En god venn man har følelser for

[AnonymBruker]

Jeg har en god venn, som jeg har kjent en stund og som jeg er en del sammen med. Jeg må nå bare innse at jeg har følelser for han, men vi er begge i forhold. Og jeg aner ikke hva han føler for meg. Det er barn involvert hos oss begge, så det er uansett sterke grunner til å fortsette våre respektive ekteskap. Er det mulig å tenke seg at vi fortsatt kan være venner med dette utgangspunktet? Eller bør jeg trekke meg unna? Vi deler en felles interesse og møtes jevnlig for å utføre denne aktiviteten, så det er ikke barebare å bryte kontakten heller, siden vi har en etablert avtale. Jeg kunne trukket meg mer unna og funnet på unnskyldninger for å ikke kunne møtes, men da ville jeg også miste noe mulighet til å gjøre det jeg liker og være sammen med en god venn. 

Jeg har ingen planer om å fortelle vennen min hva jeg føler, og han er ikke flørtete mot meg. Men vi er nære, deler det aller meste, og har det veldig gøy sammen, og noen ganger er det som han føler noe mer, men han sier ikke noe konkret. Lurer på om jeg leker med ilden, eller om det går an å ha et sånt vennskap over tid, hvor jeg bare biter følelsene i meg og er glad for det vennskapet vi tross alt har. 

Noen erfaringer? 

Anonymkode: 22224...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen erfaringer? 

Min erfaring er at det er umulig for menn og kvinner å være venner, og samtidig skulle ha en partner. 

Anonymkode: 98069...0d8

[AnonymBruker]

Her hadde jeg nok trukket meg unna, ja. For absolutt alle involvertes skyld.

Anonymkode: 2dd57...9d7

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at det er umulig for menn og kvinner å være venner, og samtidig skulle ha en partner. 

Anonymkode: 98069...0d8

Min erfaring er det stikk motsatte, men TS kan nok lene seg mer over til din side.

[AnonymBruker]

Kan du klare å bare være venn med han da? Hvis du har fått følelser for han? 
Hvordan er han mot deg? Ikke noe flørting i det hele tatt? 
 

Det kan vel funke om du innstiller deg på at dere kun er venner og ingenting mer..ikke godt å si..hvor gamle er dere?

Anonymkode: 636d8...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan du klare å bare være venn med han da? Hvis du har fått følelser for han? 
Hvordan er han mot deg? Ikke noe flørting i det hele tatt? 
 

Det kan vel funke om du innstiller deg på at dere kun er venner og ingenting mer..ikke godt å si..hvor gamle er dere?

Anonymkode: 636d8...093

Ja, jeg klarer fint å være bare venn med han, jeg har ingen planer om å si eller gjøre noe mer. Og jeg oppfatter han ikke som flørtete mot meg. Mer at vi tuller mye og har det gøy sammen. Og prater om alt mulig, han er en kjempefin støtte når noe er vanskelig for meg og omvendt. 

Jeg kan jo ikke vite noe om framtiden men nå føles det veldig greit å holde det vennskapelig. Er vel mest at det er litt plagsomt at jeg tenker en del på han, drømmer om han, gleder meg veldig til å treffe han og sånt. Men når vi er sammen er jeg helt rolig og forholder meg til han som en god venn. Jeg har ikke fått noen signaler på at han vil noe mer, bare at han liker å være sammen med meg. 

Vi er i 40-årene, forresten. Jeg kan veldig godt se for meg å være sammen med han som en kjæreste, men det er ikke aktuelt for meg å bryte med mannen min og la barna gå gjennom en skilsmisse. Så det føles litt komplisert rent følelsesmessig, samtidig som det er så gøy å være sammen med han og jeg er ikke så lysten på å trekke meg unna. Dette er for øvrig en jeg har blitt kjent med i en naturlig setting, ikke et vennskap jeg har oppsøkt fordi jeg ville noe mer, hvis dere skjønner. 

Ts. 

Anonymkode: 22224...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, jeg klarer fint å være bare venn med han, jeg har ingen planer om å si eller gjøre noe mer. Og jeg oppfatter han ikke som flørtete mot meg. Mer at vi tuller mye og har det gøy sammen. Og prater om alt mulig, han er en kjempefin støtte når noe er vanskelig for meg og omvendt. 

