Bo hjemme eller flytte ut under studietid

[AnonymBruker]

Hei jeg skal begynne å studere nå til høsten, og er ganske usikker på om jeg skal bli boende hjemme eller flytte ut. Jeg bor i Bergen, ca 40 min med reise til fakultetet jeg vil studere på. Det er selvfølgelig best for økonomien å bli boende hjemme, men er redd for at det vil negativt påvirke den sosiale siden av studietiden? Så jeg lurte på om noen av dere har noen erfaringer om hvordan det er å bo hjemme mens man studerer? Går man glipp av mye sosialt?

Har også tenkt å dra på utveksling ett eller to semester, så kunne kanskje ha flyttet ut når jeg er kommet hjem igjen? 

 

Anonymkode: 9f5d3...625

[AnonymBruker]

Gjorde begge deler under studier, en periode hjemme siden det ikke var så langt til studiested, og en periode på hybel. Bor man hjemme, så går man nok glipp av noe av det sosiale, samtidig sparer man en del som man kan legge seg opp som buffer. Det kan være lurt å gjøre i tyveårene. Samtidig er det jo viktig å få litt erfaring å bo sammen med andre tenker jeg, så derfor kombinerte jeg begge deler, ved å bo litt hjemme og deretter litt på hybel de siste årene. 

Anonymkode: 0a3a8...e5c

[Teardrop]

40 min er jo ingenting, tenk så mye penger du sparer på å pendle 80min pr dag.
Har du råd til å flytte, er det ganske befriende å bo aleine.

[LoppeLiten]

Vi har snakket litt om dette, hva vi ønsker for barna våre når de blir studenter og vi ønsker at de skal få erfaringen og den delen av livet studenttiden byr på med å bo i kollektiv/hybel. Her vil barna kunne ha mulighet til å bo i egen leilighet her hjemme, men vi vil likevel oppfordre de til å flytte når den dagen kommer. MEN pga covid 19 ville jeg valgt litt annerledes om de skulle studert nå. Sånn det er nå tror jeg det er like fint å kunne bo hjemme og spare pengene, for det er ikke nå man opplever skikkelig studentliv, slik jeg ser det. Så frem til covid 19 er mer på stell og samfunnet normaliseres ville jeg benyttet meg av muligheten til å bo hjemme hvis jeg var deg. 

[AnonymBruker]

Jeg bor hjemme nå første året mitt. Hadde tenkt til å flytte når jeg begynner andre året, men tror ikke jeg gidder før corona er over. Er jo absolutt ingenting jeg går glipp av akkurat nå, men merket i høst når samfunnet var litt åpent at jeg hadde veldig lyst til å bo i kollektiv sammen med andre studenter

Anonymkode: c3d00...490

[AnonymBruker]

Jeg bodde hjemme, og var sjeleglad for den muligheten. Hadde mange medstudenter som var rimelig misunnelig. 

Sparte mye penger, hadde snille foreldre som lot meg bo gratis, siden de ville gi meg mulighet til å konsentrere meg fullt om studiene, og ikke bruke masse tid på å jobbe for å tjene penger. Og det gjorde jo at jeg hadde mer tid til å både studere og være sosial. Jeg følte ikke jeg glipp av noe sosialt sett. Jeg kunne ikke arrangere fester hjemme, da, men de fleste andre bodde på knøtahybler, og hadde ikke noe særlig festing og sånt hjemme på hybelen de heller. Så vi var sosiale sammen på byn, og i parken og på tur, og alle mulige andre steder. 

Det var gull verdt å kunne konsentrere meg om studiene, og slippe å være nødt til å jobbe ved siden av. 

Anonymkode: c92e7...294

[myjn]

Hvis jeg var deg, så ville jeg ha flyttet ut i førsteåret. Hvis du skal ha fadderuke (og det blir nok fadderuke i en eller annen form), så kommer du til å stresse med å måtte rekke buss og sånt. Med mindre dine foreldre kommer til å være ok med å hente deg med bil flere netter i to uker da (men jeg ville personlig ikke ha spurt dem fordi at det blir så slitsomt for deres del å være oppe så seint og for å hente meg). Etter fadderuka, så skjer det utrolig mye sosialt. Folk som vil møtes og ta en kaffe, linjeforeninger og andre organisasjoner har opptak med infokvelder, folk som inviterer deg på fest eller andre sosiale ting, osv. Hvis du bor i byen, spesielt i en av studentbyene, så blir terskelen for å bli med på ting myyyye lavere. Jeg vet ikke hva slags person du er da, men hvis jeg måtte ta buss i 40 min for å komme meg til byen.. så ville jeg mest sannsynligvis ha droppet en del arrangementer og sosiale ting.

