillegg på noen skarve kroner ekstra per time. Det er jo så vidt merkbart på lønnsslippen, og er en ren vits. Det at noen skal sitte på et godt og varmt kontor i en god stol hvor største helserisiko er musearm og tennisalbue og tjene såpass mye mer enn noen med en vesentlig farligere og mer ubehagelig jobb gjør, synes jeg rett og slett ikke noe om.

Mange av de polske , litauen, , og utenlanske  arbeidstakere har høy arbeidsmoral, og de tar dei jobbene mange nordmenn over tid har sett  på som lite attraktive, meningsfylte.   Utan tilgang på  utanlansk arbeidskraft så hadde Norge stoppet opp,  og  mange nordmenn har valgt bort håndverksyrker der dei må konkurere i lønns, og arbeidsvilkår med utenlanske, og det har rådet  mafia tilstander på norske arbeidsplasser i mange år.