Barn som vil sove i foreldrene sin seng

[AnonymBruker]

Vi har en 5 åring og 12 åring. Vi prøvde å få han på 5 til å sove i egen seng nå for noen uker siden. Har samsovet hele veien. Han sov i egen seng 3 netter, men kom alltid opp i vår seng ila natten. Ikke annet en koslig ❤️ Hender også at 12 åringen kommer tuslendes inn på soverommet vårt på natta, er mannen på reisejobb får han komme oppi sengen han også, om ikke så legger jeg eller mannen min seg sammen i senga med 12 åringen 🥰

Anonymkode: fc8c9...a14

[AnonymBruker]

Å bruke Super Nanny som eksempel på hvordan takle barn som kommer inn på natten, blir litt feil tenker jeg... Der er det jo snakk om barn og foreldre som har mange andre store problemer, og det å være konsekvent med å sove i egen seng gjerne henger sammen med å løse mange ugunstige situasjoner/rutiner/mønster. 

For meg, som ikke har denne type problematikk, er samsoving og komme inn på natten kun kos og trygghet, nærhet. Elsker når minstemann kommer inn (alt fra mellom 11-05). Vi samsov frem til 3,5år, da ville han selv legge seg å sove i sin egen seng, på eget initiativ. Så, ingen problem med at barnet må avvennes en fryktelig dum uvane osv osv. Det klarte han fint selv, når han var klar for det. Nå kommer han inn på natt. Merker det ikke hver gang, andre ganger brer jeg over dyna, kysser på kinnet og vi sover videre. Elsker å ha han nært, så lenge det varer. Datteren min som nå er 13, sov også mye i vår seng, men samme der, varer ikke evig! Sluttet vel å komme inn rundt 6års alderen. 

Anonymkode: 10337...638

[AnonymBruker]

2-åringen kommer over i vår seng hver natt. Alt fra kl 23-06. Det er den fineste følelsen i verden, jeg ser at han elsker å få komme inn i den trygge og varme senga mellom mamma og pappa. Noen netter sover jeg dårlig, men stort sett er det bare koselig 🥰

En gang blir de for store for sånt tenker jeg... nyter tiden.

Anonymkode: 605c2...616

[AnonymBruker]

Har ligget to voksne og en 4-åring og én katt på 150cm seng. Koselig, men trangt. Og jeg fikk ikke sove :O Kjøpte ny gøy seng til guttungen. Da var det visst kjekkest å ligge der 😂😀

Anonymkode: 8af17...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får helt vondt når jeg leser at barn som kommer luskende inn til foreldrene blir avvist. De er barn, selv om de er "store" . Husker selv da jeg var barn og våknet om natten, hadde kanskje drømt noe vondt. Jeg hadde det trygt og godt, ikke mørkredd heller, men var så vidt jeg turte springe gjennom gangen og inn til mamma og pappa. Kan ikke forestille meg hvordan jeg hadde følt det om jeg ble sendt tilbake på rommet mitt🥺

Anonymkode: bda4d...fad

Avvist og avvist, kommer jo an på hvordan man gjør det. Jeg lar de få sove i min seng av og til, men blir det ofte følger jeg dem tilbake og pakker de godt inn i dyna, så sovner de som regel raskt igjen. Jeg får ikke sove med unger i senga, spesielt ikke om begge er der. Og de vekker hverandre i hytt og gæver, så da kan du tenke deg hvor opplagte alle er neste dag hvor vi skal på jobb, barnehage og skole. Det går rett og slett ikke. 

Anonymkode: 721f9...ec8

[AnonymBruker]

Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg leser her. Er ganske kresen på søvn. Får ikke sove med barn i senga. Når jeg er trøtt blir jeg en dårlig pappa. Derfor har ungene aldri fått sove i senga her, da både jeg og kona er like. De få gangene ungene er utrygge i egen seng, legger jeg meg heller sammen med dem der, og så flytter jeg meg tilbake i min seng, når de er rolige eller har sovnet. De har ikke spurt etter å få sove i vår seng, men kommer av og til inn på morgenen i helgene. 

Anonymkode: 49719...56c

[AnonymBruker]

Løftet dyna og sov med barnet i armene frem til vi skulle stå opp.

jeg husker selv hvor mye mareritt jeg hadde som barn, hvordan jeg kunne våkne opp av at noe stirret på meg samt jeg kunne våkne av å bli dultet til... og jeg ble sendt inn i egen seng igjen hver gang jeg trengte trygghet.  
Jeg visste at barnet kunne bli som meg og oppleve litt overnaturlige ting og da lovte jeg meg selv å aldri avvise. jeg våknet nesten alltid opp på morgenen med hele senga full av dyr og barn, som hadde sneket seg opp til meg mens jeg lå og snorket komasanger.

Anonymkode: 40d2a...8b0

[AnonymBruker]

Jeg ligger ved siden av dattera mi i 180 senga mi, er bare oss to 😊 Der får hun lov til å ligge i så mange år hun ønsker selv 😊 hun er 1 år nå. 
Men forstår at sånt ikke går for alle da

Anonymkode: 85570...41e

[Diamondlady]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Når barnet kommer inn til dere hver natt hva gjør dere da? Følger barnet tilbake eller lar barnet sove hos dere? Har sett en del på Supernanny å der lærer hun foreldrene til å følge barnet til sin egen seng, hver eneste gang barnet kommer inn på foreldrene sitt soverom. Ble bare nygjerrig på hva som er mest vanlig å gjøre.

Anonymkode: 608f0...7de

Vi synes det er koselig og lar barna få sove I vår seng🙂

[AnonymBruker]

Jeg er 38 år og husker faktisk selv da jeg hadde behov for å sove hos foreldrene mine da jeg våknet om natten I 4-5 årsalderen. Husker jeg syntes det kunne være skremmende den følelsen av ‘å være alene i den stille natten’. Og kjente på at mamma og pappa ikke var tilstede og kunne beskytte meg likegodt når de lå og sov i ett annet rom. Særlig om jeg hadde drømt, våknet jeg urolig. Den tryggheten av å få komme å sove hos mamma og pappa når jeg hadde slik, glemmer jeg aldri. Og jeg er takknemlig for den omsorgen den dag i dag. Det er et godt og trygt minne❤️ 
 

Så jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal avise datteren min om hun kommer inn på samme måte om natten. Hun er 3 år nå og sover foreløpig greit. 

Anonymkode: c16a6...b65

[AnonymBruker]

Følger dem tilbake. Tar heller en rolig og kosete prat på senga.  

Jeg sliter allerede med søvn pga samboer som snorker. Å ha barn i senga som flytter på seg konstant gjør ikke saken bedre. De er som marker 😅

De sovner uten sure miner og er trygge barn. Har ingen dårlig samvittighet for å følge de tilbake. 

Anonymkode: 2a0af...13f

[AnonymBruker]

Kommer an på natta og hvordan hun våkner. Har hun hatt mareritt eller bare er veldig urolig og sliter med å sove en natt, så får hun sove ved siden av meg i senga vår. Det skjer veldig sjelden, hun sover som regel natta gjennom i egen seng uten oppvåkning, men hvis hun kommer tuslende klokka fem om morningen, tror det er morgen og vil ligge i senga mi før vi står opp - da leier jeg henne tilbake igjen og sier det fortsatt er natta. Hun sovner igjen da 9/10 ganger  

Anonymkode: f0fad...7e7

[Valiza]

Det er bare koselig at de kommer. Da minste var baby fikk han eldste beskjed om å ligge i fotenden, for han var så urolig.