Krevende 10-åring

[AnonymBruker]

Har en jente på snart 10 år. Vet ikke om det er korona-tidene som forverrer situasjonen, eller hva som skjer - ved at vi er mye sammen og mye hjemme. Men de siste månedene har vi slitt mye, samtidig som at jeg har blitt mye strengere enn jeg har vært før, fordi jeg er student og jobber, og har ikke energi til tull. Situasjonen kan være at hun ikke kommer hjem når hun skal og ikke svarer tlf, som da resulterer i at hun mister rett på tlf og andre goder den uken, fordi det har skjedd en del ganger. I tillegg er hun veldig treg på ting som skal gjøres gjennom dagen, og jeg kan ikke stå opp kl. 5 hver morgen, bare fordi hun skal bruke 30min på hver ting hun skal gjøre! På morgenen burde vi kunne klare å gjøre oss ferdig begge to, uten at jeg må sette av 1t på å fotfølge henne slik at hun får gjort alt hun skal innen en rimelig tid.

Jeg gir konsekvenser, som å ta fra tlf, ipad, tid med venner, husarrest (avhengig av hva hun har gjort, om hun må holde seg på rommet eller bare må holde seg inne). 

Nå har vi holdt på sånn en stund, og jeg begynner å bli drittlei. Jeg elsker barnet mitt, og kan sitte å beundre henne når hun sover eller sitter å konsentrerer seg om noe eller vi koser oss sammen, og vi er generelt veldig kjærlige med hverandre. Men når hun oppfører seg slik over tid, blir jeg kald. I form av at jeg får kortere lunte, orker ikke noe tull, blir ikke noe hyggelig leggestund med snakking/lesing/lydbok- men heller rett i seng, jeg gir ikke klem når hun kommer/går, jeg får ikke lyst til å gjøre noe gøy med henne, fordi jeg synes ikke hun fortjener det. Og hun merker dette, og sier ting som at "du elsker meg ikke lenger, du bryr deg ikke om meg, du driter i meg". Det gjør henne mer trassen, selv om jeg gang på gang setter meg ned med henne å prøver å forklare hvorfor jeg blir sånn. At jeg er sliten og lei av å ha det sånn, og at man blir i dårlig humør over tid av å ha det vanskelig hver dag.

Når dette er sagt, har jeg heller aldri alenetid. For når hun er hos far annenhver helg, så jobber jeg da også. Jeg meldte meg syk én helg, bare for å få sove ut, slappe av, lade opp. Og det hjalp enormt! Men når hun kom hjem igjen, så var det på'n igjen.. 

Far er ikke til så mye hjelp, da han har hatt problemer med bv, og ikke tør å være streng med henne i frykt for beskyldninger mot han igjen. Moren min prøver å hjelpe med avlastning og samtaler med henne, men det hjelper ikke stort.

Jeg hadde godt forhold til helsesøster før, men hun sluttet, og det er vanskelig å bygge samme relasjon til den nye. Jeg har også prøvd PMTO når hun var 6-7 år, men ble bare mer jobb egentlig, med mange ulike metoder og belønningssystem som skal følges opp hver dag hjemme. Hva kan jeg gjøre??

 

Anonymkode: 2baf9...ecc

[AnonymBruker]

Du har bitt over mer enn du kan spise. Enten bør du jobbe mindre eller slutte å studere. 

Du må i allefall sette av tid til bare deg og jenta si. Oppførselen er fordi hun føler seg tilside satt. Jo mer du straffer, jo verre vil dette bli. 

 

Anonymkode: dc62c...18f

[AnonymBruker]

Kan du ikke veilede henne uten å ta vekk goder? Hvis det hele tiden er en hengende trussel om konsekvenser, så kan jeg tenke meg at hun lett setter seg på bakbeina. 

Anonymkode: edf4a...c01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har bitt over mer enn du kan spise. Enten bør du jobbe mindre eller slutte å studere. 

Du må i allefall sette av tid til bare deg og jenta si. Oppførselen er fordi hun føler seg tilside satt. Jo mer du straffer, jo verre vil dette bli. 

 

Anonymkode: dc62c...18f

Mer tid? Vi har 7-8t til disposisjon HVER DAG..

