Du vil ikke tro det du nå skal få lese, og som er min status quo!

[Ilovewine]

Hei!

Takk for at du tar deg tiden til å lese dette, for livet mitt nå er så kaotisk at jeg gjerne skulle ha hatt noen "nye øyne" på situasjonen jeg står i. Kort fortalt:

Våren 2018 møtte jeg "mannen i mitt liv", noen måneder etter et stygt brudd med en lyvende og utro kjæreste. Han var strengt tatt alt jeg hadde sett for meg i form av verdier, utseende, interesser, ambisjoner osv. Vi datet en stund, og jeg falt for ham. Han var da i en jobb der han reiste mye. I løpet av én av disse turene, etter at vi hadde datet noen måneder, fikk kan "kalde føtter" og sa at han ikke ville gå noe videre med meg og slettet meg fra alt av sosiale medier. Greit nok, jeg kom meg videre og levde mitt liv uten ham. Så var det slik at han (i følge ham selv) innså at han hadde gjort en stor feil litt ut på  sommeren, og kontaktet meg per telefon for å si at han heller ville fortsette datingen. Vi hadde det fint sammen, men jeg fikk aldri de samme følelsene og følte meg utrygg i relasjonen (på den måten at han brått ville avslutte det igjen). På sensommeren, mens vi var i gråsonen og han på nok en jobbreise, endte jeg opp med å falle for en tilfeldig one night stand med en kvinne (jeg er bifil). Det endte da opp med at kjærligheten seiret og logikken fløy ut vinduet, da hun endte ekteskapet hun var i (med en mann), og jeg da fortalte han "picture perfect-guyen" at jeg hadde falt for en annen og endte det med ham.

Det har nå gått nesten tre år siden jeg møtte ham og to og et halvt siden jeg møtte henne. Jeg har levd et "beautifully ugly life" med henne med fantastiske oppturer og dype daler. Hun er det mest vidunderlige mennesket jeg har møtt, men på den andre siden er hun voldelig, overtrampende og psykisk utmattende (og til tider ustabil), og jeg kom til den avgjørelsen av (til tross for mine fortsatt sterke følelser) at jeg ønsket å gå fra henne. Midt i dette, og anskaffelsen av egen leilighet, skriver da han jeg tidligere datet til meg, fordi faren var alvorlig syk og jeg hadde gått gjennom noe liknende med min far. Dette utviklet seg til å bli til at jeg var der som en god venn for ham og stilte opp for ham som en samtalepartner. Dette startet vel for et par måneder siden. Så har samtalene blitt lengre og dypere, og jeg innser jo (da som nå) at han og jeg er en utrolig god match, MEN:

1) Han vet ikke at hun jeg har blitt tagget i utallige bilder sammen med, ikke er en venninne, men den han tror er HAN jeg avsluttet ting med ham for.

2) Hun vet ikke at jeg har kontakt med ham igjen

3) Jeg har følelser for henne og ikke for ham. For ham føler jeg en spenning, men utover det er han mer som en tvillingbror eller noe slikt. Han er så og si den mannlige versjonen av meg.

Vi er alle i 30-årene, og han har nå sagt det sånn at han for første gang i livet er klar for å etablere seg, og det med meg! Til de grader at han nå er i gang med å gjøre det slutt med dama han fant seg vinteren 2018/19. Jeg har ikke (bevisst) bidratt til dette, heller det motsatte. Jeg sitter allikevel her i skrivende stund og vet at å gå inn i noe med ham vil sikre meg økonomisk, jeg vil ha det bra (om enn som en form av noe liknende en "trophy wife"), og min høyeste målsetning om kjernefamilien vil bli (om enn noe blåøyd) realisert (jeg har tidligere vært gravid, og han har tidligere gjort noen gravid). Dette virker noe overfladisk, men vi har faktisk en connection på et dypere nivå enn jeg har med de aller fleste. Han sier det samme, og at han føler at han bl.a. kan være den "ekte" seg med meg. Hun, på den annen side, har også, etter at jeg endte det for noen uker siden, vært den beste versjonen av seg selv og også fridd til meg!

Jeg har vært ærlig om følelsene mine overfor dem begge, bare ikke om kontakten med den andre, men jeg føler samtidig at jeg lever på en løgn. Jeg begynner å angre på at jeg nå skal flytte ut fra hennes leilighet og livet vårt sammen, og at livet mitt vil bli "grått og kjedelig" og at følelsene for henne alltid kommer til å være der. Jeg har samtidig begynt å se for meg livet med ham. Men jeg vet jo ikke om han igjen kommer til å få "kalde føtter" og dropper meg, som tidligere, og som han nå er i ferd med å droppe hun han har datet i ca. to år.