En annen ting er foreldre. Jeg vet ikke hva slags foreldre du har, men jeg har en mor som lett blir bekymret hvis jeg er ute sent på natta (jeg er en jente). Hun spør alltid hvor jeg skal og hvor lenge jeg skal være der osv. Det ville ha vært utrolig slitsomt å bo med henne og konstant måtte gi updates angående hvor jeg skal og hva jeg skal gjøre osv. Jeg har heldigvis aldri bodd med foreldrene mine under studietiden (flyttet til en annen by fra Bergen rett etter vgs), men måtte forholde meg til dette når jeg besøkte dem i feriene og gikk ut med vennene mine. Veldig slitsomt. Jeg liker ikke å bli kontrollert eller å hele tiden gi updates til familien min angående hvem jeg skal møte, hvor jeg skal dra, hvor lenge jeg skal være der, for å så fortelle dem hvordan det gikk dagen etterpå. For meg er det utrooolig viktig med frihet. Det er bare så deilig å gjøre akkurat hva du vil, når du vil, uten å måtte rapportere noen som helst om noe som helst! Du kan like gjerne ha one night stands hver eneste natt, og det er ingen som kommer til å bry seg (utenom de du bor med). Du kan like gjerne feste hver eneste natt og komme hjem dritings, og ingen kommer til å bry seg. 

En annen ting, er at det blir vanskeligere å invitere folk hjem til deg. I huset til familie min, rommet mitt ganske lite, så jeg kunne ikke ha hatt mer enn 1-2 stykk der i tillegg til meg. Og vi kunne heller ikke ha vært på stua fordi at foreldrene mine eller lillebroren min er der hele tida. Så det ville ha vært superkleint å invitere noen dit. Enten det er studievenner eller gutter. De aller fleste ville sikker også ha tenkt på det som ork å måtte dra et sted i 40 minutter, for å så bruke 40 minutter på å dra tilbake igjen. Jeg ville i hvert fall ikke ha gjort det, med mindre personen som inviterte meg var en god venn av meg. Men ikke snakk om at jeg skal ta buss i 40 min for å besøke en random studievenn!

Noe annet er jo at du lærer utrolig mye om økonomi, matlaging, hvordan man forholder seg til andre, om livet osv når du flytter ut. Jeg får liksom en rar feeling når noen sier at de bor med mamma og pappa. Ikke at jeg ser ned på dem, men... Jo, på en måte. Kjenner noen som ikke betaler noe leie + får hjemmelaget middag og annet mat hele tida, uten å måtte betale for det. Kjenner ei som får til og med klærne sine vasket hver eneste uke. Det er jo kjempebarnslig! Da føler jeg at vi ligger på helt ulike nivåer i livet og at vi egentlig ikke har sååå mye til felles. Vil helst omgås med folk i ca. samme situasjon og samme forståelse for livet. Folk som har jobbet/jobber under studiene, bor for seg selv, er uavhengige. Men det er bare meg da.

Uansett - du kan alltid flytte tilbake hjem etterhvert. Etter at du har fått deg et nettverk og har begynt å sette pris på hvor vanskelig det er å bo alene til tider. Da er det deilig å flytte hjem fordi at du får en helt annen forståelse for livet. Samtidig har du venner og nettverk i byen, slik at hvis du ikke gidder å komme til forelesningene/sosiale arrangementer noen dager/uker fordi at det er så langt og dra og du rett og slett ikke gidder, så har du fortsatt venner som ikke kommer til å ditche deg. Hvis du begynner å droppe ting veldig tidlig, så kan disse "vennene" fort forsvinne. De blir liksom gode venner med hverandre over kort tid, og så blir det kleint å gjøre ting med dem etterpå fordi at de er mye bedre kjent med hverandre enn med deg. De kan også begynne å ekskludere deg fra fester eller sammenkomster f.eks. Det blir bare sååå mye lettere å henge med på alt hvis man bor der "alle" studentene bor. 