Anonymkode: 2baf9...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du ikke veilede henne uten å ta vekk goder? Hvis det hele tiden er en hengende trussel om konsekvenser, så kan jeg tenke meg at hun lett setter seg på bakbeina. 

Anonymkode: edf4a...c01

Har selvfølgelig gjort det og vært veldig på "tilbudssiden" i mange tilfeller, men nå har jeg bare satt ned foten, jeg har fått nok. Fordi de lange, gode samtalene sitter ikke lenger, de er glemt neste dag. Dette innlegget handler om at jeg har prøvd, i mange år, og nå har jeg innsett at det ikke fungerer og at jeg må bli mye strengere.

Jeg har snakket med far om situasjonen, og hvis ikke dette bedrer seg, må hun prøve å bo hos han en periode og se hvordan det fungerer. Jeg bruker det ikke som en straff, men jeg ser på det som en straff, fordi han er strengere enn meg på mange ting, og at det kanskje vil motivere henne til å gjøre det bedre.

TS

Anonymkode: 2baf9...ecc

[Tuttifrutti843950]

Min 9 åring sønn er også sånn.. vil bare ikke høre etter. Det som har hjulpet her er ikke å ta fra goder (det har vi prøvd) men at jeg blir litt "uvenn" med han en dag, er kald og prater så vidt med han fordi jeg er sur og skuffet. Da beklager han seg og tar seg sammen.

Tror mye av problemene er alderen de er i og i vår sønns tilfelle var der også mye tv spilling og spill avhengighet som gjorde han trassere. Men nå er man jo mer inne pga jævla koronan så blir jo mer spilling inne..

[Ulrikke]

Jeg tror dere har kommet inn i en ond sirkel, med for mye straff/konsekvenser/trusler om konsekvenser. 

Man trenger ofte å gå noen steg tilbake. Snakke med jentungen når dere er i godt humør begge to. Spør henne hvordan hun skulle ønske at ting var. Når du ikke gjennom ved første forsøk fordi hun har bygd opp en "mur", så prøv igjen senere, og fortell henne at du skjønner at ting har blitt veldig dumt, og at du gjerne vil vite hvordan hun har det. Si gjerne at du ikke trives med å være den mammaen du er for tiden heller, og at du skulle ønske at dere kunne finne en annen måte å holde regler og avtaler på enn bare kjeft og konsekvenser.

Så snakker dere om at hun for eksempel ikke holder tiden. Bekreft at du skjønner at hun har det gøy og ikke vil dra hjem, for eksempel. Sånn kan voksne ha det også. Det er ikke alltid så lett å tenke på at man må gi beskjed. Snu på det, hva om du hadde sagt du skulle komme hjem klokka 15, og hun satt og ventet, men så kom du ikke før klokka 19 - og du ga ikke beskjed og du tok ikke telefonen hvis hun ringte. Det er ingen god følelse. Av og til kan man kanskje avtale at hun får bli lenger ute, men da må hun gi beskjed og si fra hvor hun er (for eksempel).

At hun er treg skjønner jeg er irriterende for deg! Men det er ikke sikkert at hun gjør det for å være irriterende! Jeg har måttet jobbe mye med meg selv for å skjønne at noen bare ER sånn.... Lag en liste over hva hun ønsker å gjøre hver morgen, sammen med henne, på en hyggelig måte. Så sier du at hun må tenke selv hvor lang tid hun bruker på de forskjellige tingene, hun skriver opp klokkeslett på lista, også må lista holdes. Legg gjerne vekt på at du ønsker at hun skal få tid til alt hun vil, men at hun må prioritere mengde tid selv. De aller, aller fleste går mer i lås jo mer de mases på er min erfaring, både hjemme og på jobb (med barn).

