Dumpet, koronatid og nesten ingen venner

[AnonymBruker]

Hei. Jeg aner virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg datet ei i 4 måneder. Rakk å bli stormforelsket i henne. Hun har hele veien følt på usikkerhet over hva hun føler, mens for meg har det føltes riktig. Vi hadde det helt fantastisk den siste uken og det var hun enig om, men når jeg i går forsøkte å pushe på å bli "offisielt" kjærester så dumpet hun meg. Det kom for meg som lyn fra klar himmel. Hun følte hun burde føle mer, selv om hun aldri har hatt kjæreste eller følelser for noen. At hun ikke så for seg en fremtid med meg, at vi var for ulike, at jeg ikke ville passe inn i familien hennes og vennegjengen hennes, selv om vi alltid hadde det topp når vi var sammen. Hun ramset også opp mye annet forskjellig, og det gjør skikkelig vondt å tenke på. Koronaen har vært vanskelig, og jeg har vært sårbar. Jeg har isolert meg og ikke hatt noen å henge med siden jeg er i ny by, hun har vært nokså sosial og har stort nettverk etter å ha bodd her i flere år. For meg var hun alt jeg så etter; ei jordnær, intelligent og pen jente med stor kjærlighet for både familie og dyr.  Vi hadde våre ulikheter, men jeg valgte å fokusere på det vi hadde til felles. Det gjorde dessverre ikke hun, og hun var så lei seg for at hun ikke kunne gi meg det jeg ville ha.

Nå sitter jeg her da. Flyttet til byen her i august. Datet henne siden september. Har knapt vært i byen her uten henne. Forbinder alt rundtomkring i byen med henne. Savner henne så inderlig. På grunn av korona så har jeg ikke fått mulighet til å stifte et sosialt nettverk. Jeg har noe familie i andre byer som jeg snakker litt med og kanskje drar for å besøke, men ellers er jeg mutters alene. Jeg forsøker å gå tur, men med en gang jeg kommer inn døren hjemme igjen så er det som om jeg blir dolket i hjertet. Tenker på at hun for 2 dager siden lå i sengen min og krøp helt inntil meg og smilte, og alt var tipp topp. Nå får jeg ikke sove, og det eneste jeg har lyst til er å være med henne. Tanken på henne med andre gutter er noe av det verste jeg kan forestille meg.

Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal få det bedre igjen. Det er kort tid etter "bruddet", men uten støttespillere og ting som skjer i livet mitt så vet jeg virkelig ikke hvordan jeg skal få ting til å gå rundt. Distraksjoner og gode relasjoner med venner og familie er jo det som er aller mest verdt i slike situasjoner, men det er det lite av når man er i ny by med hjemmekontor, ingen fritidsaktiviteter hvor man møter folk og koronastengt rundt enhver sving.

Noen som har noen tips til meg? Eneste jeg vet er å kontakte legen for henvisning til psykolog (har slitt også før dette bruddet), men regner med mange måneders ventetid... Takker for alle svar. Er rådvill.

Anonymkode: c0b52...bdb

[AnonymBruker]

De sier at den beste kuren for knust hjerte er å få et kjæledyr.

Anonymkode: 7d844...934

[exictence]

Ønsk henne alt det beste. Du unner henne det beste, og er der vis hun trenger å få støtte eller lufte seg. Ikke krev noe, eller spør om noe bekreftelse på deg selv. Gi.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

De sier at den beste kuren for knust hjerte er å få et kjæledyr.

Anonymkode: 7d844...934

Tenker veldig på å få meg hund. Ser for meg det kan være en god følelse å ha en hund å ta vare på, men er redd at hunden blir for mye alene.

Anonymkode: c0b52...bdb

[AnonymBruker]

25 minutter siden, exictence said:

Ønsk henne alt det beste. Du unner henne det beste, og er der vis hun trenger å få støtte eller lufte seg. Ikke krev noe, eller spør om noe bekreftelse på deg selv. Gi.

Akkurat det jeg har gjort hele tiden mens vi har datet. Når jeg til slutt ville faktisk få bekreftet at vi er kjærester og ikke lenger "ga" men heller "tok", så ville hun ikke mer. Føles så utrulig bortkastet, angrer på at jeg ikke ventet lenger med å spørre, men er nok for det beste.

Og for bruddet så har jeg også vært vennlig hele veien. Håper hun finner en som passer bedre og blir lykkelig, og det har hun også sagt til meg. Men jeg trenger også bekreftelse, å gi hele tiden og aldri få noe tilbake, det er selvutslettende. Nå blir det dog ikke mer bekreftelse, siden det er over.

