Dette hersens ekteskapet altså; Hvorfor er det så vanskelig å ta steget og gå?

[AnonymBruker]

Jeg er rett og slett ulykkelig i nåværende ekteskap, og det er ikke i en alder av 55.. men 35. Snart 10 års ekteskap, og nå er hele ekteskapet dødt. Vi mener begge at vi per nå bare er to personer som bor sammen. Når ungene er lagt, sier vi ikke et ord til hverandre. 

"Jeg tror vi må prøve å ha det litt mer morsomt sammen" sier mannen.. Hva hjelper det når vi ikke synes de samme tingene er morsomme? Jeg bare skyr mannen, og er irritert og sint på ham uansett.. Klarer ikke å komme opp med en eneste positiv ting å si om ham, eneste at han er en god pappa. Og det er jo forsåvidt superpositivt. Og den viktigste grunnen til at jeg blir.

Må sies at coronaen ikke gjør det noe bedre, som hos mange andre har jeg skjønt. Vi er sammen 24/7: På hjemmekontor, på ettermiddager og kvelder. 

Vi har vært i en bruddfase før. Time til mekling ble bestilt, time til banken. Men så blusser jo følelsene opp for ham rett før, og jeg innser at jeg er glad i ham. Var han som ønsket å prøve en siste gang sist runde, til tross for at jeg egentlig hadde mentalt forberedt meg på at nå er det slutt. Men så går det en liten stund, så er den samme kjipe hverdagen tilbake.

Vi har prøvd utallige samtaler på familevernkontor. Stamgjester der nesten. Fungerer ikke i det heletatt.

Kjenner jeg har mest lyst til å forsvinne fra alt. 

Anonymkode: 417fe...bfa

[AnonymBruker]

Ok

Sett deg ned, å forestill deg at det er slutt å har gått en god stund . Han forteller deg om en ny kvinne i livet sitt, som han nå vil presentere for barna. Hva føler du om det? 

Anonymkode: 8b532...849

[AnonymBruker]

Partolken?

Anonymkode: 0cdf6...812

[AnonymBruker]

Det er klart du er glad i ham, det er helt vanlig. Det betyr ikke at dere bør være i ekteskap sammen. Det høres ikke helt ut som om du øyner noe håp, og da er det kanskje best å gå.

Anonymkode: b040d...2cd

[AnonymBruker]

Akkurat samme situasjon her! Her er det økonomi som setter en liten stopper for et brudd, men nå har det gått så langt at jeg er villig til å klare meg med minimal inntekt en periode bare for å komme meg unna. Blir gal av å bo sånn som det her. Har dessverre ikke annet råd enn at du bare må bestemme deg, avslutte eller forsøke mer? 

Anonymkode: 91335...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ok

Sett deg ned, å forestill deg at det er slutt å har gått en god stund . Han forteller deg om en ny kvinne i livet sitt, som han nå vil presentere for barna. Hva føler du om det? 

Anonymkode: 8b532...849

Tja, og derfor skal jeg være i et ulykkelig ekteskap i mange år fremover? Det tror jeg går meget fint. 

 

TS

Anonymkode: 417fe...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Akkurat samme situasjon her! Her er det økonomi som setter en liten stopper for et brudd, men nå har det gått så langt at jeg er villig til å klare meg med minimal inntekt en periode bare for å komme meg unna. Blir gal av å bo sånn som det her. Har dessverre ikke annet råd enn at du bare må bestemme deg, avslutte eller forsøke mer? 

Anonymkode: 91335...af1

Takk for innspill. Er endel økonomi inne i bildet her også. Har grei og fast inntekt, jobber fullt. Men jeg har dessverre vært alt for dårlig til å spare. Så noe huslån tror jeg jeg kan se lagt etter.

 

Men det er ikke det viktigste nå. Jeg klarer meg. Blir nok en overgang, både standardmessig og økonomisk. 

 

Problemet er at jeg ikke klarer å gå, og jeg vet ikke hvorfor. Tror ikke han klarer det heller. Mest pga. barna. 

Anonymkode: 417fe...bfa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Tja, og derfor skal jeg være i et ulykkelig ekteskap i mange år fremover? Det tror jeg går meget fint. 

