Jeg er ikke syk, men mestrer ikke arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i slutten av 30-årene, som egentlig har alt på stell. Er gift, har to barn i barnehage og småskolealder. Er engasjert i ungenes fritidsaktiviteter, og er sågar trener for min sønns fotballag. Huset vårt er åpent for venner av barna våre hele tiden, og alle trives veldig godt med å være hos oss.

MEN... Arbeidslivet sliter jeg veldig med. Har jobbet masse forskjellige steder, men føler at jeg aldri strekker til. Som ung jobbet jeg i ulike matbutikker, og fikk kjeft fordi jeg ikke hilste på kundene. Det ble såpass ille at jeg til slutt ble degradert til ryddegutt, selvom jeg var over 18 år. Ble også anklaget for å ha stjålet penger fra kassa, selv om dette ikke stemte. Hadde sommerjobb på et gatekjøkken, hvor jeg jobbet alt for sakte, og fikk masse klager fra kunder, og ble mobbet av kollegaer fordi jeg jobbet så sakte.

Havnet på det som dengang het Aetat(dagens NAV), da jeg slet psykisk gjennom hele ungdomstiden, og fikk et par jobbtreningsplasser gjennom disse. Det ene var et sånt tilrettelagt sted, hvor alle som jobbet der gikk på NAV, mens det andre var en utplassering i en ordinær bedrift, med pakking av varer. Mistrivdes begge steder, og det var uansett ikke noe fremtidig jobb å hente noen av stedene...

Begynte å studere etterhvert, en utdanning som var rettet mot barn, og gjorde det greit på studiet. Men jeg hadde ikke jobbet med barn før, og det var kun to ukers praksis til sammen på studiet, så jeg visste vel egentlig ikke hva jeg gikk til da jeg fikk min første jobb med barn.

Dette var en ufaglært assistentstilling på en skole og SFO, og jeg trivdes greit, men slet med å være en tydelig nok voksen. Dette er ca 10-12 år siden, og siden har jeg gått mellom engasjementer, vikariater og oppdrag gjennom bemanningsbyrå i ulike skoler og barnehager. Akkurat nå har jeg et engasjement på et år i en barnehage, hvor jeg følger opp et barn med spesielle behov, noe som er fryktelig krevende og slitsomt, og jeg føler meg helt tappet for krefter etter en dag med dette barnet.

Utdannelsen min har jeg aldri fått brukt, og jeg orker ikke eller har lyst til å starte på en ny utdanning for å eventuelt prøve å endre retning når det gjelder jobb. Jeg prøvde å ta en master i det samme jeg har en bachelorgrad i, men det ble for vanskelig. Prøvde også å ta en helt annen bachelor etter flere år med arbeidsledighet, men der droppet jeg ut etter et år, når jeg fikk meg jobb.

Føler at jeg er helt mislykket når det kommer til jobb, men mestrer alt annet i livet, og derfor neppe har rett på noe uføretrygd. Sliter ikke noe spesielt psykisk nå, bortsett fra at negative ting nok føles sterkere for meg enn mange andre. Men i hverdagen har jeg det ganske bra. Det er bare arbeidslivet som tynger meg. Men jeg vil ikke kontakte NAV, da jeg har dårlige erfaringer med disse fra tidligere.

Hva skal jeg gjøre. Pga livssituasjonen kan jeg ikke bare slutte i denne jobben, og jeg vet rett og slett ikke om jeg hadde mestret en annen jobb bedre...

Anonymkode: b24f8...e96

[AnonymBruker]

Du må bare prøve jobbe med noe annet. Man skal ikke gå på NAv Når man er frisk

Anonymkode: 4217b...819

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og jeg har Asperger og uføretrygd. 

Man må ha en diagnose i bunn, men uføretrygd er ikke pga diagnosen, eller engang, strengt tatt, hvordan man fungerer jevnt over, eller hvor mye man står på eller hva man ønsker - det har med evne til å brødfø seg ved eget arbeid. Inntektsevne. Det ser ut som akkurat det er nedsatt hos deg. Snakk med NAV. Kanskje med legen din først, men du kommer ikke utenom NAV.

