Hvordan er hverdagshyggelighet mot hverandre i ditt forhold?

[Trolltunge]

Og hvordan påvirker det forholdet? 

Jeg har notert meg at det er ganske gjennomgående mye negativ kommunikasjon mellom partene i forhold som ikke fungerer bra. Irritasjon, hånlige svar, himling med øynene og negativt kroppsspråk generelt, å overse hverandre /ikke svare hverandre, ingen takk, ingen hei når man kommer inn døra, ingen god morgen når man står opp eller gode smil til hverandre. Vanlig høflighet, slik man ellers opptrer ovenfor andre mennesker, er ganske fraværende. Som om man tenker at det ikke er nødvendig ovenfor egen partner. 

Med årene har jeg gått fra å tenke at dette kommer av at da har paret problemer på andre måter til å innse at ofte er det dette som er problemet, og som skaper stadig dypere kløft. Såpass at når jeg observerer tendenser til slikt i ganske ferske forhold tenker jeg at dette forholdet kommer til å gå galt. Det har stemt godt. 

Jeg tenker derfor : Par som har det bra sammen har en god hverdagshøflighet ovenfor hverandre. Par som ikke har det går det oftest galt med. Det blir et ulykkelig forhold.

Er du enig eller uenig? Hvordan er hverdagshyggelighet i ditt forhold, og hvordan påvirker det forholdet ditt? 

Det forunder meg at så mange tror at det er greit å oppføre seg dårligere/mer uhøflig mot partner enn mot andre mennesker. Den viktigste får det verste. Så et tilleggsspørmål, om man har noen tanker om dette, hvorfor tror så mange at det er greit å behandle sin partner dårligere/mer uhøflig enn andre? 

[Pås]

Kunne ikke ha vært mer enig! Hverdagshyggelig er utrolig viktig! Da barna mine var yngre tenkte jeg alltid at de skulle bli møtt med et smil og gode ord når de kom hjem. Dersom jeg hadde en høne å plukke med dem skulle det alltid tas etter en stund, ikke mens jeg møtte dem i døren. Følelsen av at det skulle være godt å komme hvem var viktig for meg, jeg praktiserer for øvrig det samme for min mann!

Ok, jeg ser at det var litt på siden av det du spurte om, uansett helt enig med deg!

[AnonymBruker]

Stemmer det. Det er lite hverdagshyggelighet her. Har vært sammen i 10 år, og det er vel ikke mer å hente. 

Anonymkode: 61979...0a2

[Gjest Alterego666]

Vi er særboere i mange år, så hverdagen vår er ikke helt gjennomsnittlig. 
Likevel: Vi snakker mye sammen både på nett og irl, det er en greie med vårt forhold. Vi har forskjellige grunnholdninger på noen områder i livet og ser derfor ofte forskjellig på en del ting. Dette skaper aldri eskalerende diskusjoner og krangel. Vi snakker gjennom ting og lytter til hverandre uten å angripe. Dette vil selvsagt bli vanskeligere å praktisere like friksjonsfritt den dagen vi bor sammen, men jeg har et godt håp om at vi har lagt et solid grunnlag for en sunn dialog. Det er jo faktisk slik at forskjeller er en kilde til større forståelse dersom man er nysgjerrig og leken.

[AnonymBruker]

Det er så viktig! Vi er nøye på å være gode på det rett og slett. Takker hverandre for mat og hjelp til ditt og datt, klemmer på hverandre, sitter litt i armkroken. Spør hvordan dagen har vært. Smiler og ler mye. Vi er veldig snille mot hverandre.

Har vært i et forhold som ikke var slik, han brydde seg ikke om meg. Det var noe jeg ikke ville oppleve igjen. Han var mye hyggeligere mot venner og kollegaer enn mot meg.Så, veldig viktig for meg.

Anonymkode: cf845...b56

[Trolltunge]

Pås skrev (10 minutter siden):

Kunne ikke ha vært mer enig! Hverdagshyggelig er utrolig viktig! Da barna mine var yngre tenkte jeg alltid at de skulle bli møtt med et smil og gode ord når de kom hjem. Dersom jeg hadde en høne å plukke med dem skulle det alltid tas etter en stund, ikke mens jeg møtte dem i døren. Følelsen av at det skulle være godt å komme hvem var viktig for meg, jeg praktiserer for øvrig det samme for min mann!

Ok, jeg ser at det var litt på siden av det du spurte om, uansett helt enig med deg!

