har jeg fått en senreaksjon?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min bestemor i sommer. Jeg bruket tiden etter på å fokusere på skole for jeg synes hele situasjonen var kjempe rar. Jeg klarte ikke helt ta innover meg eller innse hva som hadde skjedd. I begravelsen klarte jeg heller ikke å tro hva som hadde skjedd. Hele tiden frem til jul var så surrealistisk. I mitt hode så eksisterte hun fortsatt. Men nå de siste ukene/dagene, så har jeg kjent på en kjempe tomrom. På fredag var det akkurat som om jeg fikk beskjeden på nytt. Jeg knakk helt sammen. 

Det er liksom som at jeg merker at noe stort et ute av livet mitt og at jeg aldri får henne tilbake. Før tenkte jeg bare at hun kommer tilbake snart, men nå vet jeg jo at det aldri skjer. Jeg kommer aldri til å ha samtaler med hun lenger. Jeg føler meg litt deppa, stenger folk ute av livet mitt og driver med mitt. Før jul levde jeg akkurat som før og virket ikke så preget av det. Nå er det annerledes. Det er så vond følelse. Jeg var så klart preget de første dagene etter hun døde, men så gikk det over på en måte. Nå føler jeg mer og tenker mer over hva som egentlig har skjedd. 

Er det en senreaksjon? Jeg føler alle andre liksom har kommet seg fra det verste 

Anonymkode: 57656...e5e

[AnonymBruker]

Trist å høre at du mistet bestemoren din. Det høres nok ut som du har fått en senreaksjon, og det er ikke så uvanlig. Sorg kan komme og gå "i bølger", ofte er det sånn at det skjer noe som vekker opp følelsene. Kanskje det var fordi dette var din første jul uten bestemor at du har fått en reaksjon nå.

Anonymkode: 7dcf2...61c

[AnonymBruker]

Alle reagerer ulikt   og det er ikke unormalt å få en slik senreaksjon dersom man ikke fikk en sterk reaksjon når det hendte. Jeg savner fremdeles farmoren min som døde for 12 år siden, det dukker ofte opp ting som gjør at jeg savner henne , feks hadde jeg ønsket at hun fikk treffe barnet mitt, eller at jeg kunne besøkt henne. Det er lov å føle sorg lenge etter noe har hendt .

Anonymkode: 01c59...3e2

[AnonymBruker]

Helt vanlig at sorgen kommer i bølger, og at bearbeidingen tar tid. Jeg tenker det er litt som at man prosesserer det i rykk og napp ettersom sinn og hjerte er klart for det.

Jeg mistet foreldrene mine til kreft, ikke lang tid mellom. Det var et par forferdelige og traumatiske år, som det tok lang tid å bearbeide - både det å miste dem og de forferdelige sykdomsperiodene og traumene de bar med seg.

Anonymkode: 06e4e...0ae

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye med din bestemor ❤️ Er veldig trist å miste de vi er glade i og bryr oss om. Ang reaksjonen din så må du bare gå igjennom den så godt du kan. Tror du har en senreaksjon ja, og det kan skje uten at det er unormalt. Bruk tiden å tenke på det gode og positive om din bestemor og du vet jo at hun er borte. Å gråte og ha masse følelser er normalt, la deg få lov å sørge slik du gjør nå. Ta en dag om gangen og gjør så godt du kan. 

Anonymkode: 640fc...d8a