Anonymkode: c0b52...bdb

[Kvinne87Rogaland]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenker veldig på å få meg hund. Ser for meg det kan være en god følelse å ha en hund å ta vare på, men er redd at hunden blir for mye alene.

Anonymkode: c0b52...bdb

Ikke få deg hund!! Da blir du enda mer isolert. Snakker av erfaring. 

Du kan ikke finne på ting etter skole/jobb fordi du må hjem til hunden. Du kan ikke være med på helgeturer eller spontane ting på grunn av hunden. Det blir vanskelig å få venner og etablere sosiale forhold når det er en hjemme du hele tiden må prioritere! Og i tillegg må du trene den og disiplinere den - mange unghunder kan være lite alene hjemme - da ødelegger de masse ting og til og med gulv/vegger i frustrasjon.

Begynn heller på frutidsaktiviteter for å få venner! Klatring, turlag, Røde Kors osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker veldig på å få meg hund. Ser for meg det kan være en god følelse å ha en hund å ta vare på, men er redd at hunden blir for mye alene.

Anonymkode: c0b52...bdb

Hvis en hund er for mye å ta vare på alene, så er du ikke klar for forhold.

Det skinner uansett tydelig gjennom at du var veldig avhengig av denne dama, og det liker ikke damer.

Fokuser på å bli selvgående og selvstendig før du satser på å finne dame.  

Anonymkode: cac0d...145

[exictence]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Akkurat det jeg har gjort hele tiden mens vi har datet.

Så fint av deg. Følte du hun gav igjen det du sa?

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Når jeg til slutt ville faktisk få bekreftet at vi er kjærester og ikke lenger "ga" men heller "tok", så ville hun ikke mer. Føles så utrulig bortkastet, angrer på at jeg ikke ventet lenger med å spørre, men er nok for det beste.

Du skurrer for meg når du sier at det var bortkastet. Det er da aldri bortkastet å gi av kjærlighet, uansett. Selv om du ikke får noe tilbake, så er det ikke bortkastet å gi.

Hadde jeg følt at min date hadde blitt "sur"/følt det bortkastet at ha  hadde gitt kjærlighet, så hadde jeg følt at du var noe å samle på. Det er da ikke mitt ansvar om du vil gi. Det er en glede å gi.

Jeg synes ikke du skal forlange ekreftele på at dere er kjærester. Hadde du vært sikker på det, så hadde du ikke spurt. Hun likte deg sikkert, men ville se det an.

Jeg føler sterkt for en nå. Jeg tror dessverre ikke han er like interessert som jeg. Men det må da han selvfølgelig ha sin fulle rett til å føle. Jeg må bestemme meg om jeg vil møte ham i så sakte tempo som han vil, eller om han i det hele tatt vil en gang, eller jeg må velge om jeg bare vil gå min vei og la ham være. 

Hvis du klandrer henne, blir det jo helt feil. Da vil det vel egentlig si at du ikke vil ha henne. Du vil jo ikke ha en du beskylder. Da er det ikke kjærlighet du viser i hvert fall.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og for bruddet så har jeg også vært vennlig hele veien. Håper hun finner en som passer bedre og blir lykkelig, og det har hun også sagt til meg. Men jeg trenger også bekreftelse, å gi hele tiden og aldri få noe tilbake, det er selvutslettende. Nå blir det dog ikke mer bekreftelse, siden det er over.

Anonymkode: c0b52...bdb

Finne at du har vært vennlig hele veien. For all del ikke se på det som bortkastet da. Du kan ikke få bekreftelse fra en som ikke føler det, vel. Men at hun var med deg så lenge, ta det som et tegn på at hun likte deg der og da. Vær takknemlig for det. Det tenker jeg, at eg er takknemlig for det jeg fikk oppleve med ham så lenge det varte, selv om det nok var meg som følte sterkest.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tenker veldig på å få meg hund. Ser for meg det kan være en god følelse å ha en hund å ta vare på, men er redd at hunden blir for mye alene.

Anonymkode: c0b52...bdb

Når du ikke har særlig med venner og har hjemmekontor, er det perfekt tid til å få en valp. Du har masse tid til å ta deg av den og trene den opp. Når sommeren kommer kan dere dra på turer sammen. 

Eller du kan gjøre som meg og få en katt. Da er det mye selskap inne. 

Anonymkode: 7d844...934

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis en hund er for mye å ta vare på alene, så er du ikke klar for forhold.