Anonymkode: 6c59d...636

[AnonymBruker]

Dette var en vanskelig nøtt. Det er jo ingen tvil om at du gjerne vil jobbe og at du har gjort så godt du har kunnet. Jeg vil tro at du rett og slett ikke har funnet din hylle i livet enda. Det er ikke alle som vet hva de skal bli "når de blir stor", og mange strever halve (eller hele) livet med å finne ut hva de passer til og har lyst til å jobbe med.

Hva liker du å holde på med? Hvis du kunne valgt helt fritt, hvilken jobb appellerer mest til deg? Er det noe du kunne ha prøvd å jobbe med som selvstendig næringsdrivende, eventuelt hjemmefra?

Og nå er jeg litt på tynn is her, men kan det være at du er autist? Nå tenker jeg langt nede på spekteret, sånn at du fungerer normalt, men har enkelte ting du ikke takler like lett som andre? Jeg har alltid følt meg litt rar og vet enda ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir stor, og jeg er over 40! Og jeg har vurdert å sjekke om jeg er på autismespekteret, spesielt etter å ha sett vidoene til YoSamdySam på Youtube (ei som fikk autismediagnosen i voksen alder).

Anonymkode: aeb74...a22

[AnonymBruker]

Du skulle kanskje kommet i kontakt med karriereveileder for å finne ut hva du vil og kan jobbe med. Ta en prat med Nav og hør hvilke muligheter du har til å komme til en sånn. Kan hende du som privatperson også kan ta kontakt med de. Legger til en link på ett sånt sted. Ikke sikkert dette finnes der du bor, men kanskje noe lignende.

Det er jo viktig at du har en jobb du både trives i og føler at du mestrer, så dette bør du ta tak i.

https://www.fonix.as/produkter-og-tjenester/privatpersoner/

Anonymkode: 36439...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette var en vanskelig nøtt. Det er jo ingen tvil om at du gjerne vil jobbe og at du har gjort så godt du har kunnet. Jeg vil tro at du rett og slett ikke har funnet din hylle i livet enda. Det er ikke alle som vet hva de skal bli "når de blir stor", og mange strever halve (eller hele) livet med å finne ut hva de passer til og har lyst til å jobbe med.

Hva liker du å holde på med? Hvis du kunne valgt helt fritt, hvilken jobb appellerer mest til deg? Er det noe du kunne ha prøvd å jobbe med som selvstendig næringsdrivende, eventuelt hjemmefra?

Og nå er jeg litt på tynn is her, men kan det være at du er autist? Nå tenker jeg langt nede på spekteret, sånn at du fungerer normalt, men har enkelte ting du ikke takler like lett som andre? Jeg har alltid følt meg litt rar og vet enda ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir stor, og jeg er over 40! Og jeg har vurdert å sjekke om jeg er på autismespekteret, spesielt etter å ha sett vidoene til YoSamdySam på Youtube (ei som fikk autismediagnosen i voksen alder).

Anonymkode: aeb74...a22

Det er ikke lov å diagnostisere her, så innlegget ditt er rapportert. 

Anonymkode: 36439...fd7

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver er det ikke arbeidslivet du ikke mestrer, men det ser ut som om du trenger en annen type jobb enn de du har prøvd til nå.

Det kan hende jeg tar feil, men jeg ser deg for meg i en jobb uten raske tidsfrister, og der du slipper forholde deg til mange mennesker. 

Jeg hadde for eksempel en jobb der jeg jobbet selvstendig, i mitt eget tempo, der nøyaktighet og konsentrasjon var ekstremt viktig.  Kunne en slik jobb være bedre for deg?