God innstilling, og jeg tror egentlig ikke at det er så på siden av hva jeg spør om, for du har helt rett i at stemningen og hverdagshyggelighet i hjemmet også påvirker barna i stor grad. Det er viktig angående alle nære og kjære. 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er så viktig! Vi er nøye på å være gode på det rett og slett. Takker hverandre for mat og hjelp til ditt og datt, klemmer på hverandre, sitter litt i armkroken. Spør hvordan dagen har vært. Smiler og ler mye. Vi er veldig snille mot hverandre.

Har vært i et forhold som ikke var slik, han brydde seg ikke om meg. Det var noe jeg ikke ville oppleve igjen. Han var mye hyggeligere mot venner og kollegaer enn mot meg.Så, veldig viktig for meg.

Anonymkode: cf845...b56

Vi er også nøye på slikt. Svært bevisst på dette. Nå. 

En periode av forholdet var vi begge to så såre og slet så med ulikt at hverdagshyggeligheten forsvant, og da gikk vi inn i en stadig mer negativ spiral. Det var ikke et godt forhold å være i for noen av oss, og det ble en stadig dypere kløft mellom oss. 

Veldig sårt som du skriver, å se at partneren er hyggelig mot andre, men ikke mot deg. Man føler seg absolutt ikke verdsatt da. 

Vi klarte heldigvis å snu dette, og er nå utrolig bevisst på å være gode mot hverandre i hverdagen. Har forstått hvor utrolig viktig det er med gode smil, ord og kjærtegn. At uten slikt rakner vi, og alt godt mellom oss. 

Det koster så lite å være hverdagshøflig og god mot partner, og det koster for mye å ikke ivareta hverandre slik. 

[Magrat]

Vi er en skikkelig affirmasjonsfamilie.

Vi sier "Elsker deg🎶" når vi går forbi hverandre i gangen. 

Barna kommer stadig bort for en klem og gode ord.❤️

Og jeg og mannen min sier pene ting til hverandre gjennom hele dagen. 🥰

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (49 minutter siden):

Jeg tenker derfor : Par som har det bra sammen har en god hverdagshøflighet ovenfor hverandre. Par som ikke har det går det oftest galt med. Det blir et ulykkelig forhold.

Er du enig eller uenig? Hvordan er hverdagshyggelighet i ditt forhold, og hvordan påvirker det forholdet ditt? 

Ja, jeg tenker du har rett. Jeg levde med en mann som kun var god på dette når han ønsket sex. Ellers var det himling med øynene, svar i en negativ/irritert tone, passiv aggressivitet osv. Følelsene mine for ham forsvant mer og mer etter som tiden gikk og da var det klaging på at jeg aldri ville ha sex lenger. Til slutt ble det brudd.

Anonymkode: 11c03...987

[Trolltunge]

Alterego666 skrev (24 minutter siden):

Vi er særboere i mange år, så hverdagen vår er ikke helt gjennomsnittlig. 
Likevel: Vi snakker mye sammen både på nett og irl, det er en greie med vårt forhold. Vi har forskjellige grunnholdninger på noen områder i livet og ser derfor ofte forskjellig på en del ting. Dette skaper aldri eskalerende diskusjoner og krangel. Vi snakker gjennom ting og lytter til hverandre uten å angripe. Dette vil selvsagt bli vanskeligere å praktisere like friksjonsfritt den dagen vi bor sammen, men jeg har et godt håp om at vi har lagt et solid grunnlag for en sunn dialog. Det er jo faktisk slik at forskjeller er en kilde til større forståelse dersom man er nysgjerrig og leken.

Hvordan man lever er nok mindre vesentlig enn det du nevner, å lytte uten å angripe. Eller føle seg angrepet /truet av at det er ulike meninger. 

Jeg er enig med deg i at forskjeller kan være bra og være kilde til å utvikle seg, dersom man møter slikt med nysgjerrighet istedenfor konflikt. 

Jeg tror egentlig ikke at noen er så like i alt at det aldri er behov for å diskutere ting, og på sett og vis er det faktisk en fordel å være såpass ulike at man er veldig bevisst på det, og ikke forventer at man skal bli enige/like angående alt. Det gjør noe med innstilling til dialog og vilje til forståelse å være bevisst på at man er ulike, og ikke må være/bli like. 

Jeg anser det iallefall som en fordel i eget forhold at vi vet vi er såpass ulike at det er kompromisser vi i utgangspunktet vet at vi må finne, ikke enighet. 

