Er det innafor å kreve dette?

[AnonymBruker]

Jeg mistrives skikkelig sånn som vi har det nå. Samboeren min er relativt flink til å ta husarbeid når jeg ber han om det, eller om det er så skittent at det er flaut å ha besøk, men utover det faller veldig mye på meg. Spesielt fellesoppgaver. Tenkte å foreslå at vi heller tar én dag i uka der vi i fellesskap tar en ukesvask, bytter på senger, vanner planter osv. Så slipper det å bli så mye i løpet av uka. Jeg mener at dette burde være på samme dag hver uke, og at det da ikke er innafor å gjøre andre avtaler utenfor hjemmet slik at man plutselig ikke har tid til å være med likevel. Jeg er ikke interessert i å utsette det til en annen dag, for da skjer det ikke. 

Men er det innafor? Jeg vil ikke være hun masete dama, men det er sånn jeg kommer til å bli. Jeg tenker at om vi har en fast dag i uken så slipper jeg det, og jeg slipper å ikke trives hjemme, slipper å være sut og oppgitt på han som jeg føler ikke bidrar like mye som han burde.

For ordens skyld er det ikke bare jeg som liker å ha det rent. Han har til tider blitt veldig sint fordi det er rotete eller skittent der han skal til å gjøre noe, f.eks. hvis han har planlagt å bake noe og kjøkkenet ser helt bombet ut. Hvis jeg rydder, systematiserer og vasker er han veldig fornøyd med resultatet, men det virker ikke som om han helt forstår innsatsen som ligger bak. 

At jeg har to jobber (til sammen over 100 prosent) i tillegg til å være student, mens han er arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen, gjør ikke saken stort bedre for min del. Det er utrolig demotiverende å komme hjem til en fyr som ikke en gang har satt sin egen kaffekopp i oppvaskmaskinen, selv om jeg tømte maskina før jeg dro på jobb. 

Men så vil jeg ikke være en masekjerring. Men jeg vil heller ikke være en push-over. 

Hvordan har dere andre med late mannfolk løst dette? Føler jeg nærmer meg et ultimatium, og det føles ikke helt bra det heller.

Anonymkode: 65ac9...64e

[Gjest Smeltemann]

Om han sitter hjemme hele dagen å du er ute i jobb, så er det det minste han kan gjøre å holde huset i orden.

[AnonymBruker]

Den som er hjemme hele dagen skal og burde gjøre alt av husarbeid. Det er en selvfølge. 

Du er langt i fra en masekjerring når han går hjemme og daffer.

Anonymkode: 5ba6e...48e

[AnonymBruker]

Du studerer og jobber mer enn 100% og han er hjemmeværende, og kjefter på deg om kjøkkenet er skittent?

Jeg synes du skal foreslå at dere begge prøver å være så ryddige/renslige som mulig, og så tar han mesteparten av rydd/vask, klesvask, handling, matlaging etc. Og så justerer dere evt slik at dere begge får greit med fritid. Og er det skittent når en skal bake, så kjefter man ikke. Da rydder man!

Anonymkode: d9f69...d2d

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen grunn til at han skal ta mesteparten av husarbeidet. Vi deler alt likt økonomisk. 

Det er lenge siden det har vært noe kjefting, han har ikke vært sint på grunn av rot på veldig lenge. Vi hadde en skikkelig diskusjon på det den gangen han ble forbanna over oppvasken, han ble helt sjokkert over at jeg ble sint fordi han var sint på meg  Hvis det der skjer en gang til så har jeg vel mer eller mindre bestemt meg for at vi må ta "praten", som muligens ender opp meg brudd. 

Han vil f.eks. ikke vaske håndklær før vi er helt tomme i skapet, mens jeg tar det mer fortløpende. Ser jeg at det er nok til å fylle en maskin så setter jeg den på. Men nå vurderer jeg å gå til innkjøp av egne håndklær som han ikke får lov til å bruke, så får han heller vaske sine egne når han er tom uten at det har noen påvirkning på meg. Jeg går mer og mer over til å bare rydde mitt eget rot. Selv når vi lager middag i fellesskap så vasker jeg bare det utstyret jeg brukte selv, mens det han brukte står gjerne til dagen etter. Men det er jo ikke sånn jeg vil ha det heller. Søpla tømmes ikke før den renner over, gulvet støvsuges ikke før det er direkte ekkelt å gå barbeint, og jeg tror ikke han har vaske servanten på badet en eneste gang siden jeg flyttet inn for to år siden.