Anonymkode: 9bae1...0b3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må bare prøve jobbe med noe annet. Man skal ikke gå på NAv Når man er frisk

Anonymkode: 4217b...819

Hvordan hjelper dette ts? Det er svar som dette som bidrar til at flere blir uføre, fordi de får ikke gode råd eller hjelp, de får bare høre "fiks det, da". Noe som ikke hjelper og de kræsjer og blir uføretrygdet. Dess mindre tolerante vi er for folks problemer, dess verre blir problemene og dess flere får trygd. Dersom du virkelig syntes for mange får trygd, så får du hjelpe stanse trenden, istedetfor å bidra til den slik du gjør her med holdningene dine

Anonymkode: ee17b...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man skal ikke gå på NAv Når man er frisk

Anonymkode: 4217b...819

Jo det kan man, om man sliter med å finne passende jobb. Der kan man snakke med en rådgiver og få hjelp til å finne ut hva man kan gjøre. Å gå på NAV er ikke ensbetydende med å være syk, det handler om mye mer enn det. Bare det å miste jobben sin gjør at man kan gå på NAV for å få dagpenger frem til man finner ny jobb. NAV er ikke et sted utelukkende for syke og uføre.

Du vet heller ikke at TS er "frisk". Bare fordi h*n ikke har en diagnose, kan det være f.eks. autisme eller andre ting som gjør det vanskelig å fungere optimalt i arbeidslivet.

Lege og NAV er rette instansene for å finne ut av dette.

Anonymkode: aeb74...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke lov å diagnostisere her, så innlegget ditt er rapportert. 

Anonymkode: 36439...fd7

Jeg har ikke diagnostisert. Jeg skrev at jeg var på tynn is og at det bare var et forslag om noe som kanskje kan sjekkes ut.
Nå synes jeg virkelig du rapporterer på veldig tynt grunnlag, og tøyser bort tiden til administratorene.

Anonymkode: aeb74...a22

[AnonymBruker]

Høres litt ut som om du jobber med noe du kanskje ikke passer helt til? Arbeidslivet varer en god stund, så det er nok lurt å forsøke å finne noe annet. Slik du beskriver det høres det litt ut som du bør satse på noe der du ikke trenger å forholde deg til mange mennesker direkte, enten det er kunder eller barn. Kanskje en mer administrativ rolle eller noe i produksjon av noe. 

Anonymkode: 103e7...07a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Og jeg har vurdert å sjekke om jeg er på autismespekteret, spesielt etter å ha sett vidoene til YoSamdySam på Youtube (ei som fikk autismediagnosen i voksen alder).

Anonymkode: aeb74...a22

Hun virker da helt normal - hvordan kan hun være autist?

Anonymkode: 46441...eb7

[AnonymBruker]

Hei! Jeg jobber som jobbspesialist i regi av Nav og bistår mennesker som av ulike årsaker trenger hjelp til å finne en jobb de føler de kan stå i. Metoden heter IPS, og er i utgangspunktet rettet mot mennesker med utfordringer knyttet til Psykisk helse. Jeg kan i hvert fall bistå mennesker som allerede har en jobb fra før. Vi tar utgangspunkt i jobbsøkers interesser og ønsker, og er derfor fint for deg som kanskje ikke har funnet din vei. Nav har også dette tilbudet internt (metodikken de bruker heter SE, som er ganske likt IPS). Du kan melde deg som jobbsøker for å få tildelt en veileder. Deretter fortelle akkurat det du skrev her, og ønske deg bistand fra jobbspesialist. Mulig lang ventetid nå altså. Ønsker deg masse lykke til, og må virkelig si jeg beundrer ønske ditt om å stå i jobb, og vil minne deg om alle ressursene du tilsynelatende har som kjærlig familiefar.

Anonymkode: bd251...a74

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg skrevet. Har heller ikke funnet min plass, og går fra vikariat til ekstravakter her og der.  Grusomt i lengden, men ja.. Vet ikke hva jeg vil. 

Du er hvertfall ikke alene, om det er noen trøst. 

Anonymkode: 48d7f...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Du skulle kanskje kommet i kontakt med karriereveileder for å finne ut hva du vil og kan jobbe med. Ta en prat med Nav og hør hvilke muligheter du har til å komme til en sånn. Kan hende du som privatperson også kan ta kontakt med de. Legger til en link på ett sånt sted. Ikke sikkert dette finnes der du bor, men kanskje noe lignende.