Mulig mye uhygge mellom partnere innimellom bunner i en slags mental kamp om hvem som bør bøye av, men ofte er det nok er ren tankeløshet bak å ikke være like grei mot partner som mot andre. Uansett tror jeg du har rett i at ulikheter kan være positivt og utviklende, når det er nysgjerrighet angående slikt, og ikke kamp om å ha rett/bli like. 

[Trolltunge]

Magrat skrev (19 minutter siden):

Vi er en skikkelig affirmasjonsfamilie.

Vi sier "Elsker deg🎶" når vi går forbi hverandre i gangen. 

Barna kommer stadig bort for en klem og gode ord.❤️

Og jeg og mannen min sier pene ting til hverandre gjennom hele dagen. 🥰

Det høres ut som et godt hjem for barn å vokse opp i. ♥️

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Og hvordan påvirker det forholdet? 

Jeg har notert meg at det er ganske gjennomgående mye negativ kommunikasjon mellom partene i forhold som ikke fungerer bra. Irritasjon, hånlige svar, himling med øynene og negativt kroppsspråk generelt, å overse hverandre /ikke svare hverandre, ingen takk, ingen hei når man kommer inn døra, ingen god morgen når man står opp eller gode smil til hverandre. Vanlig høflighet, slik man ellers opptrer ovenfor andre mennesker, er ganske fraværende. Som om man tenker at det ikke er nødvendig ovenfor egen partner. 

Med årene har jeg gått fra å tenke at dette kommer av at da har paret problemer på andre måter til å innse at ofte er det dette som er problemet, og som skaper stadig dypere kløft. Såpass at når jeg observerer tendenser til slikt i ganske ferske forhold tenker jeg at dette forholdet kommer til å gå galt. Det har stemt godt. 

Jeg tenker derfor : Par som har det bra sammen har en god hverdagshøflighet ovenfor hverandre. Par som ikke har det går det oftest galt med. Det blir et ulykkelig forhold.

Er du enig eller uenig? Hvordan er hverdagshyggelighet i ditt forhold, og hvordan påvirker det forholdet ditt? 

Det forunder meg at så mange tror at det er greit å oppføre seg dårligere/mer uhøflig mot partner enn mot andre mennesker. Den viktigste får det verste. Så et tilleggsspørmål, om man har noen tanker om dette, hvorfor tror så mange at det er greit å behandle sin partner dårligere/mer uhøflig enn andre? 

Eksmannen min er den hyggeligste jeg har data, og forholdet gikk rett til helvete. Like til det siste fortsatte han å være høflig, lavmælt, markere bryllupsdag og kjøpe pene gaver til meg fra utenlandstur. For så å fortelle meg at bruddet var noe han hadde tenkt på i flere år (men selvsagt ikke delt med meg). 

Anonymkode: 7582a...eed

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eksmannen min er den hyggeligste jeg har data, og forholdet gikk rett til helvete. Like til det siste fortsatte han å være høflig, lavmælt, markere bryllupsdag og kjøpe pene gaver til meg fra utenlandstur. For så å fortelle meg at bruddet var noe han hadde tenkt på i flere år (men selvsagt ikke delt med meg). 

Anonymkode: 7582a...eed

Dette høres jo mer ut som feighet og falskhet enn å være god mot partner. Uærlighet er jo heller ikke noe å trakte etter. 

Det er mulig å være ærlig om også vanskelige ting, om man gjør det på ok måte, men ærlighet bør jo være en grunnstein i et forhold, selv om man ikke er ærlig på den måten at man hjemme slipper sine indre demoner fritt løs, og oppfører seg ufint og dårlig, i tro på at dem som elsker deg skal tåle alt. 

Falskhet er heller ikke bra. Å være direkte uærlig er ikke høflig det heller. 

[Gjest EmKay]

Har aldri tenkt så mye over dette, sikkert fordi vi har det generelt veldig bra.
Men når jeg tenker over det nå er det nok ting som å vise interesse og spørre om dagen til den andre, si takk for maten, spørre om partner trenger hjelp til noe eller om det er noe man kan gjøre for den andre, litt fysisk nærhet i løpet av dagen, ta hensyn til den andre når man legger planer, osv.
Ting jeg egentlig har tatt litt for gitt kanskje, siden det alltid har vært der. 
 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke det at det i mitt nåværende forhold er mye krangling, demonutslepp eller himling med øynene. Og vi klemmer mye. Men er det noe, så blir det satt ord på. Ikke noe "elsker deg" som daglig ordveksling, som med eksen. Det er faktisk lov å si rett ut i vårt forhold at en er sint på deg pga x og y. Og jeg tror faktisk jeg kjefta på ham mye det første året av forholdet vårt, for han la ikke skjul på at han var sjalu og usikker. Det var god-vondt å oppleve så lite harmonisøkende oppførsel som jeg var blitt vant med og samtidig var redd for pga. eksen min. Vi er uenige om en del ting og har ingen planer om å bli enige. Det gjør meg trygg. Han er ikke falsk. 