Også må jeg jo til slutt si: jeg har aldri skjønt greia med å frata ipad for å komme for sent hjem (hvis jeg tolker deg riktig, da). En konsekvens av det vil være å ikke få dra ut med venner en dag eller to, eller at hun må komme hjem en time tidligere og at du da fysisk henter henne. Vi har hatt fire barn i hus her, yngste er 15 nå, og jeg har til dags dato aldri hatt husarrest som i å bare holde seg på rommet som "straff" for noen av dem.... "Husarrest" i den forstand at de ikke har fått gå til venner, ja! Men vi har ikke kalt det husarrest.... Vi har sagt at siden de ikke holdt avtalen/ikke ga beskjed, så kan de ikke gå med venner på en dag eller tre.... Det er en direkte konsekvens, men ingen "straff" som sådan.

Snakk med henne om dette også, hvorfor man gjør ting. 

Vi har fjernet telefon eller ipad som konsekvens av manglende leksegjøring/hjelpe til hjemme/andre avtalte gjøremål hvor de heller satt på ipad eller telefon. Dette har vært enkelt for alle å forstå, fordi det er en direkte konsekvens. Å si at "du var så treig i morges, så i ettermiddag får du ikke ipad" blir for fjernt for dem.

Det høres ut som om hverdagen har blitt en slags "kamp" mellom dere. Punkt en må være å fjerne den kampen. Skjønner godt at du blir sliten, og det er fort gjort å "gå seg fast" når ting blir sånn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mer tid? Vi har 7-8t til disposisjon HVER DAG..

Anonymkode: 2baf9...ecc

Men SER du henne den tiden, eller er dere bare i samme hus.  I o med at du studerer går det tid med til det, å så er det husarbeid osv. 

Snakker om kvalitetstid, spille spill, gå på tur, osv 

Ikke tv, det telles ikke.

Anonymkode: dc62c...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har selvfølgelig gjort det og vært veldig på "tilbudssiden" i mange tilfeller, men nå har jeg bare satt ned foten, jeg har fått nok. Fordi de lange, gode samtalene sitter ikke lenger, de er glemt neste dag. Dette innlegget handler om at jeg har prøvd, i mange år, og nå har jeg innsett at det ikke fungerer og at jeg må bli mye strengere.

Jeg har snakket med far om situasjonen, og hvis ikke dette bedrer seg, må hun prøve å bo hos han en periode og se hvordan det fungerer. Jeg bruker det ikke som en straff, men jeg ser på det som en straff, fordi han er strengere enn meg på mange ting, og at det kanskje vil motivere henne til å gjøre det bedre.

TS

Anonymkode: 2baf9...ecc

Hvis du skriver ned de tingene som må være på plass etter hverandre. Så tar du en konsekvens og et gode for hver av tingene. Feks at hun må alltid gi beskjed hvor hun er. Hvis hun husker det en hel uke utløser det en bonus, hvis hun glemmer utløser det en konsekvens. Heng listen opp på feks kjøleskap med kryss hver dag. Ta de tingene som er viktigst og ikke alt for mange og fokuser på dette. Ha et gode og en konsekvens for hver ting som må på plass. 

Anonymkode: edf4a...c01

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 11 år, og kjenner meg veldig igjen. Vi hadde en lang periode der vi tok bort alt av skjerm som straff, men det gjorde henne enda mer rasende. Jeg strever veldig med henne, bare å få henne til å dusje regelmessig er en kamp, blant mange mange andre småting, som gjør hverdagen og familielivet så mye surere enn det brhøver å være. Stakkars lillebror som hun tar ut mye aggresjon på. Når vi skal kose oss med pizza på lørdagskvelden blir det stort baluba og slamring med dører hvis hun ikke får SIN favorittpizza, uansett hva vi andre vil ha, og stemningen som skulle vært hyggelig blir dårlig, jeg går rundt med en stor klump i magen i helgene...  Innimellom gleder jeg meg faktisk til hun flytter ut (!), selv om jeg selvsagt er kjempeglad i henne.

Nå har jeg prøvd å snu, de siste månedene. Prøve å overse småtteri som jeg før reagerte på, glatte mer over så hun ikke får så mye oppmerksomhet for de negative tingene hun gjør. Vi pleier å ha en kosestund der vi ligger i sofaen sammen og ser på tv en time før hun legger seg. Dette tror jeg er viktig for henne, at uansett hvordan dagen har vært, så har vi den kontakten. Jeg prøver å lokke med koselige ting. Du, når du har dusjet i dag kan vi bake muffins! osv. Da er det vanskeligere for henne å krangle om dusjingen. Men det er SLITSOMT.

