Lurt av utro samboer til å kjøpe leilighet

[Sienna1]

Hei! 
Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Langt innlegg, beklager det! 
Har vært sammen med kjæresten i noen år, i juni 2020 kjøpte vi leilighet sammen etter mye om og men. Vi bodde tidligere i forskjellige bydeler men grunnet hans ønske om at barnet hans (50%)skal kunne gå til skolen, falt valget på hans hjemplass. Dette var jeg ikke helt med på, da mitt barn (100%) hadde sin krets i en annen bydel. 
Min logistikk hverdag som alene mamma gikk opp i opp da jobb, hjem og barnehage lå 5 min unna hverandre. Nå har jeg en time reisevei hver vei. Men kjærligheten vant, og jeg valgte å etterkomme hans ønske mot at vi flytter til min bydel etter 3-5 år. 
Så smalt bomben 2 uker før vi skulle flytte inn. Han hadde vært utro, ligget med en annen dame uka før 1 årsdagen vår. 2 gater unna her vi bor nå. Jeg fikk vite det da jeg lenge har følt at det skjedde noe den kvelden men han har avvist det, helt til han knakk og fortalte sannheten. 

Jeg føler meg så lurt, svikta og dolket i ryggen. Hvordan kan man la en annen person oppgi sin hjemplass, levemåte, ja alt og ikke fortelle at man har vært utro? Jeg har tatt barnet mitt bort fra sin hjemplass. Dette er to veldig forskjellige bydeler. Jeg ønsker ikke å bo her lengre, alt er vondt og minner meg om sviket. Vi skulle jo sitte sammen på verandaen vår i sommer og ta en øl og si; tenk at vi er samboere nå! 
Jeg har vært så lei meg, trist og ikke minst forbanna siden sommer da vi flyttet inn (hva skulle jeg gjøre, barnet mitt hadde fått skoleplass og AKS, leiligheten var sagt opp osv?) 

Jeg ordnet familievern kontor men timene blir ofte avlyst grunner sykdom der. Ellers føler jeg vi ikle kommer videre der. 

Jeg har sagt at jeg ønsker å flytte herfra, og hjem til min bydel men samboer nekter å bli med. Barnet hans må kunne gå til skolen. 

Jeg føler min verdi som kjæreste og menneske har sunket til bunn. Ingenting trumfer gjennom. At jeg ikke har det bra, at jeg må risikere å møte den damen hver dag til/fra jobb, bo to gater unna er vondt. Jeg føler meg så dum og lurt! 
Har foreslått å kjøpe bil for å kjøre hans barn til/fra skole, kjøpe leilighet i min bydel og evt leie i hans bydel annen hver uke han har barnet sitt. Men nei. 
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. føler jeg mister meg selv hver dag mer og mer og kjenner veldig mye på at han ikke er villig til å oppgi det samme som jeg oppgav for han. Det var tross alt han som var utro og holdt det skjult til ETTER leilighet kjøp.
Skal jeg gi opp, komme meg ut og starte mitt og barnet mitt sitt liv? Og innse at han ikke var drømme mannen? Jeg er så veldig glad i denne mannen dessverre 😞
 

Hilsen trist jente. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sienna1 said:

Hei! 
Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Langt innlegg, beklager det! 
Har vært sammen med kjæresten i noen år, i juni 2020 kjøpte vi leilighet sammen etter mye om og men. Vi bodde tidligere i forskjellige bydeler men grunnet hans ønske om at barnet hans (50%)skal kunne gå til skolen, falt valget på hans hjemplass. Dette var jeg ikke helt med på, da mitt barn (100%) hadde sin krets i en annen bydel. 
Min logistikk hverdag som alene mamma gikk opp i opp da jobb, hjem og barnehage lå 5 min unna hverandre. Nå har jeg en time reisevei hver vei. Men kjærligheten vant, og jeg valgte å etterkomme hans ønske mot at vi flytter til min bydel etter 3-5 år. 
Så smalt bomben 2 uker før vi skulle flytte inn. Han hadde vært utro, ligget med en annen dame uka før 1 årsdagen vår. 2 gater unna her vi bor nå. Jeg fikk vite det da jeg lenge har følt at det skjedde noe den kvelden men han har avvist det, helt til han knakk og fortalte sannheten. 

