Nanny Hjelpen

[Nellie Cortado]

I dag så jeg den norske versjonen av nanny hjelpen på tv 3.

Nanny hadde velidig mye fornuftig på hjertet og mange gode tips, blant annet det om å aktivisere barna og finne på noe sammen.

Men det var en ting jeg var litt uenig i.

Når barna fikk raserianfall p.g.a noe de ikke får eller noe de ikke kan gjøre så hadde nanny følgende råd: Vær hos barnet hele tiden, gjerne sett deg ned og vent ut raserianfallet. Dette for at barnet skulle skjønne at man forstår at de er sinte og at foreldrene likevel er glad i de.

Jeg syns det blir helt feil. Lærer ikke barnet da at deres vilje er sterkest og at det er helt greit å plage resten av familien med unødvendig hyling? Skal foreldrenes verden stoppe opp fordi barnet møter motgang?

Jeg har lært at hvis barnet får raserianfall og ikke vil gi seg så blir det "time out".

D.v.s bli satt på gangen til de slutter å hyle. Så kan man titte innom og forklare at hvis man oppfører seg fint og ikke hyler så kan man få komme inn og være sammen med de andre.

Da mener jeg ikke å stenge barnet inne noen plass men bare la de være alene litt. Og selvfølgelig når barnet "troll skriker", ikke når de har det vondt.

Da tror jeg at de bedre forstår at dårlig oppførsel ikke er akseptert.

Hva syns dere?

[Thomasine]

Men det var en ting jeg var litt uenig i.

Når barna fikk raserianfall p.g.a noe de ikke får eller noe de ikke kan gjøre så hadde nanny følgende råd: Vær hos barnet hele tiden, gjerne sett deg ned og vent ut raserianfallet. Dette for at barnet skulle skjønne at man forstår at de er sinte og at foreldrene likevel er glad i de.

Jeg syns det blir helt feil. Lærer ikke barnet da at deres vilje er sterkest og at det er helt greit å plage resten av familien med unødvendig hyling? Skal foreldrenes verden stoppe opp fordi barnet møter motgang?

Jeg har lært at hvis barnet får raserianfall og ikke vil gi seg så blir det "time out".

D.v.s bli satt på gangen til de slutter å hyle. Så kan man titte innom og forklare at hvis man oppfører seg fint og ikke hyler så kan man få komme inn og være sammen med de andre.

Da mener jeg ikke å stenge barnet inne noen plass men bare la de være alene litt. Og selvfølgelig når barnet "troll skriker", ikke når de har det vondt.

Da tror jeg at de bedre forstår at dårlig oppførsel ikke er akseptert.

Hva syns dere?

←

Vel, jeg tror begge varianter har noe for seg, jeg. Selv bruker jeg vel stort sett "time outen", men innimellom sitter jeg på gulvet/ligger i sengen med den som skriker til den har roet seg ned. Noen ganger (kommer helt ann på situasjonen/grunnen til skrikingen) tror jeg det er bedre for barnet og vite at vi er der for dem selvom de er sinte og at vi er i nærheten. (...sier ikke at vi ikke er i nærheten ved en "time out", men da ser ofte ikke barna oss...)

Litt farlig å være "pedagog" hele tiden også...

[Lillesøster]

Dette med raserianfall hos små barn kan være problematisk. Man må jo se ann situasjon til situasjon, men små barn bør få hjelp til å komme seg ut av raseriet og hjelp til å forstå raseriet. Ofte bør det møtes med varme, menneskelig kontakt og forståelse i stedet for en kald skulder. Men som sagt, det varierer fra situasjon til situasjon. Tenker jeg.

[Nellie Cortado]

Ja man må jo først prøve å roe ned barnet.

Men jeg tenker spesiellt på situasjoner hvor barnet oppfører seg helt urimelig.

Altså krever noe de vet de ikke kan få ( godteri til frokost, klatre i veggsekjonen o.l.).

Jeg vil ikke sette meg og belønne "trollskriking" med oppmerksomhet og sympati.

Nå snakker jeg selvsagt om barn som er gamle nok til å forstå, 3 år og oppover.

Men jeg syns også det er viktig å få snakket ut når gemyttene har roet seg.

Forklare at: "mamma forstår at de er sint, men at man ikke kan skrike hver gang man ikke får det som man vil. Da er det ikke noe gøy å være sammen"

Er litt vanskelig å forklare.