Men jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn hjemme. Jeg vil ha en relasjon der vi tar vare på hverandre begge to. Det er helt naturlig for meg å plukke med meg det jeg finner av hvitt tøy når jeg skal sette på en maskin med hvite klær, mens jeg nå heller bevisst legger igjen hans klær bare fordi jeg ikke under noen omstendigheter har lyst til å gjøre han den tjenesten å vaske dem. 

Æsj dette ble mer utblåsning enn jeg tenkte. Jeg bare kjenner litt på at vi lever helt ulike liv akkurat nå...

 

TS

Anonymkode: 65ac9...64e

[AnonymBruker]

Dessuten vet jeg at han sliter litt med at han ikke har jobb, han bekymrer seg mye for dette. Jeg har ikke lyst til å slenge i bordet at "siden du bare sitter hjemme hele dagen", det er et følsomt tema. Jeg vet han ikke liker å bli oppfattet som lat, og han er vel kanskje ikke lat i ordets rette forstand, han er bare skikkelig dårlig til å gjøre ting han ikke liker, eller som ikke gir umiddelbar belønning. Han kan rydde kjøkkenet dersom han vet at han skal bruke det, hvis ikke tenker han ikke over det. Han lager fantastisk god mat, siden dette er noe som interesserer han, men jeg synes ikke dermed det er rettferdig at siden han lager maten så skal jeg gjøre "alt annet" som ingen av oss synes er gøy. Noen ganger er det som å bo med en tenåring.

Anonymkode: 65ac9...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

...Søpla tømmes ikke før den renner over, gulvet støvsuges ikke før det er direkte ekkelt å gå barbeint, og jeg tror ikke han har vaske servanten på badet en eneste gang siden jeg flyttet inn for to år siden.

Anonymkode: 65ac9...64e

Han høres ekkel ut. Sånn parodi på en gammel ungkar....

Anonymkode: e71cc...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mistrives skikkelig sånn som vi har det nå. Samboeren min er relativt flink til å ta husarbeid når jeg ber han om det, eller om det er så skittent at det er flaut å ha besøk, men utover det faller veldig mye på meg. Spesielt fellesoppgaver. Tenkte å foreslå at vi heller tar én dag i uka der vi i fellesskap tar en ukesvask, bytter på senger, vanner planter osv. Så slipper det å bli så mye i løpet av uka. Jeg mener at dette burde være på samme dag hver uke, og at det da ikke er innafor å gjøre andre avtaler utenfor hjemmet slik at man plutselig ikke har tid til å være med likevel. Jeg er ikke interessert i å utsette det til en annen dag, for da skjer det ikke. 

Men er det innafor? Jeg vil ikke være hun masete dama, men det er sånn jeg kommer til å bli. Jeg tenker at om vi har en fast dag i uken så slipper jeg det, og jeg slipper å ikke trives hjemme, slipper å være sut og oppgitt på han som jeg føler ikke bidrar like mye som han burde.

For ordens skyld er det ikke bare jeg som liker å ha det rent. Han har til tider blitt veldig sint fordi det er rotete eller skittent der han skal til å gjøre noe, f.eks. hvis han har planlagt å bake noe og kjøkkenet ser helt bombet ut. Hvis jeg rydder, systematiserer og vasker er han veldig fornøyd med resultatet, men det virker ikke som om han helt forstår innsatsen som ligger bak. 

At jeg har to jobber (til sammen over 100 prosent) i tillegg til å være student, mens han er arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen, gjør ikke saken stort bedre for min del. Det er utrolig demotiverende å komme hjem til en fyr som ikke en gang har satt sin egen kaffekopp i oppvaskmaskinen, selv om jeg tømte maskina før jeg dro på jobb. 

Men så vil jeg ikke være en masekjerring. Men jeg vil heller ikke være en push-over. 

Hvordan har dere andre med late mannfolk løst dette? Føler jeg nærmer meg et ultimatium, og det føles ikke helt bra det heller.

Anonymkode: 65ac9...64e

Hva får du ut av dette forholdet? Jeg hadde ikke løftet en finger dersom jeg studerte og hadde to jobber, og mannen var hjemme. 

Anonymkode: e2253...414

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hva får du ut av dette forholdet? Jeg hadde ikke løftet en finger dersom jeg studerte og hadde to jobber, og mannen var hjemme. 

Anonymkode: e2253...414

Men jeg synes ikke det er rettferdig. Som sagt så bidrar vi likt økonomisk, med helt separat økonomi. Hadde jeg forsørget han hadde det vært én ting, men jeg jobber mye for min egen del, ikke for hans. 

