Samlivsbrudd, (+barn) når den ene parten har «gjort alt»

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere som har gjennomgått samlivsbrudd, og er den parten som har tatt seg av alt med hus og barn? Jeg håper at ex klarer å ta seg av alt (han vil ha 50/50), men er i tvil da han aldri har villet bidra før. Syns det er viktig at barnet og far har kontakt, men føler barnet blir en «forsøkskanin»...

Anonymkode: cafea...999

[AnonymBruker]

Skjønner greia. Her er det også jeg som gjør absolutt ALT mens mannen sitter på ræva foran pcen og bidrar så og si aldri med noe som helst. Jeg hadde krevd å ha barnet på fulltid om det ble slutt mellom oss. Han kunne hatt hun hver 2 helg. 
 

Krev mer samvær enn han hvis det faktisk er slik! 

Anonymkode: 31482...d7b

[AnonymBruker]

Du må jo gi han en sjanse til å ta i et tak selv. Ofte eneste måten de lærer, når de blir nødt. Barna overlever at far er i en læringsprosess til han får dreisen på det. Blir det vedvarende at far ikke klarer følge opp, så får man heller justere på samværet om nødvendig. Husk at barna har rett på samvær med begge foreldre. 

Anonymkode: 84812...146

[AnonymBruker]

Hater når menn som ikke har bidratt på flere år, fra fødsel til de er tenåringer snart , plutselig vil ha 50/50.
 

Anonymkode: 9262f...05e

[AnonymBruker]

Gi ham en sjanse

Anonymkode: ca755...2c6

[AnonymBruker]

Min eks gjorde mye mindre enn meg av de daglige gjøremålene. Pga. sykdom hos min eks har jeg vært primæromsorgsperson siden fødsel. 

Men når det ble brudd måtte hun jo bare finne ut av det, og det gikk veldig fint. Det var nok vanskeligere for henne å slippe til fordi jeg alltid hadde gjort det meste hjemme. Så når hun fikk finne ut av det selv og ikke hadde mine forventninger til hvordan det skulle gjøres "riktig" så klarte hun fint å finne sin måte som fungerte for henne og barnet vårt. 

Anonymkode: 95d57...c2a

[AnonymBruker]

Enten må du stå på mest tid hos deg, eller så må du faktisk la ham ta ansvaret. Ikke være dumsnill og dekke for ham. 50% er halvparten av alle kostnader, all oppfølging av lekser og aktiviteter hos ham, og halvparten av oppfølging mot skole og barnehage. Det siste bør dere avtale, jeg hører om nok fedre som ikke kan gå på foreldremøter når de har barna, for da skal de være med dem, men heller ikke kan når de ikke har dem, for da har de jo fri...

Anonymkode: 08e18...434

[AnonymBruker]

Tja, min eksmann er fortsatt bare en morsom lekeonkel, tre år etter bruddet. Han har barna ca. 20 prosent. Det er nok for oss alle.

Anonymkode: c17f8...bc1

[#frøken]

Hvorfor har du gjort alt? Er det fordi du har en annen standar enn han på husvask, kosthold, og annet? Hvis ja, så må du bare innfinne deg med at der er sånn hos han og det er helt greit. (Innenfor rimelighetens grenser selvsagt) og 50/50 er den beste løsningen for barnet. 
sikkert også lurt å snakke gjennom en felles forståelse for hvordan barnets oppvekstforhold skal være når dere skiller lag, og ikke ta en masse konflikter i etterkant.

[AnonymBruker]

Hvis du går med på 50/50 fra starten er det vanskeligere å få omgjort det senere. Bedre å starte med lite og gå opp hvis han viser seg å ta godt vare på barnet 

Anonymkode: add9f...bc4

[AnonymBruker]

#frøken skrev (2 timer siden):

Hvorfor har du gjort alt? Er det fordi du har en annen standar enn han på husvask, kosthold, og annet? Hvis ja, så må du bare innfinne deg med at der er sånn hos han og det er helt greit. (Innenfor rimelighetens grenser selvsagt) og 50/50 er den beste løsningen for barnet. 
sikkert også lurt å snakke gjennom en felles forståelse for hvordan barnets oppvekstforhold skal være når dere skiller lag, og ikke ta en masse konflikter i etterkant.

Nei, jeg vil ikke si at jeg har høyere standard. Det har heller handlet om at han har prioritert seg selv ovenfor familien, mens jeg har blitt stående med alt alene.

 

Har ingen planer om konflikter eller drama, og ønsker å gi han en sjanse. Tenker at jeg vil si at vi kan ha en prøveordning med samværet før vi setter det fast, sånn at han finner ut om han takler alt alene.

