redd for pinlige bryllupstaler

[smilepia]

Er ikke taler fra forloverene mimring fra "gamle dager"? Det var i alle fall det fra våre forlovere, og jeg ville ikke hatt det annerledes. Selvfølgelig skal talene være om oppvekst ol, men gamle kjærester ol blir vel neppe nevnt på en slik dag. Men mimring hører med syns jeg.

Ja, mimring over hyggelige ting i barndommen, så klart. Beklager, jeg var for lite spesifikk. Nå mente jeg mimring over gamle kjærerster og utskjeielser på den fronten. _Det_ synes jeg ikke det er nødvendig å dra frem i bryllupet.

Er man så nervøs for at ting skal komme opp, så bør en kanskje vurdere om denne personen er den rette for en. Kanskje du burde tenke over om du klarer å leve med hans fortid, for den er der enten du vil eller ikke.

Et meget godt poeng, som det selvsagt er viktig å finne ut av. Men jeg tror nok det er endel mer nyansert enn som så. Både jeg og mannen har vært helt ærlige om vår fortid, og vet om alle våre ekser, og det er helt greit. Men selv om jeg vet om alle hans, og han vet om alle mine, har vi jo ikke lysst å dvele ved dem, eller at de gamle historeiene skal dras frem i bryllupet. Det har ikke noe med at man ikke klarer å leve med fortiden vår, men at fortid må få lov å forbli fortid. Og skal det snakkes om dem, er ikke bryllupet vårt det mest passende fora til det.

[Gjest gjestesøta]

Hei igjen. Jeg ventet vel egentlig på at dette poenget skulle komme: at "jeg bør vurdere om han er den rette, hvis jeg ikke tåler fortiden hans."

Jeg takler hele fortiden hans! Sånn var han da, sånn er han ikke nå. Jeg er glad i hele ham, og aksepterer at han hadde et liv før meg

Det jeg ikke liker, er : og nå må jeg formulere meg nyansert og nøye: Jeg liker kameratene til kjæresten min: de har mange fine og interessante sider. Men det er et par -tre stykker av dem som ikke håndterer alkohol særlig bra, og som i pressende situasjoner viser heller fæle sider av seg selv - og disse sidene liker jeg ikke. Og det er nettopp disse sidene jeg er så redd skal komme frem under bryllupsfesten: for da vet jeg at de lett kunne finne på å si upassende ting rett og slett "for å lage bråk".

Kjæresten min er snillere og mer aksepterende enn det jeg er. Jeg velger bort sånne mennesker som venner, fordi jeg ikke takler slike mørke sider, mens mannen min klarer å se bort fra de negative sidene og fokusere på det gode i alle.

Så nå sitter jeg og gruer meg for at disse kameratene hans skal ødelegge bryllupsdagen. Jeg ANER ikke hvordan jeg skal kunne forhindre det.

[Trampe]

Du kan ikke forhindre det. Jeg har noenlunde samme problemet som deg - et par av sambos kompiser blir ekle når de drikker. For noen uker siden var to av dem på et utested sammen med en haug av mine venninner - og den ene gikk rundt og spurte folk om de kjente meg, for så å legge ut om hvor kontrollerende og bitchy jeg er, og at samboeren min ikke får lov til noe... For en idiot, sier jeg bare.

Poenget er at i edru tilstand er han så glad i meg atte. Men når han drikker kommer irritasjonen over at sambo ikke er singel og vil ut på byen hver helg lenger, og det går utover meg. (det er jo så mye lettere å skylde på meg enn å snakke med sambo...) Noen single mannfolk skjønner ikke at det faktisk er koselig å være hjemme sammen med den du er glad i en lørdagskveld.

Andre kompiser av sambo har en tendens til å skulle snakke om tidligere damehistorier osv hver eneste gang de drikker, nesten for å teste hvordan jeg reagerer. Og en av dem skal være forlover. Huff og huff...

Dette hjelper deg vel ikke stort, men vi er flere i samme båt. Du får bare håpe at de ikke tar dette opp i bryllupet. Du kan jo også prøve å få mannen din til å snakke med dem og si at dere ikke vil ha noen fyllefest. Unngår du for mye alkohol, er vel sjansen større for at du unngår slike historier, eller?