Det var etter råd jeg fikk her inne at jeg prøvde å bli litt mindre streng. Det er ikke helt perfekt hos oss ennå, men det hjelper kanskje litt.

 

Anonymkode: d3668...9f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men SER du henne den tiden, eller er dere bare i samme hus.  I o med at du studerer går det tid med til det, å så er det husarbeid osv. 

Snakker om kvalitetstid, spille spill, gå på tur, osv 

Ikke tv, det telles ikke.

Anonymkode: dc62c...18f

I 9 år har jeg vært hennes lekekamerat og alltid vært flink til å gjøre ting både inne/ute. Hun er ikke så ofte med venner, og jeg føler at hun er så stor nå, at hun skal være med venner, ikke med meg. Hun har vært veldig mammadalt i alle år, og alle rundt meg har sagt at jeg må løsrive henne litt. I helgene vil hun heller sitte hjemme med meg enn å være ute å leke. Og noen ganger føles det som om hun sitter oppå meg hele tiden, og jeg trenger litt space jeg også. Samt at jeg mener hun har godt av å være mye ute. Og sammenlignet med min egen oppvekst, kan jeg ikke si at jeg har sett barn som er så mye hjemme som nå. Vi har like lange skoledager omtrent, og er ikke all verdens som skal gjøres i huset etter det. Så det er mye tid å ta av, men hver dag kan ikke være en kosedag med alskens aktiviteter, man blir sliten av det også.

Anonymkode: 2baf9...ecc

[AnonymBruker]

Lag heller belønningssystem fremfor å fjerne goder!

Anonymkode: d8f98...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I 9 år har jeg vært hennes lekekamerat og alltid vært flink til å gjøre ting både inne/ute. Hun er ikke så ofte med venner, og jeg føler at hun er så stor nå, at hun skal være med venner, ikke med meg. Hun har vært veldig mammadalt i alle år, og alle rundt meg har sagt at jeg må løsrive henne litt. I helgene vil hun heller sitte hjemme med meg enn å være ute å leke. Og noen ganger føles det som om hun sitter oppå meg hele tiden, og jeg trenger litt space jeg også. Samt at jeg mener hun har godt av å være mye ute. Og sammenlignet med min egen oppvekst, kan jeg ikke si at jeg har sett barn som er så mye hjemme som nå. Vi har like lange skoledager omtrent, og er ikke all verdens som skal gjøres i huset etter det. Så det er mye tid å ta av, men hver dag kan ikke være en kosedag med alskens aktiviteter, man blir sliten av det også.

Anonymkode: 2baf9...ecc

Du har tydeligvis bestemt deg for at alt du gjør er rett, å at problemet er henne. 

Anonymkode: dc62c...18f

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Har selvfølgelig gjort det og vært veldig på "tilbudssiden" i mange tilfeller, men nå har jeg bare satt ned foten, jeg har fått nok. Fordi de lange, gode samtalene sitter ikke lenger, de er glemt neste dag. Dette innlegget handler om at jeg har prøvd, i mange år, og nå har jeg innsett at det ikke fungerer og at jeg må bli mye strengere.

Jeg har snakket med far om situasjonen, og hvis ikke dette bedrer seg, må hun prøve å bo hos han en periode og se hvordan det fungerer. Jeg bruker det ikke som en straff, men jeg ser på det som en straff, fordi han er strengere enn meg på mange ting, og at det kanskje vil motivere henne til å gjøre det bedre.

TS

Anonymkode: 2baf9...ecc

Men......

hvorfor skal hun bytte bosted fordi hun er en relativt normal «tween»? 

Dette er dessverre ganske vanlig i diverse former for mange - og ja, superslitsomt.

Men utfra det jeg ser møtes alt med straff, hun blir mer tverr, mer straff osv. 

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å svette seg gjennom det, gjøre avtaler og legge lista LAVT. 

[AnonymBruker]

Du er på feil spor, og gjør det vanskeligere for dere begge. Søk veiledning fra BV e.l.

Anonymkode: da776...a4e