Hadde vi delt husarbeid 50/50 hadde jeg vært storfornøyd. Leste i en annen tråd at mange bare innfinner seg med at sånn er det,  den ene må bare rydde mer enn den andre hele tiden, men jeg kjenner at jeg ikke klarer det. Jeg nekter å være hushjelp. Jeg kan ikke få barn med en mann som er sånn.

Skjønner at vi må ta (enda) en skikkelig prat om det, jeg har bare så utrolig lite lyst til at det skal utvikle seg til en krangel, for da vet jeg ikke om jeg orker å kjempe for verken ryddingen eller forholdet. Og det gjør meg så trist. Jeg tror han hadde blitt veldig fortvilt om han visste hvor lett han kan miste hele forholdet vårt nå. 

Anonymkode: 65ac9...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg ser ingen grunn til at han skal ta mesteparten av husarbeidet. Vi deler alt likt økonomisk. 

Det er lenge siden det har vært noe kjefting, han har ikke vært sint på grunn av rot på veldig lenge. Vi hadde en skikkelig diskusjon på det den gangen han ble forbanna over oppvasken, han ble helt sjokkert over at jeg ble sint fordi han var sint på meg  Hvis det der skjer en gang til så har jeg vel mer eller mindre bestemt meg for at vi må ta "praten", som muligens ender opp meg brudd. 

Han vil f.eks. ikke vaske håndklær før vi er helt tomme i skapet, mens jeg tar det mer fortløpende. Ser jeg at det er nok til å fylle en maskin så setter jeg den på. Men nå vurderer jeg å gå til innkjøp av egne håndklær som han ikke får lov til å bruke, så får han heller vaske sine egne når han er tom uten at det har noen påvirkning på meg. Jeg går mer og mer over til å bare rydde mitt eget rot. Selv når vi lager middag i fellesskap så vasker jeg bare det utstyret jeg brukte selv, mens det han brukte står gjerne til dagen etter. Men det er jo ikke sånn jeg vil ha det heller. Søpla tømmes ikke før den renner over, gulvet støvsuges ikke før det er direkte ekkelt å gå barbeint, og jeg tror ikke han har vaske servanten på badet en eneste gang siden jeg flyttet inn for to år siden.

Men jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn hjemme. Jeg vil ha en relasjon der vi tar vare på hverandre begge to. Det er helt naturlig for meg å plukke med meg det jeg finner av hvitt tøy når jeg skal sette på en maskin med hvite klær, mens jeg nå heller bevisst legger igjen hans klær bare fordi jeg ikke under noen omstendigheter har lyst til å gjøre han den tjenesten å vaske dem. 

Æsj dette ble mer utblåsning enn jeg tenkte. Jeg bare kjenner litt på at vi lever helt ulike liv akkurat nå...

 

TS

Anonymkode: 65ac9...64e

Menn er der og da. Ikke planleggende. Derfor blir ikke ting gjort før i siste øyeblikk. Det er bare her og nå som teller. 

Anonymkode: cd2df...b0b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Menn er der og da. Ikke planleggende. Derfor blir ikke ting gjort før i siste øyeblikk. Det er bare her og nå som teller. 

Anonymkode: cd2df...b0b

Det er så alt for lettvint å skylde på at "sånn er menn", det er bare tull. Jeg kan leve med at jeg må skrive handleliste til han for at han skal få med seg det vi trenger fra butikken, men å gå ut med søpla når den er full krever ikke mer planlegging enn et førskolebarn burde få til.

Anonymkode: 65ac9...64e

[AnonymBruker]

Må dere bo sammen da? Dere høres ikke helt kompatible ut som samboere.

Kan dere lage en fordeling med ulike ansvarsområder? Og så vaske klær adskilt, men ikke håndklær. Det blir for dumt.

Anonymkode: d9f69...d2d

[AnonymBruker]

For å svare på at det er innafor at dere setter av en fast dag, og samme dag hver uke, så er det selvfølgelig innafor. Vi har en fast dag i uka, og har hatt det i mange år. 

Anonymkode: b236c...7b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser ingen grunn til at han skal ta mesteparten av husarbeidet. Vi deler alt likt økonomisk. 

Det er lenge siden det har vært noe kjefting, han har ikke vært sint på grunn av rot på veldig lenge. Vi hadde en skikkelig diskusjon på det den gangen han ble forbanna over oppvasken, han ble helt sjokkert over at jeg ble sint fordi han var sint på meg  Hvis det der skjer en gang til så har jeg vel mer eller mindre bestemt meg for at vi må ta "praten", som muligens ender opp meg brudd. 