Må bare si lykke til!

[Gjest Rhoswen]

Før vi traff hverandre hadde han rukket å ha et tosifret antall sexpartnere

Fysjom, for et svin du er sammen med. Dette er helt uvanlig.

han var lite diskre i studenttiden, og det virker som om både familien hans og kameratene hans kjenner til alle jentene

Hvorfor i all verden skulle han være diskré i studentdagene???

Han planla da ikke å finne en som ikke takler sånt? Skal man legge bånd på seg eller ta hensyn i tilfelle man møter noen som ikke gjør det samme som en?!

sjalu på en ulogisk måte Heldigvis er det med årene blitt nesten slutt på historiene, og når noe nevnes er det ikke så ubehagelig lenger i og med at jeg har hørt om det før, og bearbeidet det.

Jeg er redd for at de frittalende kameratene skal tøyse med min kjæres utsvevende liv i en tale, spesielt redd er jeg for å få ny informasjon om en jente el.l jeg ikke har hørt noe om før. Også har jeg ikke lyst til at mine søsken og foreldre osv skal måtte høre på sånt om mannen min.

Utsvevende i forhold til alle andre, eller utsvevende i forhold til deg? Dette er temmelig individuelt, vil jeg driste meg til å si...

Jeg kommer fra en konservativ "øvrig middelklasse" familie, min kjære har skikkelig arbeiderbakgrunn.

Jeg vet ikke hva du tror du er for noe, men vi vanlig dødelige har også fra tid til annen møtt mennesker vi ikke er prikk like. Det pleier å gå seg til med respekt og toleranse, og en porsjon tillit er heller ikke å forakte. For ikke å nevne perspektiv, og en viss tidsjustering. Vi lever i 2005. Med mindre du heter Mette-Marit ville jeg telt til ti og tatt et dypt pust.

Da jeg sa dette til mannen min, endte det i krangel. Han forstår ikke min usikkerhet og mener jeg er den eneste som tenker på denne måten. Han mener jeg bør være like avslappet som ham angående hans fortid, og at det ikke gjør noe om noen vil "fleipe litt" med dette på bryllupsdagen. Han sier han ikke kan kontrollere hva folk ønsker å si på bryllupsdagen (og det er jo sant nok) og han ønsker å gifte seg med pomp og prakt og invitere "alle": inklusive de som jeg er så redd for skal si noe dumt. Jeg på den andre siden, ønsket egentlig et lite bryllup.

Enig i det første der; dette bør ikke bli HANS problem eller andres problem at du ikke takler folks ulike erfaringer.

Jeg er ikke enig i at det er greit å spøke om det på bryllupsdagen; man spøker med alt annet, men å spøke om forhenværende partnere er ufint både overfor ny partner og faktisk også de forhenværende partnerne som ikke er til stede.

Jeg synes du virker snobbete og lite moden, og måten du snakker om mannen din virker også naiv og merkelig. At du ikke engang kan la andre folk stå for det DE gjør, finner jeg også merkelig. Javel, så driter de seg ut i fylla. Hvem sier det noe om, deg eller dem? Du må la det være opp til voksne folk å stå for de de gjør selv. Du mener at mannen din er godhjerta som ikke ser det; han er vel heller en ytterst normal fyr som har kamerater han setter pris på, og ser ingen grunn til å plutselig bytte ut menneskene i livet sitt bare fordi han har møtt ei med et litt firkantet syn på omgivelsene.

og den ene gikk rundt og spurte folk om de kjente meg, for så å legge ut om hvor kontrollerende og bitchy jeg er, og at samboeren min ikke får lov til noe

Så rare greier, du, at folk opplever det sånn når kvinner påtar seg rollen som dommer over andres liv og levnet før de kom inn i bildet... ser da eksempler på det overalt, og jeg tenker nøyaktig det samme dersom jeg ser et par ute som ser slik ut: Han er i godt humør, er sosial og prater med folk, hun står i et hjørne og følger ham med blikket uansett hva han gjør med et surt drag rundt munnen.