Det er jo viktig at du har en jobb du både trives i og føler at du mestrer, så dette bør du ta tak i.

https://www.fonix.as/produkter-og-tjenester/privatpersoner/

Anonymkode: 36439...fd7

Enig i denne

Det er jo flott at helsa di er grei nå TS, selv om du har slitt psykisk før. Du har nok rett i at du ikke vil få noe uføretrygd, det er arbeidsevnen som vurderes, og den er tydeligvis bra, selv om du opplever det tungt. 

Kan du vurdere å rett og slett bytte beite helt? Selv om du hadde en dårlig erfaring med butikkjobb i ungdommen, så kan det jo passe bedre nå? Kanskje lager-jobb, butikk, noe spesialistforretning, resepsjonist, sekretær? Det er mye man kan ordne uten å måtte studere, og jeg ville kanskje ha snakket med noen om det  

Anonymkode: 5a0b9...f37

[AnonymBruker]

Men kjære vene, det høres da ikke ut som om du ikke mestrer arbeidslivet. Det høres ut som du var uheldig med din første arbeidsplass i butikk og hadde en sjef som ikke veiledet deg videre. Deretter høres det rett og slett ikke ut som om du har funnet noe du egentlig trives noe spesielt godt med? Du trenger da ikke ha noen diagnose eller at det er noe galt med deg, det kan være at du rett og slett har anlegg for å jobbe med noe annet! 

Hvis du ser helt bort fra all jobb du har gjort tidligere, og helt bort fra din utdanning, og helt bort fra arbeid med barn/unge. Hva kunne du tenkt deg å prøve ut? Trives du med mer fysisk arbeid? Vil du jobbe med mennesker, lage noe, kjøre noe? Drodle litt om det er noe annet du kunne tenke deg. 

Anonymkode: dc589...891

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei! Jeg jobber som jobbspesialist i regi av Nav og bistår mennesker som av ulike årsaker trenger hjelp til å finne en jobb de føler de kan stå i. Metoden heter IPS, og er i utgangspunktet rettet mot mennesker med utfordringer knyttet til Psykisk helse. Jeg kan i hvert fall bistå mennesker som allerede har en jobb fra før. Vi tar utgangspunkt i jobbsøkers interesser og ønsker, og er derfor fint for deg som kanskje ikke har funnet din vei. Nav har også dette tilbudet internt (metodikken de bruker heter SE, som er ganske likt IPS). Du kan melde deg som jobbsøker for å få tildelt en veileder. Deretter fortelle akkurat det du skrev her, og ønske deg bistand fra jobbspesialist. Mulig lang ventetid nå altså. Ønsker deg masse lykke til, og må virkelig si jeg beundrer ønske ditt om å stå i jobb, og vil minne deg om alle ressursene du tilsynelatende har som kjærlig familiefar.

Anonymkode: bd251...a74

Beste innlegget i tråden 👍

Anonymkode: ee17b...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og jeg har Asperger og uføretrygd. 

Man må ha en diagnose i bunn, men uføretrygd er ikke pga diagnosen, eller engang, strengt tatt, hvordan man fungerer jevnt over, eller hvor mye man står på eller hva man ønsker - det har med evne til å brødfø seg ved eget arbeid. Inntektsevne. Det ser ut som akkurat det er nedsatt hos deg. Snakk med NAV. Kanskje med legen din først, men du kommer ikke utenom NAV.

Anonymkode: 6c59d...636

fikk du utredet det i voksen alder hvordan gikk du frem?

Anonymkode: a6063...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en mann i slutten av 30-årene, som egentlig har alt på stell. Er gift, har to barn i barnehage og småskolealder. Er engasjert i ungenes fritidsaktiviteter, og er sågar trener for min sønns fotballag. Huset vårt er åpent for venner av barna våre hele tiden, og alle trives veldig godt med å være hos oss.