Jeg tenker at jeg ikke er emosjonelt stabil og habil nok til å ta et konkret standpunkt, og burde faktisk bare bo for meg selv og avskrive dem begge. Det virker også helt tragisk og hinsides, da hun er den jeg elsker (en følelse jeg bare har følt én gang tidligere), og han er det jeg alltid har sett etter (som jeg aldri har funnet i noen andre)!

Så, vær så snill, kjære leser: Har du noen konstruktive innspill? Klarer du på en eller annen måte å sette deg inn i min situasjon, og i så fall: Hva ville du ha gjort? På forhånd takk til dere som kommer med saklige kommentarer og innspill.

Hilsen en forvirret sjel med et "luksusproblem"(?)

[AnonymBruker]

Er hun voldelig forlater du henne, punktum. Men ikke forlat henne for ham, når du ikke vil ha ham. Forlat henne for deg selv. 

Anonymkode: 933d1...fd8

[Tvist]

Jeg tenker at du bør være singel en stund så du får litt avstand til alt. 

[AnonymBruker]

Her er det best at alle parter går hver til sitt, og starter med blanke ark i andre retninger. 

Anonymkode: 66df2...279

[AnonymBruker]

Du burde nok som de over sier, ta en timeout. Vold er ikke noe man skal involvere seg med, så det er jo ikke bra. Jeg hadde ikke gått den veien, aldri fortsatt i et slikt forhold som med henne.  ( Er selv bifil kvinne) 

Han føler du kanskje ikke det rette for, men kanskje hvis du får pauset dette litt, kanskje da vil du føle du ser klarere? Jeg mener det er stygt å gå inn i noe hvor følelsene ikke er helt der, men samtidig kan sånt bygge seg opp over tid. Man bør jo være sammen med sin beste venn, har jeg lært. 

Så kanskje du bør si fra til han at du trenger litt tid..? Så du ikke brenner den brua? 

Det er iallefall min tanke.. 

Lykke til ♥️

Anonymkode: 61e89...c89

[bondevett]

Hvis du skal ha barn med noen, så bør det være en sterk kjærlighet i bunn. Å få barn er ingen dans på roser, der krever mye av deg og partneren, og det krever et solid kjærlighetsbånd om dere skal "holde ut" alle prøvelsene ved å skulle oppdra et helt nytt menneske sammen. Jeg skal ikke gi deg råd om hvem av dem du bør velge, men gå for kjærlighet. Penger kan man skaffe seg selv. Kjærlighet som er stabil og som får deg til å føle deg bra/trygg/elsket. Det gjør deg bedre i stand til å gi det videre til et nytt lite menneske. 

 

Lykke til videre, det var en liten floke dette her. 

[bondevett]

bondevett skrev (1 minutt siden):

Hvis du skal ha barn med noen, så bør det være en sterk kjærlighet i bunn. Å få barn er ingen dans på roser, der krever mye av deg og partneren, og det krever et solid kjærlighetsbånd om dere skal "holde ut" alle prøvelsene ved å skulle oppdra et helt nytt menneske sammen. Jeg skal ikke gi deg råd om hvem av dem du bør velge, men gå for kjærlighet. Penger kan man skaffe seg selv. Kjærlighet som er stabil og som får deg til å føle deg bra/trygg/elsket. Det gjør deg bedre i stand til å gi det videre til et nytt lite menneske. 

 

Lykke til videre, det var en liten floke dette her. 

Vold er forresten selvsagt ikke noe man kan akseptere om man ønsker seg barn. Vold bør man jo aldri akseptere uansett. 

[AnonymBruker]

Var overskriften bare for å få oss til å lese, eller glemte du å ta med den utrolige biten?

Anonymkode: 87f5b...27a

[Nooni]

Jeg synes faktisk at det beste svaret på denne floken svarer du på selv. Flytt for deg selv og kom i vater før du gjør valg for fremtiden. Et godt forhold handler mer om kjærlighet som i kribling. Vi har også et grunnleggende behov for å føle oss trygge og verdsatte, og vite at vi har noen som stiller opp for oss når og hvis det blir nødvendig. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Er hun voldelig forlater du henne, punktum. Men ikke forlat henne for ham, når du ikke vil ha ham. Forlat henne for deg selv. 

