Jeg er så lei av alle sammen og jeg klarer ikke å jobbe. Hvordan blir jeg ufør?

[galenfradalen]

Hei. Jeg skriver et lang innlegg her på hvorfor jeg ikke er i stand til å jobbe pga jeg vil ikke lese passive aggresive kommentarer på at jeg er lat eller gidder ikke. Jeg lurer bare på hvordan jeg blir ufør. Jeg er 20 år gammel og jeg har vært lærling i 1.5år nå. Jeg har også hatt mange andre jobber før dette. Jeg har diagnosen aspergers og dette byr på utfordringer i arbeidsprakisene min. Det er ikke noe galt med hvordan jeg jobber, jeg er faktisk bedre enn mange av de jeg er med. Problemet ligger i det sosiale. Jeg merker de samme mønstrene nå på arbeidsplassen min som det jeg gjorde på skolen. Folk merker at noe er annerledes med meg og sakte men sikkert så blir jeg mer og mer et mobbe offer eller en som får skylda for alt. I dag så rant begeret over. Jeg ble kalt inn på et kontor med en av mellom lederen og grilla over et sveise pistol som hadde forsvunnet. De lurte på om jeg hadde tatt den, selvfølgelig har jeg ikke det. Jeg var den eneste som ble kalt opp. Jeg vet hvorfor. I fjor så mista jeg en kniv og jeg fortalt et vedkommen at kniven forsvant og jeg beklager. Selvfølgelig så kommer folk til den logiske konklusjonen at alt som forsvinner er min feil. Akuratt som på barne skolen hvor folk erter deg for noe du ikke har gjort så plutselig blir du kalt til rektor sitt kontor over noe du ikke har gjort. Jeg ser alltid det samme mønsteret hvor enn jeg går i verdenen. 

Jeg får også veldig mye negative kommentarer og folk skal alltid kommentere alt jeg gjør (feks jeg fant ut av du skal spise mandarin med å holde den med den ene hånda og rive av båter med den andre og føre frukten til munnen. Min feil var at jeg delte heile mandarinen og la alle båtene indivinduelt på en tallerken). Sånn har det alltid vært siden barneskolen hvor absolutt alt jeg gjør er rart.  Dette går veldig inn på psyken min. Alle sier heile tiden at jeg går så rart og nett nå når jeg skulle på butikken turte jeg ikke gå inn. Jeg Ser nå at psyken min har gått til helvette siden jeg begynte på vgs i 2016 og den har gått enda mer ned etter at jeg begynte å jobbe.

Det er veldig vanskelig å formiddle problemet mitt, men jeg kan ikke jobbe eller omgås med folk i det heile tatt i en jobb eller skole sammenheng. Alle ender opp med å hate meg uansett. Alle disse negative kommentarene gjør sånn at jeg gruer meg 24/7 til å jobbe eller gå på skole. Jeg får aldri tid til å slappe av pga jeg klarer ikke å slutte å grue meg til når jeg skal på jobb igjen. Dette har vært sånn på alle steder jeg har vært, på alle jobber og alle skoler. Jeg passer rett og slett ikke inn. Hvordan kan jeg formiddle mitt problem videre?

Jeg er i stand til å jobbe, men jeg har andre vansker som gjør at arbeid går for mye ut på det mentale

[AnonymBruker]

Det eneste rådet jeg har, er å eie sin egen annerledeshet. Det er kjempevanskelig å gjøre, fordi det føles som å gå i mot seg selv. En vil jo helst være "normal" eller i alle fall normal nok til å ikke skille seg ut.  Det er oppskrytt synes jeg. 

Gi litt faen i hva andre mener er rett og galt. Tenker at så lenge resultatet er det samme og det ikke skader noen å gjøre det annerledes så spiller det vel ingen rolle hvordan det gjøres? 

Haha, Ja jeg spiser mandariner slik, fordi jeg er litt rar sånn.

Snu fokuset: Har du noe du liker å gjøre på en spesiell måte? 

Om dette hjelper eller ikke vet jeg ikke, men sender deg uansett gode tanker😊

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4a25d...f9e

[AnonymBruker]

Dersom du skal bli ufør må du først ha kontakt med fastlege. Forklar hvordan du har det, hva dine plager er. Dersom fastlegen er enig i at ufør er rette veien å gå, kan hen hjelpe deg i kontakt med NAV. Lykke til uansett hvilken vei du tar.

Hilsen en mandarinvenn som også deler opp hele greia først. 

Anonymkode: 26995...262

[AnonymBruker]

Sveisepistol? Du jobber i mannsdominert miljø? Der er det dessverre ofte mobbekultur, der man lett blir tatt med tilbake til ungdomsskolen. Det har ikke emd deg å gjøre, det handler om ukultur på jobb. Finn deg en jobb med mer blandet menn og kvinner så vil du bli behandlet mye bedre. Unngå mannsdominerte jobber som sjåfør, mekaniker, lager osv. 

