Har du lyst på barn?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 26 år, har høy utdanning og har fast 100 % jobb. Er i et fast, forholdsvis langvarig forhold og vi har eid bolig sammen i snart to år. Jeg liker å ha tusen baller i luften, både på jobb og på fritiden.

Jeg har av og til tenkt at det kunne vært morsomt med barn, men egentlig bare pga. det sosiale fellesskapet med andre voksne, som fritidsaktiviteter, ferier osv 🙄  Det er ikke at jeg ikke liker barn heller, egentlig, vi bruker å passe på nieser og nevøer i helger og ferier. Da gjør vi masse moro med dem, men hver gang de drar er jeg glad for at jeg ikke har barn selv fordi jeg synes det er slitsomt å få så lite alenetid osv. 

For noen år siden ble jeg faktisk gravid. Først tenkte jeg å beholde, siden jeg har fast partner, vi er glade i hverandre og det kan hende vi vil ha barn en gang - men det ble bare feil. Jeg orket ikke tanken på alt jeg ville gå glipp av, så jeg tok abort.

Vi har snakket en del om det sammen. Vi har begge tenkt at det "kan hende" vi får lyst på barn en gang, men lysten har ikke dukket opp. Vi har veldig mye vi eventuelt ville gjort først, som vil ta en god del år. En ting vi synes er trist med å kanskje ikke få barn, er at barn ofte besøker sine aldrende foreldre osv., og det høres kjedelig ut å være gammel og alene og ikke få besøk. Samtidig, hvis man får barn, har man jo ingen garantier for at barna har lyst eller mulighet til å ta vare på foreldrene sine. 

Det er ikke noe mange i omgangskretsen vår som har fått barn enda, men de fleste uttrykker at de har lyst, når temaet kommer opp. 

Hva er deres tanker om min situasjon? Hva ville du gjort? Har du lyst på barn? Fordeler og ulemper? Skjønner selvfølgelig at det ikke finnes noe fasitsvar på det, men morsomt å høre hva andre sine refleksjoner er. 😊

Anonymkode: b1e6f...321

[AnonymBruker]

Er gift, 27 - vi har ikke lyst på barn. Også tatt abort når jeg var 22, blegravid på p-pillen.

"aldri si aldri" såklart, men eneste grunnen vi har for å få barn er fordi det er "forventet" liksom - så blir nok ikke å få. Vil nyte livet, reise og ha alenetid og kjærestetid, sove og nyte det korte livet vi har på jorda. Kjærlighet og familie har man jo, man trenger ikke å føde noen for å ha det. Vi har bestemt oss for at om vi begge er like sikre på valget når vi er 35, så steriliserer mannen seg - så slipper jeg p-stav 😄

Anonymkode: b1d8b...9c4

[AnonymBruker]

Jeg er 31 kvinne. Jeg er frivillig enslig (elsker å bo alene) og jeg er frivillig barnløs. Barn blir for mye styr for min del, og jeg har ikke lyst til å sette barn til verden 'fordi alderdom" eller "fordi det er forventet". Livet mitt er flott uten barn, og min fritid er min egen.

Alle mine venninner har barn, og de besøker meg støtt og stadig for å komme unna familielivet litt (nå for tiden er det mest gåturer og aktiviteter ute), så jeg er ikke ensom eller venneløs. Når jeg blir eldre, så kommer jeg til å flytte inn i en leilighet hvor det bor andre eldre, så kan vi gammelfolket drikke oss snyders. Hadde jeg fått barn, så er det store sjanser for at de hadde flyttet unna, og kun flydd ned på besøk 1-2 ganger i året. 

Ts, om dere vil ha barn eller ikke er det bare dere som kan bestemme. Hva dere føler ang barn kan jo forandre seg de neste årene. Men, jeg tenker at kun folk som har LYST på barn, bør få barn. Det er så mye jobb og ansvar at det bør man unngå om man egentlig ikke er så lysten på det. Barn er levende vesener med følelser og behov, og de fortjener å vokse opp i familier hvor de er ønsket. 

Anonymkode: a1b10...53a

[AnonymBruker]

Mange tråder om denne problemstillingen så du er nok ikke alene om tankene du har 😅 

Du er "bare" 26 år. Jeg orket ikke tanken på barn før jeg var 29. Jeg brukte hele tjueåra på utdanning, jobb og masse reising og sosialt. Angrer ikke på at jeg gjorde det. 