Det skinner uansett tydelig gjennom at du var veldig avhengig av denne dama, og det liker ikke damer.

Fokuser på å bli selvgående og selvstendig før du satser på å finne dame.  

Anonymkode: cac0d...145

Var veldig avhengig av henne, ja. Tenkte over flere ganger at jeg er altfor knyttet til henne, når hun er så lite knyttet til meg. Har følt på at, det å se henne og hennes fantastiske liv, har gjort at jeg innser hvor lite fantastisk og egentlig veldig kjedelig mitt liv er. Jeg lengter etter det hun har, det jeg aldri har hatt, og jeg følte på en måte at ved å være med henne så kunne jeg få det? Mye venner, nært forhold til familie, spennende ting som skjer hele tiden, folk som bryr seg om deg... Jeg har lite av de greiene der, og det å være med henne har gjort at jeg innser hvor mangelfullt liv jeg har, og hvor mye jeg har lyst på et annet liv.

Heldigvis finnes det psykologer som kan hjelpe. Psykologhjelp er plan nr 1 nå.

Anonymkode: c0b52...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var veldig avhengig av henne, ja. Tenkte over flere ganger at jeg er altfor knyttet til henne, når hun er så lite knyttet til meg. Har følt på at, det å se henne og hennes fantastiske liv, har gjort at jeg innser hvor lite fantastisk og egentlig veldig kjedelig mitt liv er. Jeg lengter etter det hun har, det jeg aldri har hatt, og jeg følte på en måte at ved å være med henne så kunne jeg få det? Mye venner, nært forhold til familie, spennende ting som skjer hele tiden, folk som bryr seg om deg... Jeg har lite av de greiene der, og det å være med henne har gjort at jeg innser hvor mangelfullt liv jeg har, og hvor mye jeg har lyst på et annet liv.

Heldigvis finnes det psykologer som kan hjelpe. Psykologhjelp er plan nr 1 nå.

Anonymkode: c0b52...bdb

Tenker nok at psykolog kan hjelpe ja  

Har selv datet en del menn som ‘vil ha mitt liv’, og da føler jeg meg nokså spist opp. Et forhold skal være 50/50, det kan ikke være 80/20 eller 90/10 eller 70/30. Begge må kunne tilby noe, ikke bare den ene. 

Anonymkode: cac0d...145

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Tenker nok at psykolog kan hjelpe ja  

Har selv datet en del menn som ‘vil ha mitt liv’, og da føler jeg meg nokså spist opp. Et forhold skal være 50/50, det kan ikke være 80/20 eller 90/10 eller 70/30. Begge må kunne tilby noe, ikke bare den ene. 

Anonymkode: cac0d...145

Har jo sagt til henne at hun har møtt meg på mitt aller svakeste, i ny by uten sosialt nettverk og covid + hjemmekontor. Ikke et lett sted å være om man vil holde seg sterk og være uavhengig. Så jeg liker å skylde på eksterne faktorer for at det ikke ble oss. Samtidig så har jeg en tendens til å bli klengete på de jeg liker godt. Tenker det er naturlig, men er ALLTID de jeg ikke liker som faller for meg, og det tror jeg er rett og slett fordi jeg er så mye mindre tilgjengelig når jeg ikke har falt hardt, eller at jeg bare virker mye mer tilfreds med meg og mitt når jeg ikke er forelsket. Vet ikke om det er bare slik jeg er, at jeg blir veldig investert i noen veldig fort, eller om det er noe jeg burde få hjelp med. Er sikkert uansett lurt å lære seg å holde igjen selv når man har lyst å spise opp personen. Føler jo jeg spiste opp henne jeg holdte på med nå, ble vel sikkert 80/20, men trodde det gikk greit for hun føltes unik. Er nok bare forelskelsen som gjorde at hun føltes unik, at hun ikke "er som alle andre". Må snart lære meg å stole på statistikken/klassisk lærdom på hva damer liker (dvs det litt uoppnåelige, litt utilgjengelige), og faktisk holde meg til det når jeg blir forelsket...

