Igangsettelse eller keisersnitt

[AnonymBruker]

Forige fødsel fødte jeg en baby på nesten 5 kg, revnet mye og har nå fått velge om jeg vil igangsettes i uke 37/38 eller få keisersnitt.

 

Er det noen som kan fortelle om sin erfaring?

Anonymkode: 224f0...ce6

[AnonymBruker]

Jeg ble igangsatt med nr 2 og hadde en fin fødselsopplevelse. Gikk fort fra jeg ble satt i gang, til fødselen startet.

Måtte ha keisersnitt med nr 4. De kaller det hastesnitt, men jeg fikk beskjed om at det kunne bli tilfelle et halvt døgn i forveien. Jeg syntes det var helt forferdelig, følte jeg ikke hadde noe kontroll. Ble utrolig kvalm mens jeg lå på operasjonsbordet og var livredd for å kaste opp. Det var veldig ekkelt da de begynte å skulle dra ut ungen, følte de holdt på helt oppunder ribbeina, noe de helt sikkert ikke gjorde. Forferdelig å ikke kunne ha barnet hos seg i tiden etterpå. Og dagene etterpå var veldig smertefulle. Klarte nesten ikke å komme meg opp av senga selv. Nå er jeg ferdig med barn, men hadde aldri tatt keisersnitt frivillig igjen.  Derimot er det mange som synes keisersnitt er å foretrekke. Så du må nesten kjenne på det selv. Er frykten for en ny fødsel stor, og du går å bekymrer deg, så kan det hende et keisersnitt vil oppleves bedre for deg.

Anonymkode: 40837...970

[myMa]

Ble igangsatt og endte opp med keisersnitt. Selve igangsettelse var egentlig bare kjedelig (for det tok mange døgn) men ikke noe ille ellers. Selv fikk jeg ikke rier før de tok vannet og ga meg drypp. Da kom stormrier for fullt. Fikk beskjed på forhånd at det var lurt å ta en epidural nettopp på grunn av dette. Så endte opp med epidural etterhvert. 

Baby kom aldri langt nok ned så etter timesvis med full åpning og nedpress så ble det akutt keisersnitt midt på natta. Jeg var knust, det var jo ikke dette jeg hadde sett for meg. Operasjonen gikk greit, men det var ekkelt å få spinalbedøvelse og bli lam i beina. Også ekkelt når de dro ut baby som beskrevet over her. Dagen etter var helt katastrofe. Sengeliggende, helt syke smerte og kom ikke ordentlig i gang med ammingen. Heldigvis fikk samboer være hos meg døgnet rundt (noe som naturligvis blir litt annerledes nå). 

Smertene ga seg etter noen dager så sånn sett var det greit. Slet litt psykisk i ett par uker, var skuffet og følte meg mislykket. Det blir nok annerledes med et planlagt KS. 

Jeg har aldri prøvd å føde vaginalt så har ikke noe å sammenligne med, Men ville aldri valgt et nytt keisersnitt. 

Endret 28. januar 2021 av myMa

[AnonymBruker]

Jeg har ikke blitt igangsatt, men hadde en fødsel som endte i hastekeisersnitt. Jeg ville valgt å bli igangsatt. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på et planlagt keisersnitt og et hastekeisersnitt som tas under kontrollerte former. Hvis det allerede er komplikasjoner inne i bildet, følger de så godt med at et eventuelt hastekeisersnitt sannsynligvis blir utført lenge før dere er i fare og uten at de stresser så mye. Jeg hadde som sagt hastekeisersnitt, av den typen hvor jeg ble overvåket og babyen ble tatt ut fordi det etter all sannsynlighet ville bli kritisk lenger frem i tid, selv om det ikke var kritisk på daværende tidspunkt. Ungen var ute en halvtime etter at avgjørelsen om keisersnitt ble tatt. Etterpå tok de seg god tid med å sy, og arret mitt er veldig pent til å være ks-arr.

Det er mye negativt med keisersnitt, så jeg ville absolutt gitt igangsettelse en sjanse, men forberede meg på at det kanskje blir keisersnitt underveis. 

Anonymkode: c98d6...99e