Livet er ikke lett, men utfordringer gjør hverdagen spennende!

[Gjest Kålungen]

Her blir begge deler brukt.

Hvis ungen har ett raserianfall pga at han er sliten/trøtt og det rett og slett har blitt for mye for han, sitter jeg rolig sammen med han til han roer seg.

Er det derimot bare trass fordi han ikke får gjøre ditt eller datt, og ikke roer seg blir det time out.

Vi setter han ikke på rommet, i gangen eller trappa, men rett og slett på en spisestue-stol i stua.

Han er i samme rom som oss, men den stolen er ikke populær

Der må han sitte til han har roet seg, fortsetter han å hyle får han sitte der, mens vi overhører han og later som ingenting.

Det tar som regel ikke mange minuttene før han er rolig.

[Gjest Gjest_Apple_*]

Svampebob! Hvordan får du barnet ditt til å sitte på stolen? Min har et fryktelig temperament og hadde hoppet ned fra stolen øyeblikkelig... Jeg har store problemer med å finne en 'straff' som virker, da han kommer inn igjen med én gang hvis jeg sender ham på gangen osv. Han er 4.

[Iskvinnen]

time out har selvflgelig noe for seg ved mange typer raserianfall, men man må først finne ut av hvorfor barnet er så sinna. Man kan ikke sette et barn som raser og raser på gangen uten å vite hvorfor. Jenta i går hadde tydelig behov for at mamma tok seg tid til å trøste og forstå. Vi så jo hvordan det virket.

[ashera]

Et alternativ til "time out" kan være såkalt "holding time" – nemlig at man holder barnet i armene til raserianfallet har gitt seg. Gårsdagens nanny praktiserte vel en modifisert utgave av dette – altså å holde seg i nærheten av barnet.

[Gjest Embla s]

Jeg syns personlig man skal være litt forsiktig med time-out. Det er et ganske kraftig virkemiddel. Tror også at barn kan kanalisere frustrasjon de kanskje ikke klarer å sette ord på for seg selv engang - over på noe litt mer håndgripelig og at sånn oppførsel dermed ofte kan være uttrykk for noe helt annet.

Jeg t r o r at barn kan bli usikre av avvisning og at det kan føre til mer "oppførsel" og at det går ann å sette seg selv utenfor/over situasjonen og være der selv om barnet slår seg vrang. Det er vel også ganske viktig at barn lærer seg at det er ok å være sint og at man ikke nødvndigvis skal straffes fordi at man er sint og frustrert? (Mener ikke at man skal gi etter. ).

Jeg så ikke nanny programmet i går, men syns det høres fornuftig ut sånn du beskriver det.

[mari]

Jeg syntes Nanny gjorde mye rart, utenatt jeg så hele programmet, så hun kan ha gjordt mye jeg ikke så...

Når et lite barn slår et litt større barn i hodet med en leke, nytter det ikke bare å si at "nei men sånn kan vi da ikke gjøre" jatting! Da må man (etter min menning), ta barnet til side, se det inn i øynene og si fra at sånn oppførsel ikke er akseptabel, gjerne med en stemme som er litt streng så barne skjønner at man mener alvor. Dette kan man gjøre selv med en unge som ikke har fylt 2, tenk hvordan det ville vært i småbarnsavdelinger rundt om i landet hvis barnehage personelle bare jatta med hver gang barna slo hverandre med leker.

Når det kommer til timeout så skjønner de det fra de er ganske små. Vi bruker også stol på stuen og min datter på snart 2 har til nå sittet der 2 ganger (på 3 mnd) og det gikk veldig greit og hun fikk forklart hvorfor og da var det greit.

Du som hadde en 4 åring som ikke ville bli på stolen; vår (snart) 4 åring er også så sånn, men vi bare setter han opp på stolen igjen og starter klokka på nytt. Hver gang en fot er nedi gulvet (han er liten på stolen...) så begynner vi på nytt. Tilslutt blir han sittende ordentlig.

[Nala]

Vi gjør som svampebol. Hvis Storesøster (3 år) får et raserianfall på bakgrunn av at hun er trøtt og sliten, hjelper det at vi sitter sammen med henne til hun roer seg igjen. Da raser hun jo ikke for å være verken slem eller vanskelig eller noe, men bare for å få ut sin frustrasjon over å være trøtt og sliten. Da virker det for meg slemt å gi timeout.