 

TS

Anonymkode: 417fe...bfa

Men ærlig talt, vær glad folk her svarer deg og prøver å være til hjelp i stedet for å glefse tilbake til de med frekke motsvar! Vil du at folk svarer i tråden din eller ikke?

Høres ikke ut som du er så moro å ha i hus nei. Håper dere finner en løsning.

Anonymkode: c3bd8...a95

[AnonymBruker]

Har dere snudd hver stein for å få det til og fungere, så har dere fortjent å skilles. Hvis det er noe igjen, som f.eks. parterapi, så bør det prøves før brudd.

Anonymkode: b8be3...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men ærlig talt, vær glad folk her svarer deg og prøver å være til hjelp i stedet for å glefse tilbake til de med frekke motsvar! Vil du at folk svarer i tråden din eller ikke?

Høres ikke ut som du er så moro å ha i hus nei. Håper dere finner en løsning.

Anonymkode: c3bd8...a95

Glefse tilbake med frekke motsvar? Er du psyk? Er da ingenting i svaret til ts som hverken er frekt eller surt. 

Anonymkode: 91335...af1

[AnonymBruker]

Du fremstår ikke veldig innstilt på å jobbe med forholdet, om han faktisk kommer med innspill og du avviser disse fordi det angivelig ikke finne noe dere kan gjøre sammen som er gøy for begge. Det tror jeg ikke på at stemmer.

Uansett: Dere har barn, forsøk terapi. 

Anonymkode: 4b371...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dere snudd hver stein for å få det til og fungere, så har dere fortjent å skilles. Hvis det er noe igjen, som f.eks. parterapi, så bør det prøves før brudd.

Anonymkode: b8be3...5eb

Så om en ikke er villig til å forsøke parterapi så er en skilsmisse ufortjent? Merkelig holdning... 

Anonymkode: 91335...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja, og derfor skal jeg være i et ulykkelig ekteskap i mange år fremover? Det tror jeg går meget fint. 

 

TS

Anonymkode: 417fe...bfa

Nei selvfølgelig ikke, går det fint da er det jo ikke noe å snakke om.  Det bare å bestemme seg før man begynner å bli ekle med hverandre. 

Det er tøft og hardt å ødelegge familien sin. 

Men det er også tøft og hardt å vokse opp med to foreldre som ikke lengre er glad i hverandre. 

Jeg gikk fra eksmannen min når jeg kjente jeg ikke hadde føleser igjen for  han. Ville ikke at mine barn skulle vokse opp som meg. Skjønte at de ikke var glad i hverandre, evig redd for brudd. Å ikke minst at jeg vet de holdt ut i en liten evighet for meg og lillebror sin del, når de heller kunne vært lykkelige. 

 

Anonymkode: 8b532...849

[Trolltunge]

Men hvorfor er du ulykkelig? Det kommer ikke frem. 

Hvordan er samarbeid praktisk og økonomisk? 

Er det du som er ulykkelig er det ikke sikkert at du blir lykkelig uten ham heller. 

Hva er det du kan gjøre i ditt liv for å være mer tilfreds? 

Jeg skriver ikke lykkelig, for altfor mange jager etter og tror at livet bør boble av lykkefølelse. Å være tilfreds er faktisk å ha det veldig bra, og da er man lykkelig.

Å være tilfreds er mer å glede seg over og ha fokus på å ha det bra. Gjøre det beste ut av situasjoner, og glede seg over alt godt. 

Det er noe man kan gjøre mye med selv. 

Ikke alle bør være sammen, men synd når mennesker har det bra, men ikke evner å forstå det, fordi det ikke bobler lykke, og man tror at det bør det gjøre. 

Vanskelig å se ut fra det du skriver om du bør gå, eller jobbe med innstilling og hva du kan gjøre for at livet skal føles godt. Være tilfreds. 

Det er klart at du er ulykkelig om du er irritert og sint på ham hele tiden. Sikkert han også. 

Endret 26. januar 2021 av Trolltunge

[OPIgirl]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Glefse tilbake med frekke motsvar? Er du psyk? Er da ingenting i svaret til ts som hverken er frekt eller surt. 