Anonymkode: cafea...999

[AnonymBruker]

Her gjorde jeg en avtale med eksmannen før han flyttet ut. 
Vi begynte med annenhver helg og så skulle vi øke etterhvert.
Selv om jeg ønsker at barnet bor mest med meg, har jeg hele tiden vært innstilt på 50/50. Etter snart 4 år er vi vel på 75/25 og barnet ønsker ikke 50/50 lenger.
Far har prioritert bort samvær til fordel for ny dame disse årene. Nå ønsker han mer, men når samboeren hans ikke liker barnet og derfor reiser bort hver gang det er samvær og barnet selv ikke ønsker, blir det ingen endring. 
 

 

Anonymkode: 088c6...bb8

[Cleo88]

.

 

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[Brunello]

De fleste menn som gjør lite hjemme gjør det fordi de får lov til det. Ikke fordi de ikke kan.

Endret 26. januar 2021 av Brunello

[AnonymBruker]

Som flere er inne på så ville jeg hatt en prøveordning med mindre samvær først, for å se at det fungerer, og så evaluere og evt øke til 50/50 etter en stund. Går du først med på 50/50 er det nærmest umulig å gjøre om på, om faren er uenig..

Her krevde faren også 50/50 ved brudd, mange årsaker til at jeg sto på mitt og sa nei til det men jeg også følte på at barnet ville vært prøvekanin. Han nærmest nektet å følge opp ved mindre samvær og mente han først ville bidra når han hadde tilnærmet 50/50 samvær. Han var steil, og det ble jo bare voldsom konflikt ut av det. Husker bl.a barnet ble sendt uten lue i barnehagen i ca 10 minus fordi han ikke «fant» barnets lue og ikke ville kontakte meg for en erstatning.. Han hadde «rotet bort luen» - som jeg fant igjen i sekken til barnet, uten at faren klarte å finne den.. 
Da barnet begynte på skolen fulgte han ikke opp lekser, og måltider var ikke så nøye.. barnet kunne gå hele dagen uten vått eller tørt etc. Faren hadde mer enn nok med seg og sitt. Jeg er glad jeg var trygg nok i meg selv og ikke lot meg presse til masse samvær - det ville aldri ha fungert. Barnet skjønte jo også at faren ikke evnet etterhvert, dessverre, og utviklet etterhvert samværsvegring fordi faren maste og krevde av barnet at det skulle være hos han etc.

Her ble samvær etterhvert avgjort i retten. Ikke det at det var konfliktdempende, men bedre for oss at noen andre bestemte - da var det noe faren måtte forholde seg til. Han påstok naturligvis at jeg hadde både løyet og manipulert for at samværet endte slik det gjorde.. 

Jeg valgte også å ta bidraget gjennom Nav, for å slippe usikkerhet om hvorvidt han betalte bidrag eller ikke. Da kranglet han i flere år med Nav om fastsettelsen av bidraget - og mente deres regler var feil og at jeg hadde løyet til dem. 

Masse lykke til, håper ikke du har en eksmann som er like fastlåst i sine mønstre som det min var. Her var det dessverre en diagnose bak, så det skal mye til (håper jeg) for at du skal oppleve noe lignende..

Anonymkode: 9689e...a63

[AnonymBruker]

Det gikk fint , pappaen tok skikkelig ansvar og det ene barnet flyttet til han etterhvert pga bedre forhold det. Det gjelder ikke meg men ei tidligere venninne

Anonymkode: 53bfa...f2d

[Peter007]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2021 den 11.17):

Hvordan går det med dere som har gjennomgått samlivsbrudd, og er den parten som har tatt seg av alt med hus og barn? Jeg håper at ex klarer å ta seg av alt (han vil ha 50/50), men er i tvil da han aldri har villet bidra før. Syns det er viktig at barnet og far har kontakt, men føler barnet blir en «forsøkskanin»...

Anonymkode: cafea...999

Det kommer nå an på hva du tenker på her. Er det bolig eller barn?

Det er eierbrøken som styrer delingen. Eier den ene alt kan den andre kreve halve verdistigningen den tiden dere har bodd sammen. Er dere gift er det litt annerledes om dere ikke har særeie. det vanlige er at det likt eller etter eierandel om det særeie. Der er også andre varianter som gjelder deling av felles bolig.

Bosted og samvær er noe foreldrene skal enes om. Hvis dette ikke går kan dette bringes inn for domstolen til slutt etter x-antall meklinger og rettsmøter. Flytter den ene ulovlig med barna uten den andre samtykke kan dette stoppes inntil retten har avgjort hvor barna skal bo. Delt bosted er mer vanlig nå en før. Barnelova er også justert noe her.

Hvem som har gjort hva i heimen før samlivsbruddet er ikke så avgjørende. Den enkelte part er sjelden objektiv i sine uttalelser.