Anonymkode: d13d2...888

[galenfradalen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sveisepistol? Du jobber i mannsdominert miljø? Der er det dessverre ofte mobbekultur, der man lett blir tatt med tilbake til ungdomsskolen. Det har ikke emd deg å gjøre, det handler om ukultur på jobb. Finn deg en jobb med mer blandet menn og kvinner så vil du bli behandlet mye bedre. Unngå mannsdominerte jobber som sjåfør, mekaniker, lager osv. 

Anonymkode: d13d2...888

Er nesten værre visst det er flere kvinner rundt. Plutselig så står jeg der i retten og blir anklaget for seksuell trakkasering. Er det noen som hater meg så er det kvinner i større grupper siden jeg er så ''creepy'' . Uansett så hjelper det ikke å ta høyere utdanning når familien min er innvandrere og ikke har noe kontakter som kan skaffe meg jobb.

Men jeg spør ikke etter dette. Jeg spør hvordan man skal gå frem for å bli ufør

Endret 26. januar 2021 av galenfradalen

[Shavasa]

Nei. Man blir ikke ufør fordi man mistrives på jobb. Bytt jobb!

[AnonymBruker]

Dette må du snakke med legen din om. 

Anonymkode: b443b...41a

[Jensine]

Det er sikkert ikke umulig å få seg en relativt lite sosial jobb uten kontakter 

[AnonymBruker]

Rent praktisk så må du først bli sykemeldt, så over på AAP også avklares mot jobb eller ufør. Det er et langt løp over mange år.

Men Nav kommer mest sannsynlig til å mene at du har arbeidsevne, men må finne riktig yrke. Man kan da få støtte til utdanning for et yrke som passer deg bedre. 

Anonymkode: df01f...e98

[AnonymBruker]

Du skal ikke vurdere et annet yrke da? Et sted man mister sveisepistoler er gjerne et sted med gubber som har lite til overs for raushet og inkluderende arbeidsliv. 
Hvis du synes det kollegiale er vanskelig, er det en hel haug med jobber der ute som handler om at du sitter alene på kontor eller har arbeidsoppgaver alene.

Hvis du mot formodning mener du skal bli ufør er veien å gå å sykemelde seg hos lege og være det til nav finner ut at du er syk nok til å søke ufør. Det er en lang og slitsom prosess. 

Anonymkode: 8e827...286

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men hva med å bare si: «Jeg har Asberger, kan du slutte å plage meg fordi jeg ikke er akkurat som deg?»

Det må være rom for at folk er forskjellige i arbeidslivet. Vi er ikke tjent med at alle som ikke passer inn i en A4-profil skal stå utenfor arbeidslivet. Å si: «Kan du drite i hvordan jeg velger å spise klementinen min? Det finnes da ikke en jævla reglebok for klementin-spising, gjør det?» er faktisk helt innafor å si. Sett grenser for andres adferd ovenfor deg, og ta det gjerne opp med leder for å få støtte (merk at dette får du kun dersom du hat en god leder. De aller fleste faller nok dessverre ikke inn i denne kategorien) 

Husk at de fleste har bok med å tenke på seg selv, og bruker ikke særlig mye energi på å tenke på deg og de tingene du gjør. Be de la deg være i fred. Si i fra at du syntes det er urettferdig at du blir mistenkt for å ha mistet ting. Stå opp for deg selv! Det er du verdt.

Hilsen leder. 

Anonymkode: 2975a...b64

[Gjest Sanninga]

Hei! Jeg forstår at du ønsker svar på hvordan bli ufør, men jeg er ikke så sikker på at det gjør at du får det bedre. 

Du har opplevd mye vondt og jeg føler virkelig med deg. Men én tilværelse som ufør, så vil du kanskje gå mye hjemme å tenke på ting, du får ikke brukt kroppen eller intellektet til Lie og det er nok lett å miste motivasjon og livsgnist. Hvis ikke du har en stor hobby eller noe interessant som opptar tiden din. Husk du er enda så ung, og har så mange 4

[AnonymBruker]

Så mange år igjen. Sendte før jeg var ferdig😅😅

Så jeg vil heller anbefale som andre sier her, og kunne si i fra på en måte som gjør at andre slutter med dette. Du må stå opp for den du er. Og skjønner det ikke er lett, og kanskje en psykolog eller terapeut kunne hjulpet deg på veien. De kan hjelpe deg med det som er vanskelig og lære å se verdien i deg selv, så du ikke blir tråkket på. 