Nå har vi 1 barn. Og det blir nok kun det. Vi har ellers en stor familie med flere barn, samt besteforeldre på begge sider som elsker å tilbringe tid med barnebarn. Det gir oss muligheten for å ha litt helger for oss selv hvor vi er med andre barnløse venner eller dra på weekendtur 😊 Så jeg føler ikke at jeg mistet meg selv eller masse egentid ved å få dette barnet. 

Vi snakket også tidligere om å ikke få barn da, men ønsket om å få kom litt brått for oss begge. Så vi satset. Så vil bare råde deg til å nyte livet slik du vil - så ser du om ønsket kommer eller ikke 😊 Tror nok du vil få et veldig bra liv uavhengig av hva du velger 👏

Anonymkode: 1393f...ca5

[AnonymBruker]

Jeg var som deg. Gikk å ventet alle mine 20-år på lyst på barn. Den lysten kom aldri. Har nå blitt 36, og jeg har lagt ifra meg tanken om barn. Jeg fant en ro rundt dette når jeg bikket 35. Følte det var blitt for seint. 

Og det beste av alt? Jeg angrer 100% ikke på at jeg valgte å gå for barnløshet. 

Når jeg ser og har sett hvordan alle mine venner og venninner rundt meg sliter og strever med barn døgnet rundt. Skriking, bæsj og tiss, mat, støy, mas, tjas, uro, lite søvn, ansvar, bekymringer, dugnader, oppdragelse, samvær, samlivsbrudd med delt barneansvar osv osv osv så er jeg SYKT glad for at jeg valgte å skåne meg for dette. 

Anonymkode: 2856d...4d4

[AnonymBruker]

TS her. En annen ting jeg kom på, som er en helt seriøs grunn til at jeg har vurdert å få barn, er at det er bra for samfunnet (statistisk sett) hvis høyt utdannede får mange barn som kan være med å bidra til fellesskapet. Spesielt siden det begynner å bli veldig mange eldre, og få i yrkesaktiv alder som skal betale for dem. Så ideelt sett burde vi som har høy utdanning og forholdsvis høy inntekt fått sikkert fem barn 🤣

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var som deg. Gikk å ventet alle mine 20-år på lyst på barn. Den lysten kom aldri. Har nå blitt 36, og jeg har lagt ifra meg tanken om barn. Jeg fant en ro rundt dette når jeg bikket 35. Følte det var blitt for seint. 

Og det beste av alt? Jeg angrer 100% ikke på at jeg valgte å gå for barnløshet. 

Når jeg ser og har sett hvordan alle mine venner og venninner rundt meg sliter og strever med barn døgnet rundt. Skriking, bæsj og tiss, mat, støy, mas, tjas, uro, lite søvn, ansvar, bekymringer, dugnader, oppdragelse, samvær, samlivsbrudd med delt barneansvar osv osv osv så er jeg SYKT glad for at jeg valgte å skåne meg for dette. 

Anonymkode: 2856d...4d4

Ja! Du sier noe der med samlivsbrudd. Jeg er  redd for at det skulle blitt kjipt mellom meg og samboeren min, at vi blir sure osv. fordi det er stress med barn. Vi har det jo så sykt bra nå, når vi får dyrke interessene våre, hverandre, kjærligheten osv., men kan jo likevel føle at tiden ikke strekker helt til! 

Har du partner?

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mange tråder om denne problemstillingen så du er nok ikke alene om tankene du har 😅 

Du er "bare" 26 år. Jeg orket ikke tanken på barn før jeg var 29. Jeg brukte hele tjueåra på utdanning, jobb og masse reising og sosialt. Angrer ikke på at jeg gjorde det. 

Nå har vi 1 barn. Og det blir nok kun det. Vi har ellers en stor familie med flere barn, samt besteforeldre på begge sider som elsker å tilbringe tid med barnebarn. Det gir oss muligheten for å ha litt helger for oss selv hvor vi er med andre barnløse venner eller dra på weekendtur 😊 Så jeg føler ikke at jeg mistet meg selv eller masse egentid ved å få dette barnet. 

Vi snakket også tidligere om å ikke få barn da, men ønsket om å få kom litt brått for oss begge. Så vi satset. Så vil bare råde deg til å nyte livet slik du vil - så ser du om ønsket kommer eller ikke 😊 Tror nok du vil få et veldig bra liv uavhengig av hva du velger 👏

Anonymkode: 1393f...ca5

Nei, sikkert mange som føler det sånn! Er du glad for at du fikk barn? Var det mye stress? 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 31 kvinne. Jeg er frivillig enslig (elsker å bo alene) og jeg er frivillig barnløs. Barn blir for mye styr for min del, og jeg har ikke lyst til å sette barn til verden 'fordi alderdom" eller "fordi det er forventet". Livet mitt er flott uten barn, og min fritid er min egen.

