«Du får aldri den tiden igjen» - gjelder bare de første årene?

[AnonymBruker]

I mange sammenhenger om barn under 3 år blir det sagt at man «får aldri den tiden igjen». For eksempel i diskusjon om barn skal i barnehage eller ikke, om hvorfor man bør(«må») nyte permisjonen etc.

Men hva menes egentlig? Er det bare de første årene man ikke får igjen? Er de første årene mer spesielle fordi det er da den store utviklingen skjer? 

Anonymkode: 8c301...d70

[AnonymBruker]

Det gjelder vel egentlig alltid. Med min 2-åring husker jeg ikke helt hvordan han var som baby. Og min 5-åring, minnene om han som 2-åring er overskrevet av hvordan han er nå. 

Klart, noe husker man.. Og bilder/film trigger minner. Men å huske ordentlig hvordan småbabyen føltes å ligge inntil.. Det er flyktige minner. 

Jeg kan av og til bli vemodig over at den supersøte 5-åringen skal bli gradvis erstattet med en eldre versjon... Så fin alder 🙂

Anonymkode: 44293...e9e

[AnonymBruker]

Du får ingen tid igjen. Forhåpentligvis gjelder det også coronatiden.

Anonymkode: 4dfad...27e

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke bare de første årene. Jeg tenker på det ofte nå med min 9-åring. Minner meg selv på å nyte så lenge det varer at han fortsatt digger mamma, vil ha masse klemmer og synes toppen av lykke er når vi spiller brettspill sammen. Og tenker at om noen år er jeg kanskje verdens teiteste og må nøye meg med smuler av hans tid.

Anonymkode: 0d34e...50f

[AnonymBruker]

Det blir nesten verre når barna blir eldre og du ser de mindre. De er stadig på farten og plutselig så er de flyttet ut. 

Anonymkode: df0b2...4cf