Jeg føler meg så lurt, svikta og dolket i ryggen. Hvordan kan man la en annen person oppgi sin hjemplass, levemåte, ja alt og ikke fortelle at man har vært utro? Jeg har tatt barnet mitt bort fra sin hjemplass. Dette er to veldig forskjellige bydeler. Jeg ønsker ikke å bo her lengre, alt er vondt og minner meg om sviket. Vi skulle jo sitte sammen på verandaen vår i sommer og ta en øl og si; tenk at vi er samboere nå! 
Jeg har vært så lei meg, trist og ikke minst forbanna siden sommer da vi flyttet inn (hva skulle jeg gjøre, barnet mitt hadde fått skoleplass og AKS, leiligheten var sagt opp osv?) 

Jeg ordnet familievern kontor men timene blir ofte avlyst grunner sykdom der. Ellers føler jeg vi ikle kommer videre der. 

Jeg har sagt at jeg ønsker å flytte herfra, og hjem til min bydel men samboer nekter å bli med. Barnet hans må kunne gå til skolen. 

Jeg føler min verdi som kjæreste og menneske har sunket til bunn. Ingenting trumfer gjennom. At jeg ikke har det bra, at jeg må risikere å møte den damen hver dag til/fra jobb, bo to gater unna er vondt. Jeg føler meg så dum og lurt! 
Har foreslått å kjøpe bil for å kjøre hans barn til/fra skole, kjøpe leilighet i min bydel og evt leie i hans bydel annen hver uke han har barnet sitt. Men nei. 
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. føler jeg mister meg selv hver dag mer og mer og kjenner veldig mye på at han ikke er villig til å oppgi det samme som jeg oppgav for han. Det var tross alt han som var utro og holdt det skjult til ETTER leilighet kjøp.
Skal jeg gi opp, komme meg ut og starte mitt og barnet mitt sitt liv? Og innse at han ikke var drømme mannen? Jeg er så veldig glad i denne mannen dessverre 😞
 

Hilsen trist jente. 

Uff..klem!

hadde reist paa flekken.

Anonymkode: 963e2...faf

[got2go]

Dump drittsekken, selg, flytt tilbake. 

[AnonymBruker]

Slutt å ofre mer i dette forholdet. 

Selg leiligheten, flytt tilbake. 

Om du får ny kjæreste, må du ikke flytte igjen da. 

Anonymkode: 45bc1...b8c

[AnonymBruker]

Ikke drømmemannen. 

Du fortjener bedre. 

Anonymkode: acd15...0ff

[AnonymBruker]

Hva gjør du med han fortsatt??? Hallo! Han var utro! Gjør det slutt og flytt tilbake til din bydel! 
Ta ansvar for ditt eget (og dine barns) liv, kvinne! 💪🏼👊🏼

Anonymkode: de935...e59

[AnonymBruker]

1. du flytter

2. Du lover deg selv at du aldri før skal sette en mann foran ditt barn, for det er nettopp det du har gjort nå. Du sier mannen lovte deg å flytte tilbake til din bydel om noen år, hvordan tror du det hadde vært for ditt bar? Enda en flytting og skolebytte? Her har du handlet egoistisk og satt en mann foran ditt barn. En mann som viser seg å være enda mer egoistisk enn deg både på grunn av utroskap og fordi han får deg til å ofre alt (eget barn, reisevei til jobb) for ham.

 

når du nå flytter må du snakke med ditt barn. Vil barnet fortsette å gå på nåværende skole eller flytte tilbake til annen skole. Du burde absolutt ikke bosette deg et sted der han må begynne på en ny og ukjent skole. Nå skal du la ditt barns ønsker veie tyngst og ikke din samboer. 

Anonymkode: fcd91...338

[AnonymBruker]

Slutt å jobbe for det forholdet og dra hjem dit du føler deg hjemme! Altså hva faen du tilbyr å kjøpe bil for å kjøre ungen hans og blabla, faen gjør du det for, hvorfor ligger ikke han og tigger om din tilgivelse her?! Selg flytt glem ham. Klem.

Anonymkode: a1b9d...2cd

[AnonymBruker]

Det er noe med måten du beskriver ting på..

Stemmer noe av dette her med mannen din?

 

Anonymkode: a1b9d...2cd

[AnonymBruker]

Sienna1 skrev (1 time siden):

mitt barn

Du har barn du må tenke på, du kan ikke bare tenke på deg selv her.

Flytt, og hold deg unna menn til barnet ditt er stort. Ikke dra med deg barnet i dramaet mellom voksne. 

Anonymkode: 7a23f...126

[Sienna1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt å ofre mer i dette forholdet. 

Selg leiligheten, flytt tilbake. 

Om du får ny kjæreste, må du ikke flytte igjen da. 

Anonymkode: 45bc1...b8c

Om jeg flytter tilbake til min plass - blir jeg der. Det skal være sikkert og visst. 

[Enmanelskeråhate]

Sienna1 skrev (6 minutter siden):

Om jeg flytter tilbake til min plass - blir jeg der. Det skal være sikkert og visst. 

Hvorfor i all verden vurderer du å ta med idioten?

[Sienna1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør du med han fortsatt??? Hallo! Han var utro! Gjør det slutt og flytt tilbake til din bydel! 
Ta ansvar for ditt eget (og dine barns) liv, kvinne! 💪🏼👊🏼

Anonymkode: de935...e59

Det er akkurat dette jeg jobber med, det er komplisert når det er barn i bildet. (Nei ikke felles) Hadde jeg vært alene, hadde saken vært enklere. 

[AnonymBruker]

Du skal selge deg ut og flytte med barnet ditt.

Anonymkode: abb1b...129

[Sienna1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. du flytter

2. Du lover deg selv at du aldri før skal sette en mann foran ditt barn, for det er nettopp det du har gjort nå. Du sier mannen lovte deg å flytte tilbake til din bydel om noen år, hvordan tror du det hadde vært for ditt bar? Enda en flytting og skolebytte? Her har du handlet egoistisk og satt en mann foran ditt barn. En mann som viser seg å være enda mer egoistisk enn deg både på grunn av utroskap og fordi han får deg til å ofre alt (eget barn, reisevei til jobb) for ham.

 

når du nå flytter må du snakke med ditt barn. Vil barnet fortsette å gå på nåværende skole eller flytte tilbake til annen skole. Du burde absolutt ikke bosette deg et sted der han må begynne på en ny og ukjent skole. Nå skal du la ditt barns ønsker veie tyngst og ikke din samboer. 

Anonymkode: fcd91...338

Hei! Du traff spikeren på hodet med dette innlegget. Jeg føler meg som idiot som har dratt med meg ungen inn i dette. Mitt barn er glad i denne mannen da pappaen er helt fraværende. Mannen har vært i livet hans siden han gikk med bleier. Jeg veide veldig for og imot da valget ble flytting til mannens hjemplass. Han kunne tilby det nærmeste jeg kunne komme å leve et relativt vanlig familieliv og økonomisk trygghet (det er ikke det viktigste såklart) Mitt barn savner det andre barnet når det er på mammauke. Men jo, jeg har vært egoistisk og faktisk satt mannen fremfor mitt barn. Og det er derfor jeg også kan forstå at mannen ikke ønsker å flytte til min hjemplass grunnet sitt barn. 
Barnet mitt har enda nettverk på min hjemplass heldigvis som jeg prøver å opprettholde til tross korona. MEN , dette er også det som gjør meg usikker! Burde jeg bite tennene sammen og akseptere alt dette vonde for at mitt barn skal ha et tilnærmet vanlig familie liv? 

[Sienna1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt å jobbe for det forholdet og dra hjem dit du føler deg hjemme! Altså hva faen du tilbyr å kjøpe bil for å kjøre ungen hans og blabla, faen gjør du det for, hvorfor ligger ikke han og tigger om din tilgivelse her?! Selg flytt glem ham. Klem.

Anonymkode: a1b9d...2cd

Mannen er helt fantastisk ellers. Har aldri opplevd å være så glad i en partner. Han har fått meg til å vokse personlig og dratt meg opp som menneske. Men nei, han ligger ikke å tigger om tilgivelse. Det føles litt som at det bare er en bagatell for han dette med utroskapen.. og at jeg må tilgi og bli glad igjen og fortsette å bo her. 

[Sienna1]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du har barn du må tenke på, du kan ikke bare tenke på deg selv her.

Flytt, og hold deg unna menn til barnet ditt er stort. Ikke dra med deg barnet i dramaet mellom voksne. 

Anonymkode: 7a23f...126

Ja flytter jeg - blir det sølibat til barnet er 35 år ihvertfall. 

[Sienna1]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du skal selge deg ut og flytte med barnet ditt.

Anonymkode: abb1b...129

Det er noe med å rive opp barnet mitt. Men det føles heller ikke riktig å akseptere alt dette vonde og leve med følelse av at man ofret alt for en partner som ikke kan gjøre det samme tilbake. Balansen i forholdet blir så skjevt på en måte. 

[AnonymBruker]

Sienna1 skrev (4 minutter siden):

Ja flytter jeg - blir det sølibat til barnet er 35 år ihvertfall. 

Bra!

Anonymkode: 7a23f...126

[AnonymBruker]

Altså ! Du lever en gang! Man blir ikke hos en utro hvis man ikke har barn sammen. Det er bare å flytte og bli ferdig med det. 

Anonymkode: 46884...9c7