Da lurer jeg på hvordan slike får tak i slike menn

[Gjest Gjesten]

Rhoswen:

Einig i at slikt ikkje bør bli tatt opp i eit bryllup, men du "Gjestesøta" må jobbe litt med toleransen din trur eg, og kanskje prøve å sjå det positive som mannen din ser i desse folka. Og kva gjer det vel om familien din finn ut at han har levd litt før han møtte deg? Hans fortid er trass alt vanlegare enn di fortid, også i den "øvre middelklassen".

[Trampe]

*kremt*

Det siste sitatet til Rhoswen var tatt fra meg.

Til din opplysning:

Jeg har aldri kontrollert hva mannen gjør eller ikke gjør ute

Jeg har aldri stått i en krok og skult på ham

Jeg snakker like mye med folk som han gjør, og er like sosial

Jeg er altså ikke slik du nå sier jeg er, og den "kompisen" som sa det har erkjent det i ettertid. Så pass deg før du slenger med leppa! Du kan faktisk såre mennesker.

[Gjest Rhoswen]

Jeg er altså ikke slik du nå sier jeg er

Jeg har ikke sagt ett eneste sted at du er slik.

Det er en grunn til at jeg ikke skrev hvem som siterte, og at jeg ikke siterte mer av innlegget ditt. Jeg poengterte at slike finnes. For alt jeg vet kan disse "kompisene" til akkurat DIN samboer være rene huleboere for alt jeg bryr meg om. Like fullt finnes det en skremmende andel lite voksne kvinner der ute, som ikke helt klarer å plassere ansvar for følelser og sånt.

Du må gjerne bli såret av det, men det ville jeg ansett for særdeles bortkastet tid...

*kremt*

[Gjest Bree ii]

Jeg er så redd for at kameratene/familien til min kommende mann skal holde taler som vil gjøre meg så flau/usikker at det vil ødelegge dagen min.

Før vi traff hverandre hadde han rukket å ha et tosifret antall sexpartnere:  En seriøs kjæreste, resten  one-nightere. Jeg er av den gammeldagse sorten og hadde "spart meg til den rette". 

Jeg kommer fra en konservativ "øvrig middelklasse" familie, min kjære har skikkelig arbeiderbakgrunn.

Råd?

←

Jeg blir sjokkert over måten du snakker om bakgrunnene deres på (øvre middelklasse og arbeiderklasse). En slik fremstillingsmåte er ikke fordelaktig, og jeg får et skikkelig negativt inntrykk av deg! Det høres ut som om du synes du er for god for mannen din.

For det andre; det er ikke dagen DIN, men deres.

For det tredje, hvordan kan du gifte deg med noen du ikke er kan akseptere fortiden til?

For det fjerde er det ikke normalt å holde taler om brudgommens tidligere erobringer - mulig det kan nevnes at han har vært en kvinnebedårer, men det er høyst unormalt med utbroderinger.

Mitt råd; Ta det med ro.

[Gjest Gjest]

Hei, trådstarter! Synd noen her på forumet benytter sårbarheten og frykten din til å være ekle mot deg, håper du ikke blir såret av det. Såvidt jeg skjønner, er du verken noen overklassebitch, eller et hysterisk kvinnfolk som ikke tåler at mannen har en fortid, du har bare helt legitime, vanlige nerver forut for bryllupsdagen din. Du virker som en som meg; en som faktisk ikke klarer å drite i hva alle rundt meg sier, men som faktisk lar seg påvirke av andre. En som er følsom nok til å ønske å slippe å bli ydmyket med masse detaljer foran en stor menneskemengde, fra folk som blir atale i fylla. En som kanskje ER av de mer følsomme, men hva så? Det er ikke noe galt i å være følsom. Bare ganske slitsomt å vite at det ikke er sikkert en klarer å la ting prelle av slik en burde. En bør jo strengt tatt ikke kaste bort tid på å bry seg om hva folk sier i duste-fylla. Men det er lettere sagt enn gjort, og når du vet det på forhånd, at kvelden din kan bli litt vond hvis noe slikt skjer, syns jeg det er helt riktig og naturlig å dele dette med den du skal leve tettest med for resten av livet. Jeg ville i hvert fall ha delt det med min kjæreste, som også er min beste venn. Ikke for å rippe opp i hans fortid, men for at han skulle skjønne alvoret FOR MEG, selv om gjestene kanskje ville humre. Og da ville jeg forvente at han tok meg på alvor, at han skjønte at dette var vanskelig for meg, og om nødvendig tok en alvorsprat med kameratene sine, for å minimere risikoen for at du får ødelagt kvelden din. Syns ikke du er sær eller rar. Men det er klart, kjæresten din har tydeligvis sine greier som gjør at han reagerer som han gjør. Da vet jeg ikke hva dere skulle gjøre. Men det er viktig med kommunikasjon da.. at han skjønner at du ikke sier det du sier for å prøve å rippe opp i fortiden, eller kontrollere ham, eller festen, eller noe, men at du faktisk er REDD for å få ødelagt en fin kveld. Hvis han skjønner det, OG driter i det, da... kanskje dere må ha noen alvorsprater sammen selv..

