Lar være

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med mat og syn på egen kropp siden barndommen. Jeg hadde lyst til å drive med dansing, men moren min syns at jeg var for tykk til det. Så jeg måtte drive med gutteaktiviteter og hard trening fra jeg var 13. Mamma maste konstant om vekten min, den måtte nedover. Da jeg ble 15 måtte jeg handle nye klær fordi mine var altfor store. Mamma tok inn en bukse etter den andre. Aldri i verden om jeg måtte ha mindre enn 38, hun måtte se på meg. Ja, da var det noe rart med den buksa. Slik var hun gjennom hver eneste buksestrl. Tilslutt ga hun seg på str 34, den satt løst på meg, men det måtte jeg bare finne meg i. Det var noe rart med str på disse buksene, mente hun. 

Jeg ble sykelig opptatt av egen kropp etter det. En jeg var sammen med i mange år var ennå verre enn henne og nå har jeg så mange triggere. 

Jeg har født to barn og har normal vekt, jeg føler på mange måter at jeg har kommet over det verste.

Har ingen problemer med å vise meg i bikini, men å spise mens andre er der det sliter jeg veldig med. I et annet forhold, blant venner, jobb, familie, etc. Med samboer så har det gått bra å spise sammen. Så lenge jeg får sitte litt unna på sofaen og at vi har høy lyd på TV så han ikke hører meg tygge. Å spise godteri, kaker og slikt har jeg ikke klart foran noen annen enn han jeg bor med nå. Jeg forsyner meg aldri av noe slikt på besøk hos andre og jeg liker best å spise sånt alene. 

Det går også greit å spise godteri sammen med samboer, men i ny og ne kommer det litt problemer. Om han tuller med at jeg ikke får, så tør jeg ikke spise det den kvelden. Jeg mister all lysta på godteriet jeg egentlig gledet meg til. Først når jeg er alene så tør jeg å snike til meg noen biter, men føler så mye skyld. 

Tullekommentarer rundt mat i det hele tatt kan ødelegge min matlyst for en lengre periode. Jeg kan lett stoppe å spise rundt andre i flere uker av gangen. Spise ei skive når jeg er alene, kaste i meg mat i det skjulte mens jeg rydder eller sitter på do. Føler meg ekstra skyldig når jeg gjør slikt. 

Jeg har heller ikke delt dette veldig med noen. En og annen kommentar til samboer om hva jeg har slitt med. Han merker jo også at jeg ikke spiser om han tuller med noe, han blir lei seg for at han ødela noe den kvelden. Men det er jo meg det er noe galt med. 

Noen som har slitt slik og vet hvordan det kan løses? Føler ikke det går under en spiseforstyrrelse heller liksom. 

Anonymkode: 9f271...59d

[AnonymBruker]

Skulle ha "lar være å spise rundt andre" som overskrift, så hang tlf seg. Noen som får endret?

Anonymkode: 9f271...59d