Jeg kan jo ikke vite noe om framtiden men nå føles det veldig greit å holde det vennskapelig. Er vel mest at det er litt plagsomt at jeg tenker en del på han, drømmer om han, gleder meg veldig til å treffe han og sånt. Men når vi er sammen er jeg helt rolig og forholder meg til han som en god venn. Jeg har ikke fått noen signaler på at han vil noe mer, bare at han liker å være sammen med meg. 

Vi er i 40-årene, forresten. Jeg kan veldig godt se for meg å være sammen med han som en kjæreste, men det er ikke aktuelt for meg å bryte med mannen min og la barna gå gjennom en skilsmisse. Så det føles litt komplisert rent følelsesmessig, samtidig som det er så gøy å være sammen med han og jeg er ikke så lysten på å trekke meg unna. Dette er for øvrig en jeg har blitt kjent med i en naturlig setting, ikke et vennskap jeg har oppsøkt fordi jeg ville noe mer, hvis dere skjønner. 

Ts. 

Anonymkode: 22224...56c

Jeg hadde nok følt at dette var et litt risikabelt opplegg. Gresset er grønnest der man vanner det, sies det. Skjønner at du får mye fint utav dette vennskapet. For min del er jeg redd at det hadde utviklet seg dit at fristelsen ble stor. Bedre å ta grep før det kommer dit.

Anonymkode: 2dd57...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg hadde nok følt at dette var et litt risikabelt opplegg. Gresset er grønnest der man vanner det, sies det. Skjønner at du får mye fint utav dette vennskapet. For min del er jeg redd at det hadde utviklet seg dit at fristelsen ble stor. Bedre å ta grep før det kommer dit.

Anonymkode: 2dd57...9d7

Enig her...Det kan føles greit og ok en stund. Men hva om han plutselig legger mer i det enn det du gjør? Og du allerede har følelser for han?

Kjenner mannen din han også? Og synes han det er greit at dere treffes?

Anonymkode: 636d8...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Enig her...Det kan føles greit og ok en stund. Men hva om han plutselig legger mer i det enn det du gjør? Og du allerede har følelser for han?

Kjenner mannen din han også? Og synes han det er greit at dere treffes?

Anonymkode: 636d8...093

Ja, det er vel det jeg lurer på, det første du spør om. Jeg vet jeg kan kontrollere meg selv og ikke gjøre noe slik som ting er nå, bare møtes som venner. Men jeg kan i blant lure på hva jeg ville gjort om det viste seg at han følte det samme og ville noe mer. Men jeg har ingen spesielle tegn fra han som tilsier at han føler noe mer. Jeg har aldri hatt noe så nært vennskap med en mann før, så vet ikke en gang om det går an uten at begge vil noe mer etter hvert?

Mannen min kjenner ikke vennen min, de har aldri truffet hverandre heller. Akkurat det er kanskje litt rart, men sånn har det blitt når vi har barn og jeg og mannen bytter på å dra ut for å trene, være sosiale osv. Mannen min har tullet med det noen ganger, at det er litt merkelig at jeg har en mannlig venn jeg ofte treffer alene (men noen ganger med andre), men sier ikke noe spesielt til det. Jeg har jo snakket om denne vennen mange ganger, så han vet vi er nære, det er ikke en hemmelig venn jeg har. Og intensjonen min har aldri vært å gå over streken. Kjenner bare jeg baler litt med følelsene, og frykten for at vennen min skal føle det samme og betro seg om det. Om ting er som de er nå, føles det helt greit, og ikke som at jeg gjør noe feil overfor noen, samtidig som jeg får beholde en god venn. Vennen min virker ganske fornøyd i sitt forhold, så jeg har ikke noe inntrykk av at han vil ut av det. 

Ts.

Anonymkode: 22224...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2021 den 20.50):

Min erfaring er at det er umulig for menn og kvinner å være venner, og samtidig skulle ha en partner. 

Anonymkode: 98069...0d8

Jeg er mann, gift og har kvinnelige venner, null problem. Ville aldri gjort noe med de. Føler altså ingenting i retning sex eller noe og ikke opplevd de er tiltrukket til meg. Syntes det er fint å ha kvinnelige venner, noen ganger kan jeg møte noen av de ute og vi har det like moro som om jeg var ute med gutta. Men vi ville ikke dratt til Hellas sammen på ferie, det hadde vært fell når man er gift. 