Og bytt jobb til du finner en plass du trives 🙂 

 

Anonymkode: 66e47...c8c

[galenfradalen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så mange år igjen. Sendte før jeg var ferdig😅😅

Så jeg vil heller anbefale som andre sier her, og kunne si i fra på en måte som gjør at andre slutter med dette. Du må stå opp for den du er. Og skjønner det ikke er lett, og kanskje en psykolog eller terapeut kunne hjulpet deg på veien. De kan hjelpe deg med det som er vanskelig og lære å se verdien i deg selv, så du ikke blir tråkket på. 

Og bytt jobb til du finner en plass du trives 🙂 

 

Anonymkode: 66e47...c8c

Jeg er veldig sikker på at alle arbeids plasser blir søppel for meg. 

[Gjest O.G.]

Enda en sånn "vil bli uføre tråd", har vi noen med en agenda her?

[galenfradalen]

O.G. skrev (7 timer siden):

Enda en sånn "vil bli uføre tråd", har vi noen med en agenda her?

Eneste agendaen min er at jeg vil ha det bra. Desverre for meg så ble ikke livet servert på et sølvfat . Jeg valgte ikke å ha aspergers, men jeg må lide med det resten av livet mens samfunnet bæsjer på meg

[AnonymBruker]

galenfradalen skrev (18 timer siden):

Jeg er veldig sikker på at alle arbeids plasser blir søppel for meg. 

Da må du jo gjøre noe med din egen holdning! Du blir ikke uføretrygdet fordi du syns at alle arbeidsplasser er søppel. 

Anonymkode: 91507...72e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, galenfradalen said:

Eneste agendaen min er at jeg vil ha det bra. Desverre for meg så ble ikke livet servert på et sølvfat . Jeg valgte ikke å ha aspergers, men jeg må lide med det resten av livet mens samfunnet bæsjer på meg

At noen kommenterer hvordan man spiser mandarin betyr ikke at de hater deg. Hvis du blir spurt om du vet hvor sveisepistolen er betyr ikke det at alle tror du er en tyv. Det er kjipt å føle seg anklaget, selvfølgelig. Veldig dumt gjort av sjefen hvis du var den eneste som ble spurt. Men det er ikke grunn til å gi opp hele arbeidslivet og ønske seg uføretrygd.

At du får litt motgang betyr ikke at samfunnet bæsjer på deg. Det er nok bare noen svært, svært få mennesker som får livet servert på et sølvfat. Resten av oss lider med hver våre ting, alle sammen.

Du merker at folk ser og oppfører seg litt annerledes mot deg enn andre. Sånn er det kanskje å ha Asberger? Jeg har noe annerledes ved meg som gjør at jeg får negativ oppmerksomhet. Noen ler og peker, for eksempel. Jeg kan ikke gjøre noe med hva andre mennesker gjør. Det eneste jeg kan gjøre noe med er hvordan jeg velger å reagere.

Kanskje du kan øve deg på å bry deg mindre om kommentarer? Ikke ta alt i verste mening? Folk kommenterer kanskje ting de synes er uvanlig eller spesielt. Noen er uhøflige, men de færreste mener noe vondt med det.

Anonymkode: 62fa1...99f

[Gjest O.G.]

galenfradalen skrev (27 minutter siden):

Eneste agendaen min er at jeg vil ha det bra. Desverre for meg så ble ikke livet servert på et sølvfat . Jeg valgte ikke å ha aspergers, men jeg må lide med det resten av livet mens samfunnet bæsjer på meg

Stakkars deg, helt enig. Du er unnskyldt, du bør nok få uføretrygd.

[galenfradalen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At noen kommenterer hvordan man spiser mandarin betyr ikke at de hater deg. Hvis du blir spurt om du vet hvor sveisepistolen er betyr ikke det at alle tror du er en tyv. Det er kjipt å føle seg anklaget, selvfølgelig. Veldig dumt gjort av sjefen hvis du var den eneste som ble spurt. Men det er ikke grunn til å gi opp hele arbeidslivet og ønske seg uføretrygd.

At du får litt motgang betyr ikke at samfunnet bæsjer på deg. Det er nok bare noen svært, svært få mennesker som får livet servert på et sølvfat. Resten av oss lider med hver våre ting, alle sammen.

Du merker at folk ser og oppfører seg litt annerledes mot deg enn andre. Sånn er det kanskje å ha Asberger? Jeg har noe annerledes ved meg som gjør at jeg får negativ oppmerksomhet. Noen ler og peker, for eksempel. Jeg kan ikke gjøre noe med hva andre mennesker gjør. Det eneste jeg kan gjøre noe med er hvordan jeg velger å reagere.

Kanskje du kan øve deg på å bry deg mindre om kommentarer? Ikke ta alt i verste mening? Folk kommenterer kanskje ting de synes er uvanlig eller spesielt. Noen er uhøflige, men de færreste mener noe vondt med det.

Anonymkode: 62fa1...99f

 

Jeg får ikke bare litt motgang det er helt ekstrem. Andre folk får kanskje en stygg kommentar inn i mellom jeg får det hvert minutt nesten.