Anonymkode: c0b52...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har jo sagt til henne at hun har møtt meg på mitt aller svakeste, i ny by uten sosialt nettverk og covid + hjemmekontor. Ikke et lett sted å være om man vil holde seg sterk og være uavhengig. Så jeg liker å skylde på eksterne faktorer for at det ikke ble oss. Samtidig så har jeg en tendens til å bli klengete på de jeg liker godt. Tenker det er naturlig, men er ALLTID de jeg ikke liker som faller for meg, og det tror jeg er rett og slett fordi jeg er så mye mindre tilgjengelig når jeg ikke har falt hardt, eller at jeg bare virker mye mer tilfreds med meg og mitt når jeg ikke er forelsket. Vet ikke om det er bare slik jeg er, at jeg blir veldig investert i noen veldig fort, eller om det er noe jeg burde få hjelp med. Er sikkert uansett lurt å lære seg å holde igjen selv når man har lyst å spise opp personen. Føler jo jeg spiste opp henne jeg holdte på med nå, ble vel sikkert 80/20, men trodde det gikk greit for hun føltes unik. Er nok bare forelskelsen som gjorde at hun føltes unik, at hun ikke "er som alle andre". Må snart lære meg å stole på statistikken/klassisk lærdom på hva damer liker (dvs det litt uoppnåelige, litt utilgjengelige), og faktisk holde meg til det når jeg blir forelsket...

Anonymkode: c0b52...bdb

Det er veldig vanlig at menn blir slik som du, når de blir forelsket. Kvinner også altså.

Men det kan lett føles som en byrde, i stedet for å føles unikt. Det er nok samme grunn til at du ikke liker de som faller hardt for deg.

Man faller ofte hardest for de som ikke er tilgjengelig hele tiden. 

Anonymkode: cac0d...145

[Marlena]

Kjære deg, jeg har det på nesten lik måte mtp kjærlighetssorgen din . Jeg har datet en flott mann i 8 mnd som jeg følte var den personen  jeg ikke kan leve uten . Vi har hatt det helt fantastisk sammen og jeg elsker han høyt . Vi har kun hatt det flott og koselig sammen . Snakket samme kjærlighetsspråk og vært gode med hverandre . Jeg ble en person jeg likte godt sammen med han, og det er vondt nå når han ikke vil bli værende i forholdet . Han vet ikke hvorfor, føler seg usikker . Men kan ikke sette fingeren på noe konkret. Så vanskelig for meg . Og jeg føler meg som slått i bakken, vondt for å puste og sliter med rett og slett å komme meg gjennom dagen, jeg griner plutselig og vil egentlig bare forsvinne . Føler meg alene, ensom og tom selv om jeg egentlig har mange rundt meg . Men orker liksom ingen - bare han . Føler jeg faktisk aldri kommer til å komme over han. Jeg begynner å bli gammel så ting er ikke så enkelt og lett lengre . Du høres ung ut så det er en stor fordel . Men vi er flere i samme båt - det kan jo hjelpe å høre ...

[AnonymBruker]

Forstår godt at du har veldig kjærlighetssorg nå. Fokusér på å finne gleder og positive ting. Ta opp kontakten med gamle venner. Gjør ting du synes er gøy. Meld deg inn i sosiale grupper på Facebook, eller bli med i en hobbyforening. Kjøp deg noen planter. Bruk tid på å lage god mat. Gjør ting som føles godt. Det blir bedre. Klem

Anonymkode: 9450c...76b

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har jo sagt til henne at hun har møtt meg på mitt aller svakeste, i ny by uten sosialt nettverk og covid + hjemmekontor. Ikke et lett sted å være om man vil holde seg sterk og være uavhengig. Så jeg liker å skylde på eksterne faktorer for at det ikke ble oss. Samtidig så har jeg en tendens til å bli klengete på de jeg liker godt. Tenker det er naturlig, men er ALLTID de jeg ikke liker som faller for meg, og det tror jeg er rett og slett fordi jeg er så mye mindre tilgjengelig når jeg ikke har falt hardt, eller at jeg bare virker mye mer tilfreds med meg og mitt når jeg ikke er forelsket. Vet ikke om det er bare slik jeg er, at jeg blir veldig investert i noen veldig fort, eller om det er noe jeg burde få hjelp med. Er sikkert uansett lurt å lære seg å holde igjen selv når man har lyst å spise opp personen. Føler jo jeg spiste opp henne jeg holdte på med nå, ble vel sikkert 80/20, men trodde det gikk greit for hun føltes unik. Er nok bare forelskelsen som gjorde at hun føltes unik, at hun ikke "er som alle andre". Må snart lære meg å stole på statistikken/klassisk lærdom på hva damer liker (dvs det litt uoppnåelige, litt utilgjengelige), og faktisk holde meg til det når jeg blir forelsket...

Anonymkode: c0b52...bdb

Det er nok litt begge deler. 

Du må finne mer ut av ditt liv.

Og så må du prøve å finne ei flott dame som liker deg som du er, med styrker og skavanker.