Sorry for et så langt innlegg! Hvis du hadde bodd nærmere sentrum, så ville det sikkert ha vært helt greit for deg å bo hjemme i hvert fall en stund. Men siden du bor så langt unna, så ville jeg ha tenkt godt over alt dette. Og tenk over hvordan familien din er. Hvis de er som min, og er skikkelig nysgjerrige og du vet at de kommer til å stille masse spørsmål, så må du virkelig vurdere om du gidder å bo hjemme. Hvis de er skikkelig chill og bryr seg ikke om hva du gjør og stiller heller ikke noen spørsmål, så er det kanskje ikke så farlig. Du kan jo alltid flytte tilbake f.eks. siste året på universitetet, når du skriver bachelor/master (eller hva enn du skal gjøre). Spare litt penger og få deg egenkapital osv.

Men en ting som er også viktig å tenke på er at det blir vanskelig å flytte tilbake når man har først bodd alene. Spesielt hvis man har bodd alene lenge. Man får sine egne rutiner og sin egen måte å leve på, og da er det skikkelig lett å bli irritert på familien din hvis de gjør ting annerledes. I tillegg, når man først har vært så uavhengig og "voksen" så kan det oppleves rart å flytte inn med familien og bli litt som et "barn" igjen. Bare husk på dette  Lykke til med valget! 

 

edit: jeg ser også at noen lengre oppe skrev at det var deilig å bo hjemme fordi at da slapp man å jobbe ved siden av studiene. Men det bør ikke telle som en viktig faktor. Dette er fordi at mange arbeidsgivere ser positivt på det at du har jobbet ved siden av studiene. Og i noen studieretninger så må man nesten jobbe ved siden av for å få nok erfaring til jobbsøking etter endt grad. Så hvis du kommer ut av studiet uten å ha jobbet i det hele tatt, så stiller du litt dårligere. Du kan også jobbe på sommeren da, men det at du klarer å jobbe deltid ved siden av studiene viser at du klarer å strukturere fritiden din og få mest ut av det + at du er hardtarbeidende. Det er forresten ikke slik at du er TVUNGET til å jobbe deltid som student. Hvis du er litt smart når du velger hybel og søker tidlig, så er det veldig liten sannsynlighet for at du ikke får en rimelig hybel. Hverken jeg eller vennene mine har noensinne betalt mer enn 4500-4800kr for leilighet/hybel. Da har man ca. 3000+ kr igjen på kontoen som man kan bruke på mat og diverse. Dette er slett ikke lite og de aller fleste klarer å overleve fint på det med mindre de har helt syke utgifter. Det er uansett bra å lære seg hvordan man kan overleve billig og lære seg hvilke områder man kan spare på. Men her snakker jeg om mindre byer som Trondheim og Bergen. Saken er kanskje mer nyansert i Oslo, der det er flere studenter og mer kamp for rimelige studentboliger, og der leien er høyere. Men du skal jo ikke bo i Oslo heller.

Endret 26. januar 2021 av myjn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er fra samme by og bor hjemme, så har litt erfaring med det du snakker om 🤣. Jeg tenker at så lenge du har et godt forhold til foreldrene dine og at de er positive til at du blir boende en stund til, så hvorfor ikke? Jeg jobber ved siden av studiene, så jeg tjener og sparer penger på å bli boende hjemme. Jeg føler at jeg ikke hadde tjent noe på den sosiale fronten av å flytte ut i dag på grunn av korona. Det er ikke noe fester eller sammenkomster, og tror nok at hadde kjedet meg av å bo alene i disse tider med hjemmeundervisning. Jeg tar et profesjonsstudie, og tror ikke jeg kommer til å bo hjemme under hele løpet. Men synes det er greit disse første årene av studiet.

 

Anonymkode: 9074b...aae

[AnonymBruker]

Bo hjemme, så slipper du å drukne i fullt studielån i tillegg til å måtte jobbe masse bare for å få endene til å møtes. Ta opp bare litt lån, så du kan finansiere egen mat, kollektivtransport og litt diverse.

Anonymkode: 1c322...bda

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjemmefra for å studere da det ikke var studiemuligheter der jeg vokste opp. Jeg var mer enn klar for å flytte hjemmefra og hadde det helt fantastisk i kollektiv.

Anonymkode: 93a1d...840

[AnonymBruker]

Trives best med å bo alene, så jeg har bare bodd hjemme i en periode da jeg hadde lite penger og når jeg har ventet på å leie leilighet. Men om du har godt forhold til dine foreldre og du ikke føler at livet ditt er begrenset ved å bo hjemme så er det også greit. 

Anonymkode: 9c7bf...fca