Anonymkode: 7582a...eed

[Mommylife]

For et fint innlegg og påminnelse. ☺️
Vi har vært gift i mange mange år, og hverdagshyggelige er et ord ikke jeg har tenkt over før, men som vi praktiserer.

alltid koselig å komme hjem, både til partner og til barn. God stemning er noe vi verdsetter høyt, og vi forteller også hverandre at vi er glad i hverandre, og vi viser mye omsorg. 

 

[PM75]

Jeg er så enig med deg om dette! Det å ha små gester og gode ord i hverdagen hjelper godt på i parforholdet. 
Vi er gode på dette - mange klemmer og nærhet i løpet av en dag & hilser alltid på hverandre. Vi kan krangle skikkelig noen få ganger i løpet av et år, men det tåler vi med vår gode plattform (heldigvis ❤️). 

[AnonymBruker]

Vi er egentlig gode med hverandre i hverdagen, er respektfull, smilende, gir komplimenter og støtte. Tar alltid hverandre på alvor.

Men ikke nå. Jeg fikk plutselig beskjed om at dette "baby og hus" - prosjektet er noe bare jeg har bestemt meg for, han har aldri lovt meg dette. Vi har snakket om det i tre år, så det kommer ikke ut av det blå. I tillegg, kunne han fortelle, følte han at jeg alltid hadde vært mest på i forholdet, han hadde bare "blitt med" og hatt det hyggelig, og nå sto han plutselig i en situasjon hvor jeg hadde så mange forventninger at han måtte sette ned foten. 6 år har vi vært sammen. 6 år har vi brukt på å avklare hva vi ønsker for fremtiden, og vært helt enig. Han ba meg ta ut spiralen i fjor. Nå er det plutselig "mitt prosjekt" og jeg tvinger han til å ødelegge livet sitt.

Så du kan banne på at min høflighet er borte, jeg himler med øynene, smeller med dører, håner han og forteller han nøyaktig hva jeg tenker. Dette kan ikke repareres.

Du har nok rett, denne oppførselen er et tegn på at noen ikke har det bra og at det enten blir, eller burde vært, slutt.

Sorry for ranting i tråden din, jeg bare kom på hva for jævel han er.. 

Anonymkode: b2ef0...00b

[S4050-R40B]

Åh, savner hverdagshygglighet hjemme. Men så er jeg singel da😅 

Når jeg var i samboerforhold sist, så var det gjerne fysisk berøring, kyss, klem og kos. Samt feks "bare bli sittende kjære, jeg fikser det". Hjelpe hverandre, selv om man klarer ting selv.

Jeg er ikke veldig verbal av meg, og det var ikke han heller. Når jeg kom dønn sliten hjem fra jobb, spesielt sliten i hodet, så hadde jeg behov for å ikke prate så mye en stund, for å få lande litt, og det at han tok hensyn til det, og skjønte det, var bare fantastisk. Men heller sitte sammen i sofaen, lage middag sammen og slike ting. 

Og ikke minst det å kunne si ifra at man har en dårlig dag, er sur osv, uten at man tar det ut på hverandre, men gir hverandre litt space eller trøst alt ettersom hva man har behov for. 

[Moden dame]

Jeg hadde ikke klart å leve uten 'hverdagshyggelighet' over tid. Vi legger også vekt på å snakke med hverandre, være interesserte og lytte til hverandre, si 'takk' og 'så snill du er' i det daglige. Og så diskuterer vi så busta fyker noen ganger, men da går det på sak. Og så, selvsagt, er vi, eller en av oss, drittsure noen ganger, tause, uinteresserte, i dårlig humør, kranglevorne. Men ikke over lang tid av gangen. Jeg ville gått med konstant vond følelse i magen om vi ikke hadde hatt 'hverdagshyggelighet' som grunntone. Det hadde ikke vært et forhold jeg hadde blitt i.