Anonymkode: 91335...af1

Det samme lurer jeg på. Hvordan noen kan få det til at du svarer frekt og surt, er ubegripelig. Noen folk er jammen merkelige.

[AnonymBruker]

Prøv å snu fokuset ditt, AS Familien handler om mye mer enn dine følelser, det handler om samspillet med barna, hverdagen deres, økonommisk fundament, det handler om samarbeid i uoverskuelig fremtid - og det handler om hva du fokuserer på. Akkurat nå fokuserer du på alt som mangler, hva er det derimot som fungerer? Du sier han er en god pappa, det er viktig - vil han kunne fortsette være en god far om dere skilles eller vil dere da krangle om filleting? De flestse gjør etterhvert det, da blir alt en kamp - er det verdt det? Du sier du er ulykkelig, vel - hva gjør deg ulykkelig? Det er ingen andre som kan gjøre deg lykkelig, en skilsmisse vil ikke nødvendigvis gi deg noe lykke, sannsynligvis tvert imot, da kommer mange andre greier plutselig ramlende - dessuten, vennskap er den viktigste ingrediensen i foreldrerollen - dersom du mister den mister barna dine veldig mye.. Tro meg, jeg har valgt skilsmisse og sett tilbake skulle jeg ønske noen fortalte meg at jeg tross alt hadde det rimelig greit med tanke på at ungene ville få det betydelig mye verre i en gansdke lang periode... 

Anonymkode: de68a...9e1

[Brunello]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tja, og derfor skal jeg være i et ulykkelig ekteskap i mange år fremover? Det tror jeg går meget fint. 

 

TS

Anonymkode: 417fe...bfa

Jeg ville blitt ulykkelig av å ikke være sammen med barna daglig.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er rett og slett ulykkelig i nåværende ekteskap, og det er ikke i en alder av 55.. men 35. Snart 10 års ekteskap, og nå er hele ekteskapet dødt. Vi mener begge at vi per nå bare er to personer som bor sammen. Når ungene er lagt, sier vi ikke et ord til hverandre. 

"Jeg tror vi må prøve å ha det litt mer morsomt sammen" sier mannen.. Hva hjelper det når vi ikke synes de samme tingene er morsomme? Jeg bare skyr mannen, og er irritert og sint på ham uansett.. Klarer ikke å komme opp med en eneste positiv ting å si om ham, eneste at han er en god pappa. Og det er jo forsåvidt superpositivt. Og den viktigste grunnen til at jeg blir.

Må sies at coronaen ikke gjør det noe bedre, som hos mange andre har jeg skjønt. Vi er sammen 24/7: På hjemmekontor, på ettermiddager og kvelder. 

Vi har vært i en bruddfase før. Time til mekling ble bestilt, time til banken. Men så blusser jo følelsene opp for ham rett før, og jeg innser at jeg er glad i ham. Var han som ønsket å prøve en siste gang sist runde, til tross for at jeg egentlig hadde mentalt forberedt meg på at nå er det slutt. Men så går det en liten stund, så er den samme kjipe hverdagen tilbake.

Vi har prøvd utallige samtaler på familevernkontor. Stamgjester der nesten. Fungerer ikke i det heletatt.

Kjenner jeg har mest lyst til å forsvinne fra alt. 

Anonymkode: 417fe...bfa

Mulig det er jeg som ikke vet bedre, men trodde familievernkontoret var noe annet enn parterapi. Er det ikke parterapi dere trenger?

[Carrot]

Hva er det i deg som gjør at du er ulykkelig da TS og hva er det som gjør at du føler det er greit å behandle ett annet menneske med stillhet, å unngå de, gå rundt å være sint på de heller enn å snakke om det du føler osv? 

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn at når en har forsøkt parterapi flere ganger og en ikke har så lyst å finne på noe kjekt sammen heller.. Så er det på tide å kanskje innse at det kan være bra med brudd.

Bedre å gå fra hverandre nå, og ha et vennskapelig forhold så vil barna og dere ha det mye bedre.

Anonymkode: 428d9...669