Anonymkode: dd616...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2021 den 1.14):

Jeg er mann, gift og har kvinnelige venner, null problem. Ville aldri gjort noe med de. Føler altså ingenting i retning sex eller noe og ikke opplevd de er tiltrukket til meg. Syntes det er fint å ha kvinnelige venner, noen ganger kan jeg møte noen av de ute og vi har det like moro som om jeg var ute med gutta. Men vi ville ikke dratt til Hellas sammen på ferie, det hadde vært fell når man er gift. 

Anonymkode: dd616...f2f

Takk for svar. Man kan jo noen ganger få inntrykk av at det er umulig for menn å ha en venninne uten å enten få lyst til å få henne til sengs, eller uten å ville bli kjærester dersom mannen føler seg psykisk nær den kvinnelige vennen. Litt derfor jeg spør også, om det ikke kan være gode vennskap mellom menn og kvinner som er bare det. For jeg ønsker jo ikke at noe skal skje eller at han skal ha følelser, for det ville jo komplisert et veldig godt vennskap, når jeg vil fortsette å være sammen med mannen min. 

Ts. 

Anonymkode: 22224...56c

[Dr. Ops]

I løpet av et liv er det naturlig å kjenne på følelser for en annen, det kan man ikke noe for og du kan ikke velge følelsene. Styrken ligger i hva du velger å gjøre med relasjonen og med deg selv. 

Med det sagt, virker det ut i fra det du skriver som du har bestemt deg for hvordan du ønsker relasjonen og da kan et slikt vennskap fungere. Men du må virkelig ha bestemt deg. Fort gjort å være svak og falle for fristelsen, og om du kjenner at lysten til å gi deg for fristelsen bør du trekke deg unna. Med mindre du ikke ønsker å trekke deg unna. Ditt valg, ditt ansvar for konsekvensene.

[Antiviruset]

Dr. Ops skrev (1 time siden):

I løpet av et liv er det naturlig å kjenne på følelser for en annen, det kan man ikke noe for og du kan ikke velge følelsene. Styrken ligger i hva du velger å gjøre med relasjonen og med deg selv. 

Med det sagt, virker det ut i fra det du skriver som du har bestemt deg for hvordan du ønsker relasjonen og da kan et slikt vennskap fungere. Men du må virkelig ha bestemt deg. Fort gjort å være svak og falle for fristelsen, og om du kjenner at lysten til å gi deg for fristelsen bør du trekke deg unna. Med mindre du ikke ønsker å trekke deg unna. Ditt valg, ditt ansvar for konsekvensene.

Leker du med ilden så blir man brent! I dette tilfellet der det er følelser inne i bildet? Det er bare snakk om tid før det går galt. TS leker med ilden, og det kan ende stygt. Ville bare trukket meg unna raskere en svint, og bare vært venner når man traff hverandre sammen med partner og bare det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2021 den 1.14):

Jeg er mann, gift og har kvinnelige venner, null problem. Ville aldri gjort noe med de. Føler altså ingenting i retning sex eller noe og ikke opplevd de er tiltrukket til meg. Syntes det er fint å ha kvinnelige venner, noen ganger kan jeg møte noen av de ute og vi har det like moro som om jeg var ute med gutta. Men vi ville ikke dratt til Hellas sammen på ferie, det hadde vært fell når man er gift. 

Anonymkode: dd616...f2f

Tror du mente å sitere TS, ikke meg.

Det var hun som etterspurte andres erfaringer, ikke jeg. 

Anonymkode: 98069...0d8

[AnonymBruker]

Har vært i dine sko. Vi ble et par etter begge skilte seg. I vennskapet gjorde ingen av oss fremstøt eller flørtet. Men hadde denne sjelevenn- følelsen og gode ,morsomme, fine og frie energien.  Som par ble dette borte.  Også fritidsinteressen vi hadde delt i 20 år,pga bruddet som kom 😥 Han er din fine venn- la det bli med det ❤

Anonymkode: 9e3bb...7dd