Håper det ordner seg for dere! Lykke til. Klem

[Gjest Gjest]

Enig med det siste innlegget. Bra skrevet.

Det er ikke noe galt i å ta hensyn til hverandre. Håper dere får en fin dag.

[Rannva]

Er enig med Rhoswen i det meste.

Forresten heter det øvre middelklasse, ikke øvrig middelklasse. Faktisk har vi ikke klassesamfunn her i landet, bortsett fra de kongelige som noen nevnte. Men Märtha er allerede gift, så du kan ikke være henne..

Kanskje familien din er i en særstilling? At det er derfor du har en nedlatende tone ang arbeidermannen din?

[Gjest Gjesten]

Er enig med Rhoswen i det meste.

Forresten heter det øvre middelklasse, ikke øvrig middelklasse. Faktisk har vi ikke klassesamfunn her i landet, bortsett fra de kongelige som noen nevnte. Men Märtha er allerede gift, så du kan ikke være henne..

Kanskje familien din er i en særstilling? At det er derfor du har en nedlatende tone ang arbeidermannen din?

←

Dette har eg og tenkt på, det var litt morsomt formulert

[Gjest Melk]

Og kva gjer det vel om familien din finn ut at han har levd litt før han møtte deg?

Jeg har en ganske løssluppen bakgrunn, som min mann kjenner til siden vi studerte sammen.

MENER DERE virkelig at min mann og jeg skulle syntes det var helt ok om min forlover trakk fram de one night-standsene jeg hadde? Jeg synes virkelig ikke dette er noe humortema for hverken mine tanter, hans mor eller min far. Virkelig ikke.

Selv står jeg for alt jeg har gjort, og han vet om alt, våre venner vet det og jeg synes det ikke er noe problem. Men at det derfor skulle være helt ok å snakke om slikt i en bryllupstale???

NEI

Er man så nervøs for at ting skal komme opp, så bør en kanskje vurdere om denne personen er den rette for en. Kanskje du burde tenke over om du klarer å leve med hans fortid, for den er der enten du vil eller ikke.

Tull. Man burde kanskje heller vurdere om man har valgt rett forlover.

At du ikke engang kan la andre folk stå for det DE gjør, finner jeg også merkelig. Javel, så driter de seg ut i fylla. Hvem sier det noe om, deg eller dem? Du må la det være opp til voksne folk å stå for de de gjør selv.

Sant nok. men om noen pleier å stelle til bråk, så skjønner jeg at man er nervøs for at det også skal skje i bryllupet. Hvem ønsker vel uhygge på en slik dag?

[Gjest Gjesten]

Ærleg talt Melk, det går an å nyansere ting her i verden, eg er i alle fall så gammal at eg kan sjå andre fargar... INGEN meinar at one night stands har noko å gjere i ein slik setting, men eg hadde ikkje lagt meg ned og grine om det kom fram at eg hadde hatt ein kjæreste eller for den sags skuld at eg har deita ein del. DET er det eg legg i at det kjem fram at ein har levd. Detaljar, antal, navn, stilling ol er totalt uinteressant for alle.

Det er faktisk ikkje ho som vel hans forlovar, han kan kanskje vurdere om det rett valg, men det er ikkje noko ho kan bestemme. Så får ho faktisk ha nok tiltru til han og hans val, og stole på at han vel ein som kan oppføre seg. Har ho ikkje den tiltrua til sin kjære, så bør ho vel kanskje jobbe med det.