Anonymkode: 933d1...fd8

Dette

Anonymkode: 96c3f...8b3

[SoWhat?]

Altså TS. Du har ikke noe "luksusproblem" Jeg har selv vært i et voldelig forhold, og jeg sier det kun fordi du skal vite at jeg mener dette godt. 

Du har dessverre derimot et stort problem. Alle de du nevner at du har datet og vært i forhold med, har sviktet deg i større og mindre grad. Selv om han du nå har gjenopptatt kontakten med ikke behandlet deg på verste måte, så fikk du aldri tillit til han igjen. Han avsluttet ikke akkurat veldig greit med deg ved å avslutt digitalt og å slette deg fra alt. Nå er han i forhold hvor han svikter henne, og tar for gitt at du tar han tilbake?? Jeg tror kanskje du kan gi litt miksere signaler.

Uansett så har du et problem med forhold. Folk behandler deg som dritt, og likevel vil du tilbake. Jeg vet jo hvordan det er, men det er en skade på deg. Som det var med meg. Ingen er i voldelige forhold og tror at det er sånn det bare er.

Det tok lang tid før jeg klarte å date normale menn. Det er skremmende hvordan en blir tiltrukket av psykopater for å bruke det ordet. Eller folk med store issues slik at de er stadig utro og voldelige. Du må innse at dette er milevis fra et "luksusproblem!"

Så du bør kutte med begge to, og lære deg å ta vare på deg selv. Lære deg hvorfor du inngår destruktive forhold, og hva mønsteret er. Du kan jo gå til samtaler hos psykolog eller noe, hvis du vil. For du virker ikke helt til å ha selvinnsikten i orden. Godt ment.

Og lykke til! 

[AnonymBruker]

Du må selvsagt forlate et voldelig forhold. Så enkelt er det. Og bland for fanden ikke barn oppi dette kaoset

Anonymkode: 8c233...51e

[RockyRose]

"Hun er det mest vidunderlige mennesket jeg har møtt, men på den andre siden er hun voldelig, overtrampende og psykisk utmattende (og til tider ustabil)" Ho er ikkje vidunderleg!
Ikkje unnskyld vald med noko, og ikkje tenk at ho har forandra seg etter bruddet, berre fordi ho no er ein betre versjon av seg sjølv og har fridd. Det varar heilt til du tek ho tilbake, og då får du kjenne på det igjen.
Du bør også ikkje gå inn i eit nytt forhold til han før du evt kjenner på dei rette kjenslene. Men du treng jo ikkje avskrive han, dersom du føler det er noko mellom dykk. Sei til han at du nettopp er kome ut av eit forhold, og treng tid. Ta deg tid, og kjenn på det å vere singel. Du har nok godt av å vere litt aleine ei stund! Men plis, kom deg ut av det valdelege forholdet! ❤️

[Teethgrinding]

Du høres jo mer lesbisk ut enn bi, om du spør meg. 

Uansett bør du legge fra deg gamle historier. Gå ut og finn noe helt nytt med blanke ark.

[Gjest Alterego666]

Bevilg deg selv to år som single, så får du bedre perspektiv på livet ditt.

[AnonymBruker]

Var det du som sendte inn melding til podkasten «Lørdagsrådet?». 
 

 

Anonymkode: 33911...c2a

[AnonymBruker]

Ilovewine skrev (5 timer siden):

r at jeg ikke er emosjonelt stabil og habil nok til å ta et konkret standpunkt, og burde faktisk bare bo for meg selv og avskrive dem begge.

Det.

(Og terapi, siden det vil ta cirka et kvarter før du har møtt neste love of your life, som tross alt bare har litt borderline og spillegjeld på en halv million).

Anonymkode: 37b05...44a

[AnonymBruker]

DHG skrev (3 timer siden):

Du høres jo mer lesbisk ut enn bi, om du spør meg. 

Uansett bør du legge fra deg gamle historier. Gå ut og finn noe helt nytt med blanke ark.

nei, hun høres bi ut

Anonymkode: 9091f...311

[The Rosestarwoman]

Ville egentlig bare si hold deg til henne, eller Bare vær singel og dropp de begge og Finn deg heller noen andre.😇

[AnonymBruker]

Neivel.

Det går helt fint du. 

Anonymkode: 57e06...954