Han vil f.eks. ikke vaske håndklær før vi er helt tomme i skapet, mens jeg tar det mer fortløpende. Ser jeg at det er nok til å fylle en maskin så setter jeg den på. Men nå vurderer jeg å gå til innkjøp av egne håndklær som han ikke får lov til å bruke, så får han heller vaske sine egne når han er tom uten at det har noen påvirkning på meg. Jeg går mer og mer over til å bare rydde mitt eget rot. Selv når vi lager middag i fellesskap så vasker jeg bare det utstyret jeg brukte selv, mens det han brukte står gjerne til dagen etter. Men det er jo ikke sånn jeg vil ha det heller. Søpla tømmes ikke før den renner over, gulvet støvsuges ikke før det er direkte ekkelt å gå barbeint, og jeg tror ikke han har vaske servanten på badet en eneste gang siden jeg flyttet inn for to år siden.

Men jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn hjemme. Jeg vil ha en relasjon der vi tar vare på hverandre begge to. Det er helt naturlig for meg å plukke med meg det jeg finner av hvitt tøy når jeg skal sette på en maskin med hvite klær, mens jeg nå heller bevisst legger igjen hans klær bare fordi jeg ikke under noen omstendigheter har lyst til å gjøre han den tjenesten å vaske dem. 

Æsj dette ble mer utblåsning enn jeg tenkte. Jeg bare kjenner litt på at vi lever helt ulike liv akkurat nå...

 

TS

Anonymkode: 65ac9...64e

Jeg vet ikke om jeg hadde vært så fornøyd med en sånn felles dag, men er det ikke bare å spørre om han synes det er en god ide?

Når det er sagt, så synes jeg det er en selvfølge at den som går hjemme tar alt husarbeid. Det har jeg gjort frem til nå (hjemme i mamma permisjon). Nå som jeg begynner å jobbe kommer vi nok til å gå for vaskedame. Rydde gjør vi hver dag så det er aldri rotete. 

Anonymkode: 5f84d...41c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Må dere bo sammen da? Dere høres ikke helt kompatible ut som samboere.

Kan dere lage en fordeling med ulike ansvarsområder? Og så vaske klær adskilt, men ikke håndklær. Det blir for dumt.

Anonymkode: d9f69...d2d

Enten så bor vi sammen, eller så er vi ikke kjærester mer. Jeg er 30, jeg vil ha barn snart, det er helt uaktuelt å være særboere.

Anonymkode: 65ac9...64e

[AnonymBruker]

Du hadde ikke trengt å mase om han, helt uoppfordret, gjorde sitt. Det er hans hus også, hans rot og hans ansvar. Det er ikke kun ditt ansvar. Det er heller ikke ditt ansvar å måtte mase på ham. Blir han lei og mener du er en 'masekjerring', så er det fordi han ikke evner å ta initiativ selv. 

Anonymkode: 4c1d2...9ed

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du hadde ikke trengt å mase om han, helt uoppfordret, gjorde sitt. Det er hans hus også, hans rot og hans ansvar. Det er ikke kun ditt ansvar. Det er heller ikke ditt ansvar å måtte mase på ham. Blir han lei og mener du er en 'masekjerring', så er det fordi han ikke evner å ta initiativ selv. 

Anonymkode: 4c1d2...9ed

Det er en taktikk jeg har vurdert faktisk, bare si ifra hver eneste gang det er noe. Hvis han synes det er masete så innser han kanskje hvordan det er i hodet mitt når jeg ser alt som må gjøres, og ikke vet hvordan jeg skal orke eller rekke alt. Det er egentlig dumt av meg å føle at det er mitt ansvar at alt blir gjort, men sånn har jeg vært siden jeg var barn, og det ble utnyttet av foreldrene mine også. Innerst inne er jeg nok ganske redd for at samboeren min også utnytter at jeg er såpass laidback som jeg er (selv om jeg sikkert ikke høres spesielt laidback ut  )

Jeg blir så usikker på om det er jeg som er for pirkete, hvor går grensen for hva som er "greit" å mase om. Jeg prøver å være romslig, lar han alltid vaske, lage mat og alt mulig på sin egen måte uten at jeg legger meg opp i det i det hele tatt. Fremfor å mase om at han skal ta med søpla ned når han går så setter jeg den kanskje foran døren, med det resultatet at han som oftest tråkker rett over den... 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

For å svare på at det er innafor at dere setter av en fast dag, og samme dag hver uke, så er det selvfølgelig innafor. Vi har en fast dag i uka, og har hatt det i mange år. 

