Bekymret for min voksne søster, men vet ikke om jeg bør blande meg inn

[AnonymBruker]

Min søster er i midten av 30-årene, snill og omtenksom, ett flott menneske på mange måter. Men samtidig er jeg bekymret for henne og ser mørkt på fremtiden hennes. Hun har studert i alle år, og nå kommet til ett punkt der hun har makset studielånet, makset botid i 3 ulike studenthybler. Men hun fortsetter å studere, og finansierer dette nå gjennom ulike deltidsjobber. Hun har studert mer eller mindre siden hun var i 20 år, tatt flere studier, fullført studieløp, men hun likte ikke å jobbe innen det feltet og startet så på nytt studium. Nå har hun snart fullført sin andre bachelorgrad, hun har en mastergrad fra før. Nå tenkte jeg endelig at hun vil starte å jobbe, men nei Hun har planer om å starte på enda ett nytt studie til høsten 🤦🏼‍♀️

Jeg skjønner egentlig ikke hva som er grunnen til at hun aldri blir ferdig og ønsker å leve som evig student. Hun har nå 8 år med studielån å nedbetale, bodd de siste 15 årene i knøttsmå hybler. Og hun har ingen penger til boligkjøp eller noe annet av verdi bortsett 10 000kr i buffer. Hun har jobbet deltid de siste 15 årene, i ulik grad, for å finansiere studiene. 

Jeg er bekymret for fremtiden hennes. Får vondt i magen av å tenke på hvordan det skal gå med henne, hun har ikke spart opp noe, ikke opparbeidet seg skikkelig med pensjonspoeng. Hun er så fornuftig på alle andre måter, men skjønner ikke hvorfor hun ikke innser at dette er måten å leve livet på. 

Hva hadde dere gjort i en lignende situasjon? Min mann sier at det er hennes liv og hennes valg. Hvis hun vil studere til hun blir 40 så må hun få gjøre det. Og siden hun er så oppegående og fornuftig, så er dette sikkert ett veloverveid valg. 

Anonymkode: ba418...7bb

[AnonymBruker]

Det hørtes egentlig fantastisk ut! Ikke alle passer inn i a4-formatet. Jeg skulle ønske jeg var evig student! Man erjo aldri utlært....

Anonymkode: d22f9...b9f

[Gjest Fnuggolina]

Dette tenker jeg du ikke har noe med.

Bekymret over hva? 

At hun ikke har fullført det tradisjonelle løpet med masterstudier, så jobb, så familie som oss andre - før vi går inn i midtlivskrisa og begynner med yoga/ligge med andre/kjøpe motorsykkel/plutselig vil gjøre noe kreativt? 🤷‍♀️

Vi lever ett liv, og det er ganske kort. Hun har ingen barn å forsørge, og trenger ikke tenke på det. 

Snart skal vi alle dø, og jeg er litt usikker på om det er jobben i Nordeas analyseseksjon og egenkjøpt leilighet i en alder av 30 som står igjen som det aller viktigste.

Ikke tving dine ønsker og forventninger over på henne. 

[AnonymBruker]

Så bra hun studerer. Hun vil nok få jobb den dag hun vil ha en. Hun må da være både kunnskapsrik og ettertraktet.

Anonymkode: 3f787...c4b

[Gjest Anonymus Notarius]

Her må du bare la henne leve sitt eget liv. Når hun har muligheten til å jobbe fullt innenfor noe hun er utdanna som, men selv velger å studere videre, ligger det nok et sterkt eget ønske bak. Ikke alle ønsker å leve a4-livet med ektefelle, barn, enebolig og huslån, og det må du nesten bare respektere. 

[AnonymBruker]

Hva er det med dette da? Mange som tar fullt studielån og ikke har lagt seg opp hverken penger eller verdier. Det kommer vel når hun er klar for det! Det viktigste er jo å finne noe man trives med!

Anonymkode: dca8d...6f9

[Juniper]

Sliter hun med et slags «Peter Pan» kompleks? At hun ikke vil bli «voksen», vil ikke forholde seg til forventninger i jobbsammenheng? Hva er egentlig målet hennes med utdanningen? Jeg hadde satt meg ned med henne og snakket litt løst og fast rundt dette. Mulig hun trenger et par timer hos en psykolog, ikke et nytt studie. Forstår godt at du er bekymret. 

[Jadaomatte]

Så lenge hun kun har seg selv å tenke på, så er det vel greit.

Verre om hun drar mann og barn inn i ett evig studentliv.

[Gjest TheCatLady]

Hvorfor skal man sette seg ned og prate med henne? Kanskje hun trives med det og liker å studere? Med mindre hun tydelig virker som hun sliter så ville jeg latt henne være. 

Jeg har studert mye selv, er i 30-årene, kommer til å ha maks studielån og eier ingenting av verdi. Ikke alle som drømmer om barn, hus, mann og et A4-liv. Så hadde nok blitt litt sur om min søster kom og var bekymret for meg. Planen min er jo å få jobb, men plager meg lite å ha studert mye. Ikke alltid ting er strømlinjeformet dessverre og for noen tar det tid å finne ut hva man vil drive med. 

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke noe jeg ville valgt, men det er ikke SÅ ille heller. Hun sulter ikke, hun har et sted å bo, venner kanskje? Og psykisk og fysisk helse i orden. 

Det kunne vært så veldig mye verre

Anonymkode: 9d568...c9d

[AnonymBruker]

Har hun barn? Jeg mener, hva er poenget med å jage etter å eie bolig og ha masse noen kan arve, når det bare er søsken som står på arvelisten og ingen barn? Hun trakter kansje etter kunnskap, ikke penger. 

Anonymkode: 9b33b...757

[Vampira]

Det er jo hennes eget valg, det.

[Bjæk]

Dette er vel et kroneksempel på en ikke-problemstilling? Trodde søsteren din var dypt deprimert, drev med stoff, var sammen med en konemishandler eller hadde fått en sjelden kreftform, eller noe, jeg. Og så er hun bare evighetsstudent? Og det til og med en selvfinansiert en? 😁

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du må "back off" og la henne leve sitt eget liv. De fleste av oss får vel nok av hybellivet og studenttilværelsen på et litt tidligere tidspunkt, men det er lov å være annerledes enn flertallet og kjøre sitt eget løp.

Og med tanke på kloden, klima osv, så er det forfriskende at noen lever mer nøkternt og heller prioriterer ny kunnskap og åndelig føde enn å gå rett inn i "voksenlivsstilen" med hus, bil, hytte og høyt forbruk. 

Så lenge din søster har gode mentale ressurser (hvilket det jo høres ut som), så vil hun nok lande på beina uansett.

Anonymkode: 921c0...048