Er hun derimot slem eller gjør noe hun vet er fryktelig galt, gir vi timeout. Men først etter advarsler. Som Embla sier, timeout er et sterkt virkemiddel, så vi bruker det ikke så ofte.

[Iskvinnen]

Enig med Embla i at man bør være forsiktig med time out bruken. Jeg synes absolutt ikke det ville vært noen god løsning hos den lille jenta i går. Hun var jo helt tydelig fortvilet fordi mamma ignorerte henne. Når et barn får lite kontakt på en positiv måte er det vel naturlig at de blir frustrerte, når mor ignorerer denne frustrasjonen blir jo vondt verre. Skulle hun bli plasert på en stol i tillegg, tror jeg ikke dette ville hjulpet.

Nanny gikk inn og fikk en passiv familie i aktivitet. Det var jo det som var hovedproblemet. De var aldri ute og foreldrene aktiviserte barna lite. De fløy kun rundt å sa nei nei nei.

[Gjest Gjest]

Her blir begge deler brukt.

Hvis ungen har ett raserianfall pga at han er sliten/trøtt og det rett og slett har blitt for mye for han, sitter jeg rolig sammen med han til han roer seg.

Er det derimot bare trass fordi han ikke får gjøre ditt eller datt, og ikke roer seg blir det time out.

Vi setter han ikke på rommet, i gangen eller trappa, men rett og slett på en spisestue-stol i stua.

Han er i samme rom som oss, men den stolen er ikke populær 

Der må han sitte til han har roet seg, fortsetter han å hyle får han sitte der, mens vi overhører han og later som ingenting.

Det tar som regel ikke mange minuttene før han er rolig.

←

Veldig enig med deg.

Jeg mener altså at man skal bruke time out når barnet raser unødvendig.

Ellers synes jeg nanny var flink.

Men man skulle da ikke tro at det skulle være nødvendig å fortelle foreldre at små barn må aktiviseres.

Trodde alle visste det. Selvfølgelig er det ikke like lett å finne tid til det bestandig, men alikavel!

[Nellie Cortado]

Siste der var meg! Glemte å logge inn.

[Gjest Kålungen]

Svampebob! Hvordan får du barnet ditt til å sitte på stolen? Min har et fryktelig temperament og hadde hoppet ned fra stolen øyeblikkelig... Jeg har store problemer med å finne en 'straff' som virker, da han kommer inn igjen med én gang hvis jeg sender ham på gangen osv. Han er 4.

←

Vi gjør også som mari skriver. De første gangene hoppet han ned igjen, men vi satt han konsekvent tilbake, og sa at han skal sitte der til han har roet seg ned.

At det ikke hjelper å gå ned, for da tar det bare lenger tid før han er "ferdig"

Nå sitter han der til han er rolig, liker det ikke og slår gjerne litt i veggen for å vise sin misnøye, men roer seg fort.

Det er ikke ofte vi bruker stolen lenger.

[Gjest cecilies]

ER veldig enig med trådstarter..synes det hun kommer med er veldig fornuftig...noen råd til meg med eldre barn..10 år gammel gutt som konstant har rett i alt han sier,samt ALDRI begynner en krangel(hans ord)...veldig frustrerende.

[Varja]

Jeg husker faktisk fra min egen barndom at jeg var oppriktig lei meg i butikken engang fordi jeg ikke fikk et eller annet som jeg hadde lyst på. Foreldrene mine trodde at jeg skrek fordi jeg ville ha vilja mi, så de bare tok meg i hånden og dro meg hylende ut av butikken. Fikk ikke noe sympati der nei. Er vel et ganske vanelig scenario som de fleste barn og foreldre opplever av og til. Tror jeg vil gjøre det litt annerledes selv.

Nå kommer jeg ikke til å gi datteren min ting i butikken fordi hun skriker selvfølgelig, men det skader ikke å prøve å forstå at barnet faktisk gråter fordi det er lei seg. Kanskje det var det nannyen prøvde å formidle? Dattern skrek fordi hun var frustrert over ting hun ikke forstod for eksempel (at hun plutselig skulle ha på seg kjole). Da hjelper det kanskje bedre med forståelse til hun har roet seg.

Endret 17. august 2005 av Varja