Dersom ein er så redd for fyll og tull får ein gjere som bror min: han hadde nokre ølflasker på bordet under middagen og det var den alkoholen dei serverte. Det var ikkje nok til at det blei noko fyll og pinlege scener. Grunnen til at dei ikkje hadde øl var at onklane våre har ein tendens til å bli pinleg fulle og tåpelege. Det er eit val brudeparet tar, og folk blir ikkje så sjokka lenger om det ikkje er fri flyt av alkohol.

[Gjest gjeste-søta]

Hei, jeg har vært bortreist, derfor så sent svar fra meg på de nye innleggene.

Tusen takk til Melk, og de 2 gjestene for "støttende" innlegg Dere har skjønt poenget med innlegget mitt.

Til Rhoswen og Co må jeg vel bare si at dere har misforstått meg og mitt innlegg. Jeg ønsket ikke å få min personlighet dissekert.

Jeg føler jeg bør presisere igjen, at jeg ikke "faller dom" over kjæresten min og hans sexuelle fortid. Jeg er enig i at han nok er mer normal enn meg hva angår antall partnere, etc. Men det er ikke hans fortid eller min fortid dette innlegget handler om.

Jeg er enig i at mine følelser nå foran bryllupet kan være naive og umodne: jeg er nok en over middels følsom jente

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene "intolerant, dømmende og snobbete". Men jeg forstår at da jeg satte forskjellene mellom meg og min samboer på spissen, og skrev at han var av arbeiderbakgrunn, og jeg av øvre middelklassebakgrunn, så kunne dette misforstås. (Forøvrig er jeg uenig i at det ikke finnes klasseskiller i Norge, men det er en heeeelt annen debatt) Det var altså ikke skrevet for å fornærme noen!

Og èn siste ting i farten: bare så det er klart, så er det ikke søte små hint om andre jenter i bryllupstalene som jeg er redd for. Det er snakk om grove kallenavn fra studietiden à là "knullekongen" og bikinibilder av jenter og detaljerte beskrivelser av, stillingene, lydene, og (eksotiske) stedene. Dette er ikke snille kamerater à là "BigBrother-gutt som har sex med 2 forskjellige på tv". Dette er snakk om gutter som skryter av threesomes, besøker sexklubber, reiser til Amsterdam, og er åpenløst utro selv om de er i faste forhold.

[Gjest Rhoswen]

Til Rhoswen og Co må jeg vel bare si at dere har misforstått meg og mitt innlegg. Jeg ønsket ikke å få min personlighet dissekert.

Men jeg forstår at da jeg satte forskjellene mellom meg og min samboer på spissen, og skrev at han var av arbeiderbakgrunn, og jeg av øvre middelklassebakgrunn, så kunne dette misforstås

Ok, da er vi tydeligvis enige; dette var særdeles klønete formulert og du mener selvsagt ikke at du er bedre enn en hvilken som helst person fra "arbeiderklassen". For da ville du vel ikke giftet deg med en.

Det var altså ikke skrevet for å fornærme noen!

Jeg vet ikke hvem du tror du har fornærmet. Man blir ikke fornærmet over mangel på kunnskap eller trangsynthet, man blir i verste fall litt overbærende. Men nå presiserer du at du ikke feller dom, så da er det jo greit.

Hvis kameratene til din kjære er på bavian-stadiet kan jeg mer forstå din bekymring; jeg vet ikke hvor gamle dere er, men det er jo bare å krysse fingrene og håpe på at typen din er unntaket, og ikke bare er sånn nå for å tekkes deg. Hvis han vanker sammen med folk på det nivået og trives med det, ville jeg sant og si vært mer bekymret for forskjeller generelt enn hva noen primitive guttunger klarer å lire av seg i fylla - bryllup eller ikke.

(FYI - jeg har vært på overklassefester hvor sossegutter har fortalt om pling-festene sine, hvor noe av poenget er å hente seg en ølflaske ved hjelp av ymse kroppsdeler (du vil ikke vite hvilke), så jeg ville vel vært litt forsiktig med å tilskrive eventuelle klasseforskjeller skylda for oppførsel Julius ville blitt flau over... det skjer de pussigste ting i de pussigste "klasser"...)