MEN... Arbeidslivet sliter jeg veldig med. Har jobbet masse forskjellige steder, men føler at jeg aldri strekker til. Som ung jobbet jeg i ulike matbutikker, og fikk kjeft fordi jeg ikke hilste på kundene. Det ble såpass ille at jeg til slutt ble degradert til ryddegutt, selvom jeg var over 18 år. Ble også anklaget for å ha stjålet penger fra kassa, selv om dette ikke stemte. Hadde sommerjobb på et gatekjøkken, hvor jeg jobbet alt for sakte, og fikk masse klager fra kunder, og ble mobbet av kollegaer fordi jeg jobbet så sakte.

Havnet på det som dengang het Aetat(dagens NAV), da jeg slet psykisk gjennom hele ungdomstiden, og fikk et par jobbtreningsplasser gjennom disse. Det ene var et sånt tilrettelagt sted, hvor alle som jobbet der gikk på NAV, mens det andre var en utplassering i en ordinær bedrift, med pakking av varer. Mistrivdes begge steder, og det var uansett ikke noe fremtidig jobb å hente noen av stedene...

Begynte å studere etterhvert, en utdanning som var rettet mot barn, og gjorde det greit på studiet. Men jeg hadde ikke jobbet med barn før, og det var kun to ukers praksis til sammen på studiet, så jeg visste vel egentlig ikke hva jeg gikk til da jeg fikk min første jobb med barn.

Dette var en ufaglært assistentstilling på en skole og SFO, og jeg trivdes greit, men slet med å være en tydelig nok voksen. Dette er ca 10-12 år siden, og siden har jeg gått mellom engasjementer, vikariater og oppdrag gjennom bemanningsbyrå i ulike skoler og barnehager. Akkurat nå har jeg et engasjement på et år i en barnehage, hvor jeg følger opp et barn med spesielle behov, noe som er fryktelig krevende og slitsomt, og jeg føler meg helt tappet for krefter etter en dag med dette barnet.

Utdannelsen min har jeg aldri fått brukt, og jeg orker ikke eller har lyst til å starte på en ny utdanning for å eventuelt prøve å endre retning når det gjelder jobb. Jeg prøvde å ta en master i det samme jeg har en bachelorgrad i, men det ble for vanskelig. Prøvde også å ta en helt annen bachelor etter flere år med arbeidsledighet, men der droppet jeg ut etter et år, når jeg fikk meg jobb.

Føler at jeg er helt mislykket når det kommer til jobb, men mestrer alt annet i livet, og derfor neppe har rett på noe uføretrygd. Sliter ikke noe spesielt psykisk nå, bortsett fra at negative ting nok føles sterkere for meg enn mange andre. Men i hverdagen har jeg det ganske bra. Det er bare arbeidslivet som tynger meg. Men jeg vil ikke kontakte NAV, da jeg har dårlige erfaringer med disse fra tidligere.

Hva skal jeg gjøre. Pga livssituasjonen kan jeg ikke bare slutte i denne jobben, og jeg vet rett og slett ikke om jeg hadde mestret en annen jobb bedre...

Anonymkode: b24f8...e96

Hvordan er du sosial sett, med økonomi og regnskapsansvar? Har du noen utfordringer? Er du våken og sosial, prater og ser folk i øyene og sånne ting? Er det noen ting du sliter med sånn ellers som du kanskje ikke kommer på?

Anonymkode: a6063...559

[Myrmica]

Kjedelig situasjon å være i.

Men jeg ville ikke tenkt i retning uføretrygd, heller at du ikke ennå har funnet et arbeid du virkelig kan trives med og passer til. Det er ikke alltid så lett. Og da kan det lønne seg å få hjelp til å løse den oppgaven. Rådgiver, psykolog, coach, det finnes flinke folk som kan hjelpe deg å analysere situasjonen din og kanskje finne noen gode løsninger.

Jeg fikk selv litt veiledning av en coach i høst, og det var så fint! Han bare hjalp meg å analysere min egen situasjon, og se på ting i et nytt lys, angående en arbeidssituasjon jeg syntes var vanskelig. Følte meg mye bedre etterpå  😊

Ikke vær redd for å be om eller oppsøke hjelp!