Anonymkode: b236c...7b6

Jeg tror jeg må prøvde det. Hvis ikke det funker så vet jeg ikke om forholdet gjør det heller. En stor del av meg savner å være singel akkurat nå.

Anonymkode: 65ac9...64e

[AnonymBruker]

Det er helt greit å ha én dag I uka som er vaskedag. Dette er vanlig i kollektiv med studenter: de setter opp en vaskeliste om hvem som skal rydder og vasker fellesrommene for hver uke. De som slasker og ikke gjør sitt blir ikke likt av de andre, og det får da sosiale konsekvenser.

Om unge studenter klarer å sette opp liste og holde seg til den, så burde mannen din klare det også.

Man skal være to om ansvaret. Akkurat nå er du prosjektleder som mentalt noterer deg hva som trenger å bli gjort hver dag (som er en fulltidsjobb i seg selv), OG du gjør mesteparten av jobben fordi din eneste ansatte slurver og gjør ikke sitt. Dere burde begge dele på jobben som prosjektleder OG arbeidere.

Når jeg leser slike innlegg, så er jeg så letta over at jeg har valgt å være både barnløs og enslig resten av livet. Det er slitsomt å gå rundt og irritere seg grenseløst fordi partneren ikke klarer å ta ansvar. Skjønner godt at du blir irritert. 

Anonymkode: 4c1d2...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Enten så bor vi sammen, eller så er vi ikke kjærester mer. Jeg er 30, jeg vil ha barn snart, det er helt uaktuelt å være særboere.

Anonymkode: 65ac9...64e

Og denne vil du ha barn med? En arbeidsledig slask, som ikke gidder å ta opp etter seg? 

Anonymkode: bb2af...ab5

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg mistrives skikkelig sånn som vi har det nå. Samboeren min er relativt flink til å ta husarbeid når jeg ber han om det, eller om det er så skittent at det er flaut å ha besøk, men utover det faller veldig mye på meg. Spesielt fellesoppgaver. Tenkte å foreslå at vi heller tar én dag i uka der vi i fellesskap tar en ukesvask, bytter på senger, vanner planter osv. Så slipper det å bli så mye i løpet av uka. Jeg mener at dette burde være på samme dag hver uke, og at det da ikke er innafor å gjøre andre avtaler utenfor hjemmet slik at man plutselig ikke har tid til å være med likevel. Jeg er ikke interessert i å utsette det til en annen dag, for da skjer det ikke. 

Men er det innafor? Jeg vil ikke være hun masete dama, men det er sånn jeg kommer til å bli. Jeg tenker at om vi har en fast dag i uken så slipper jeg det, og jeg slipper å ikke trives hjemme, slipper å være sut og oppgitt på han som jeg føler ikke bidrar like mye som han burde.

For ordens skyld er det ikke bare jeg som liker å ha det rent. Han har til tider blitt veldig sint fordi det er rotete eller skittent der han skal til å gjøre noe, f.eks. hvis han har planlagt å bake noe og kjøkkenet ser helt bombet ut. Hvis jeg rydder, systematiserer og vasker er han veldig fornøyd med resultatet, men det virker ikke som om han helt forstår innsatsen som ligger bak. 

At jeg har to jobber (til sammen over 100 prosent) i tillegg til å være student, mens han er arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen, gjør ikke saken stort bedre for min del. Det er utrolig demotiverende å komme hjem til en fyr som ikke en gang har satt sin egen kaffekopp i oppvaskmaskinen, selv om jeg tømte maskina før jeg dro på jobb. 

Men så vil jeg ikke være en masekjerring. Men jeg vil heller ikke være en push-over. 

Hvordan har dere andre med late mannfolk løst dette? Føler jeg nærmer meg et ultimatium, og det føles ikke helt bra det heller.

Anonymkode: 65ac9...64e

Jeg tenker at det kommer an på hvordan deres sosiale liv er. Jeg f.eks. blir invitert med på noe kanskje én gang annenhver mnd maks. Å da måtte si nei fordi jeg må være hjemme å gjøre husarbeid akkurat den dagen ville vært rimelig kjipt... Men har han rikelig med tilbud så bør det være greit som hovedregel. Men tenker det bør være rom for unntak hvis det skjer noe helt spesielt som bare er akkurat den dagen.

Anonymkode: 23d73...736