For øvrig er det vel ingen her som har applaudert bryllupstaler med henvisninger til eks'er, det er vel bred enighet om at det er nokså unødvendig.

[Gika]

Tror jeg skjønner problemet ditt, trådstarter. Det er vel sånn at man i et bryllup inviterer masse forskjellige mennesker med ulik bakgrunn og forskjellige forventninger. Det kan være klasse, relgion, geografi eller hva som helst. I mitt bryllup handler det om alkohol. Det jeg synes er "upassende" i et brylup synes min kjære er helt normalt. (Der han kommer fra er det vanlig med plastkanner med sprit i bryllup). Det blir fort en veldig følsom diskusjon, fordi det er vanskelig å si noe om "hans miljø" uten at det høres dømmende ut. Samtidig opplever jeg det som en reell problemstilling, og jeg vil føle meg dum/ansvarlig ift min side hvis noen sitter i en krok og gauler drikkeviser. Det er rett og slett et spørsmål om ulike omgangsformer eller kulturer, og det som er normalt et sted er sært et annet.

Så hva gjør vi? Vel, vi har diskutert en del og har vel egentlig blitt enig om at vi ikke kan forandre noen av sidene, og det er ikke et særlig godt alternativ å si til hele hans side at "nå må dere oppføre dere pent". I stedet gjør vi vårt beste til å signalisere gjennom opplegget og all kommunikasjon at dette er en stilig fest (og ikke et fyllekalas), og håper at det hjelper litt. Ut over det har jeg bare akseptert at alle tiltak blir "feil", og at jeg bare må leve med risikoen. Jeg har egentlig sluttet å bekymre meg veldig, men det er nok bare fordi at jeg til slutt klarte å nå fram til min kjære med min bekymring, opplevde at han etterhvert tok det seriøst og at vi har tatt alle rimelige forholdsregler. Nå er det ikke mer jeg kan gjøre, og jeg er innstilt på å ta det som det kommer.

Jeg vet ikke om dette er til hjelp for deg som er redd for taler. For meg var dette en lang prosess: først måtte min kjære forstå og akseptere at dette var et problem for meg og jeg måtte forstå hvorfor han så begrensninger i hva vi kunne gjøre med det og følte dette som et nesten personlig angrep, så ble vi enige om hva vi faktisk kunne gjøre og først da kunne jeg legge fra meg bekymringen (selv om problemet egentlig ikke er løst). Tror nok at akkurat den kommunikasjons-prosessen og den gjensidige forståelsen kan være ganske nyttig her også.

Dette ble vel dessverre langt og rotete. Oppsummert: jeg forstår deg, og tror det er viktig at du og forloveden din klarer å kommunisere. Og det at kompisene burde forstå at de ikke burde si noe er nok dessverre dårlig trøst hvis de faktisk ikke fatter det...

[Gjest gjest1]

Kan aldri tenke meg at noen som frivillig vil holde en tale har så korte sosiale antenner at han ikke skjønner at ekser ikke bør være del av en bryllupstale.. Tror neppe du har noe å bekymre deg over.

Og snakker om litt korte antenner, hvor passende er det å kommentere at "hey, har du ikke tenkt å ha sex med andre" når noen snakker om sitt kommende bryllup..

[Søta]

Skjønner du er nervøs - men slapp av - blir nok en dag dere aldri vil glemme!

Hvorfor ikke gi forloveren noen hint om hva talen bør inholde og hva den ikke bør innholde??? Fin noen maler på internett og gi han dem????

[Caramba]

De fleste oppegående mennesker skjønner vel at man ikke sier sånne ting som trådstarteren nevnte i et bryllup. Det er rett og slett upassende, og det burde alle forstå. Groviser om exer og andre utskeielser tar man på utdrikkingslaget.

Hvis du tror at forloveren er kiip nok til å komme med en sånn tale, så kan du kanskje snakke med ham på forhånd? Si at du hadde satt pris på litt moderering på bryllupsdagen din? Går ut fra at du også kjenner forloveren til din kommende mann.

Ellers så kan det godt være disse gutta faktisk skjønner dette av seg selv. Man har lett for å frykte det verste på forhånd, men kanskje de faktisk overrasker deg? (Krysser fingre)

Endret 23. august 2005 av Caramba