AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #1 Skrevet 26. januar 2021 Noen som har opplevd dette? Hva gjorde dere og hva skjedde videre? Snakkes om flytting til hans sted. Jeg synes det e skummelt, fordi da ville jeg endt alene ved et brudd. Har vært i lange forhold før og erfaringen er at typens venner blir aldri ekte venner. De har en tendens til å forsvinne ved et brudd uansett hvor ofte vi møttes, hvor godt man kommer overens osv. Anonymkode: 1897d...e3e
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #2 Skrevet 26. januar 2021 Ja. Sitter på bygden et sted med barn og hans familie på alle kanter. Sårt. Anonymkode: 541c5...40a 5
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #3 Skrevet 26. januar 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ja. Sitter på bygden et sted med barn og hans familie på alle kanter. Sårt. Anonymkode: 541c5...40a Samme her. Prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, men nå angrer jeg selvfølgelig på at jeg flyttet. Var impulsivt og ikke gjennomtenkt😔 Tenk deg godt om!❤ Anonymkode: 07327...135 3
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #4 Skrevet 26. januar 2021 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Noen som har opplevd dette? Hva gjorde dere og hva skjedde videre? Snakkes om flytting til hans sted. Jeg synes det e skummelt, fordi da ville jeg endt alene ved et brudd. Har vært i lange forhold før og erfaringen er at typens venner blir aldri ekte venner. De har en tendens til å forsvinne ved et brudd uansett hvor ofte vi møttes, hvor godt man kommer overens osv. Anonymkode: 1897d...e3e Har flyttet til hans sted og fått nærere venninner her enn der jeg kommer fra. Dette er jenter utenom hans miljø, så jeg vet at jeg ikke står alene ved evt brudd. Vi har barn sammen så familien hans må jeg omgås uansett. Anonymkode: 96f41...200 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #5 Skrevet 26. januar 2021 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Noen som har opplevd dette? Hva gjorde dere og hva skjedde videre? Vurderte det, men gjorde det ikke. Veldig glad for det! Anonymkode: 25013...030 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #6 Skrevet 26. januar 2021 AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Ja. Sitter på bygden et sted med barn og hans familie på alle kanter. Sårt. Anonymkode: 541c5...40a Vil han ikke flytte for deg? Anonymkode: 1897d...e3e 1
Pinkee Skrevet 26. januar 2021 #7 Skrevet 26. januar 2021 Ja, heldigvis hadde jeg egne venninner. Ellers ville det blitt veldig tungt. Er det et lite sted, så er det ofte at bygda tar parti med sin egen og! Så du skal være bra trygg før du gjør slikt. Se an miljøet, om der er folk du kan bli venner med. Utover hans venner og familie. 3
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #8 Skrevet 26. januar 2021 Pinkee skrev (30 minutter siden): Ja, heldigvis hadde jeg egne venninner. Ellers ville det blitt veldig tungt. Er det et lite sted, så er det ofte at bygda tar parti med sin egen og! Så du skal være bra trygg før du gjør slikt. Se an miljøet, om der er folk du kan bli venner med. Utover hans venner og familie. Ja jeg er fra et lite sted og har ellers bodd på små steder. Derfor mistet kontakten med mange etter et brudd. Flyttet du langt for din mann? Anonymkode: 1897d...e3e
Pinkee Skrevet 26. januar 2021 #9 Skrevet 26. januar 2021 AnonymBruker skrev (59 minutter siden): Ja jeg er fra et lite sted og har ellers bodd på små steder. Derfor mistet kontakten med mange etter et brudd. Flyttet du langt for din mann? Anonymkode: 1897d...e3e Jeg flyttet egentlig for en jobb, men ble værende pga en mann. Var egentlig klar for å flytte derfra. Flyttet så fort barna var gamle nok!