Alle mine venninner har barn, og de besøker meg støtt og stadig for å komme unna familielivet litt (nå for tiden er det mest gåturer og aktiviteter ute), så jeg er ikke ensom eller venneløs. Når jeg blir eldre, så kommer jeg til å flytte inn i en leilighet hvor det bor andre eldre, så kan vi gammelfolket drikke oss snyders. Hadde jeg fått barn, så er det store sjanser for at de hadde flyttet unna, og kun flydd ned på besøk 1-2 ganger i året. 

Ts, om dere vil ha barn eller ikke er det bare dere som kan bestemme. Hva dere føler ang barn kan jo forandre seg de neste årene. Men, jeg tenker at kun folk som har LYST på barn, bør få barn. Det er så mye jobb og ansvar at det bør man unngå om man egentlig ikke er så lysten på det. Barn er levende vesener med følelser og behov, og de fortjener å vokse opp i familier hvor de er ønsket. 

Anonymkode: a1b10...53a

Du sier mye fornuftig der! Jeg har sett noen steder at det finnes blokker med masse fellesareal, svømmebasseng, aktiviteter osv. for eldre, f.eks. i Bærum. Dyrt å bo der, men hvis man lar være å få barn kan man jo spare litt mer, hehe. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er gift, 27 - vi har ikke lyst på barn. Også tatt abort når jeg var 22, blegravid på p-pillen.

"aldri si aldri" såklart, men eneste grunnen vi har for å få barn er fordi det er "forventet" liksom - så blir nok ikke å få. Vil nyte livet, reise og ha alenetid og kjærestetid, sove og nyte det korte livet vi har på jorda. Kjærlighet og familie har man jo, man trenger ikke å føde noen for å ha det. Vi har bestemt oss for at om vi begge er like sikre på valget når vi er 35, så steriliserer mannen seg - så slipper jeg p-stav 😄

Anonymkode: b1d8b...9c4

Så enig! Jeg kjenner også på at livet er så kort. Jeg har mye å bidra med ovenfor familie og venner og mange barn i omgangskretsen min, så det går an å gjøre i stedet for å få egne barn tenker jeg. ❤️

Anonymkode: b1e6f...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her. En annen ting jeg kom på, som er en helt seriøs grunn til at jeg har vurdert å få barn, er at det er bra for samfunnet (statistisk sett) hvis høyt utdannede får mange barn som kan være med å bidra til fellesskapet. Spesielt siden det begynner å bli veldig mange eldre, og få i yrkesaktiv alder som skal betale for dem. Så ideelt sett burde vi som har høy utdanning og forholdsvis høy inntekt fått sikkert fem barn 🤣

Ja! Du sier noe der med samlivsbrudd. Jeg er  redd for at det skulle blitt kjipt mellom meg og samboeren min, at vi blir sure osv. fordi det er stress med barn. Vi har det jo så sykt bra nå, når vi får dyrke interessene våre, hverandre, kjærligheten osv., men kan jo likevel føle at tiden ikke strekker helt til! 

Har du partner?

 

Nei, sikkert mange som føler det sånn! Er du glad for at du fikk barn? Var det mye stress? 

 

Du sier mye fornuftig der! Jeg har sett noen steder at det finnes blokker med masse fellesareal, svømmebasseng, aktiviteter osv. for eldre, f.eks. i Bærum. Dyrt å bo der, men hvis man lar være å få barn kan man jo spare litt mer, hehe. 

 

Så enig! Jeg kjenner også på at livet er så kort. Jeg har mye å bidra med ovenfor familie og venner og mange barn i omgangskretsen min, så det går an å gjøre i stedet for å få egne barn tenker jeg. ❤️

Anonymkode: b1e6f...321

Ja, jeg er glad for at jeg fikk barnet. Men det betyr jo ikke at det er riktig for andre likevel. Det som har gjort det "enkelt" for meg er at jeg har et rolig barn, samt amming og søvn på nettene gikk fint. Jeg har ofte avlastning av besteforeldre som ønsker å passe barnet. Vi har det romslig økonomisk og veldig sosialt med familie og venner selv med og uten barnet. Så for oss har det vært lite stress. 

Hadde det vært mer utfordringer mtp fødsel, kolikk, amming, lite nettverk og lite fleksible jobber med lavere lønn så hadde jeg nok følt det litt annerledes. 

Anonymkode: 1393f...ca5