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #10 Skrevet 26. januar 2021 Flyttet til hans by med barn. Det ble brudd. Både venner og familie av han slår av en prat og gir gjerne klem om vi treffes (ikke nå pga corona), men vi finner ikke på ting sammen. Heldigvis fikk jeg egne venner da jeg flyttet hit, så jeg er ikke ensom. Type fikk jeg etterhvert også, så har et fint nettverk der også. Langt hjemmefra, det er sårt... Anonymkode: 21694...23e
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #11 Skrevet 26. januar 2021 Jeg flyttet til byen hans før vi ble sammen, grunnet jobb. Men møtte han raskt og ble kjærester. Han startet da på en bachelorgrad, så vi ble da enige om å flytte da han var ferdig. Jeg fant tidlig ut at jeg ikke trivdes. Var lite sted, mye sladder og de som bodde der, virket ut som de var redd for meg, siden jeg kom fra Oslo. Så ble jeg gravid på p-pillen, da han hadde 1 år igjen. Så vi ble, og han lovet med jevne mellomrom at vi skulle flytte. Ene gangen kom vi så langt, at vi var på visninger i Oslo. Men så fikk han ny jobb, og ville ikke flytte. Da det ble slutt, så flyttet jeg 1 år senere. Han ville uansett ha barna minst mulig. Og da kunne jeg like gjerne bo i Oslo. Lå ikke så langt unna. Og det var så godt å komme tilbake til Oslo. Barna stortrives her og. Ene barnet hadde en interesse, hvor vi måtte kjøre nesten 1 time, og da fikk jo barnet bare gå en dag i uken. Når vi flyttet kunne barnet gå 6 dager i uken, og har gjort det svært bra. Anonymkode: 586ec...acb
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #12 Skrevet 26. januar 2021 Ja og angrer meg i hel! Anonymkode: 89973...478 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #13 Skrevet 26. januar 2021 Han overtalte meg til å flytte, og jeg flyttet motvillig til et sted jeg ikke ønsket å bo i utgangspunktet. Jeg fant ut at jeg trivdes i jobben, og at plassen var bedre enn jeg hadde fryktet, så fremtiden så lys ut. Helt til mora hans blandet seg. Han fikk ikke lov av mammaen sin til å flytte etter, gadd ikke møte opp på jobbintervju en slektning hadde fikset til ham, lot meg sitte i en umøblert leilighet i gokk som han hadde insistert på fordi han selv trives best på landet, og lot moren kjefte på meg på telefonen fordi jobben jeg hadde skaffet meg ikke var god nok for sønnen. Det ble ikke brudd, men det burde blitt det. Jeg var lydig, flyttet tilbake og lot meg herse med i flere år. Jeg er sterkere nå, setter folk på plass når de trenger å bli satt på plass, og nekter diverse dominerende og giftige slektninger å ha kontakt med ungene. Ikke akkurat noen drømmesituasjon, men man får gjøre det beste ut av livet når det først har gått skeis tenker jeg. Anonymkode: 215d5...6b7 1
passionata Skrevet 26. januar 2021 #14 Skrevet 26. januar 2021 Ja! Flyttet etter mannen, fikk barn og nå er man fanget. Sårt - langt fra familie. Men mye mer sentralt og masse tilbud for barna og meg selv for så vidt. Men ikke lett å komme inn på folk her. Er i tillegg en introvert type, så ser ikke helt at det blir bedre heller
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #15 Skrevet 26. januar 2021 Jepp. Men fikk heldigvis ikke barn med fyren. Måtte fullføre studiet i 1 år til og flyttet hjem dagen etter eksamen. Anonymkode: 37c72...296
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #16 Skrevet 26. januar 2021 Jeg kommer aldri til å gjøre det. Samboer vil tilbake til den lille bygda med 150 innbyggere, men jeg vet at om vi tar med barna dit og det blir slutt er jeg stuck, uten venner og familie. Han kjenner jo alle fra før, så de blir aldri "mine" venner. Den sjansen kommer jeg aldri til å ta. Anonymkode: a477b...130 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #17 Skrevet 26. januar 2021 Ja, til et annet land. Vi fikk heldigvis ikke barn så da ble det første fly hjem. Anonymkode: 4d15c...38d
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #18 Skrevet 26. januar 2021 Flyttet halve landet for den "store kjærligheten". Vantrivdes veldig de første 8-10, ville egentlig bare flytte hjem igjen. Nå er vi skilt, etter 17 år sammen og jeg kan virkelig ikke tenke meg å bo et annet sted faktisk😊 (på hans hjemsted) Anonymkode: 42e22...4c3
Engel Skrevet 27. januar 2021 #19 Skrevet 27. januar 2021 Ja, vi flyttet til hans hjemsted. Men nå har jeg bodd her i snart 15 år, og selv om felles venner forsvant når vil ble skilt for 5 år siden så har jeg da heldigvis klart å få egne venner her. Har gode kollegaer og mange bekjente. Trives godt her selv om eneste familie jeg har her er ungene. Men har tatt tak selv for å få et sosialt liv da. Er aktiv via fritidsaktivitetene til ungene feks., inviterer kollegaer med på aktiviteter osv. Og er heldigvis selvstendig nok til at jeg klarer å ordne ting selv uten hjelp. Jeg hadde ikke flyttet hvis det ikke var et sted jeg selv så for meg at jeg ville trives. Nå kan jeg overhodet ikke tenke meg å flytte herfra. 1
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2021 #20 Skrevet 27. januar 2021 Jepp... vi bestemte oss for å flytte til en by jeg hadde null tilknytning til, men som var nær hans familie. Fikk jobb der, og på grunn av oppsigelsestid osv. flyttet jeg noen måneder før han. Vi kjøpte hus der i perioden mens jeg var der alene, og kort tid etter huskjøp dumpet han meg - uten å flytte etter til den nye byen. Så jeg ble sittende igjen alene. Hadde heldigvis en god jobb og fikk etter hvert overflytting tilbake til byen jeg flyttet fra. Anonymkode: 7359e...fa5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå