Ungdom som drikker, hvordan gripe det an?

[AnonymBruker]

Vi har en ungdom på straks 17 år som har begynt å drikke alkohol. H*n har også add og sliter med depresjon. H*n har sagt til oss at h*n bruker drikke som medisin (h*n bruker ritalin daglig for add, som har ca 8 timers virketid). Vi har prøvd innetid på h*n f eks være inne kl 23 hver dag, inkludert helg, i 2-3 uker. Vi har også sagt det at skjer det en gang til så blir det permanent innetid kl 00 fram til h*n er 18. Og h*n lover bot og bedring hver gang h*n har kommet hjem brisen eller full. Vi har ikke alkohol tilgjengelig. H*n kjøper det fra venner som eldre. 

Jeg føler at vi har prøvd så og si alle triksene i boken og jeg er usikker på hva mer vi kan gjøre. H*n går til psykolog hos bup. Jeg har lyst til å nevne dette for psykologen, men da må jo vi nesten få lov av h*n. Jeg er ekstra bekymret for at dette skal bli en avhengighet, da vi har/har hatt alkoholikere i slekten på begge sider. Dette har vi også snakket med h*n om.

Hva mer kan vi liksom gjøre? Vi kan ikke akkurat låse h*n inne og nekte h*n å gå ut. Noen som har vært ute for det samme? 

 

 

Anonymkode: 94219...d55

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd eller tips til deg, dessverre, men slenger inn en kommentar i håp om at noen andre ser tråden og ønsker å gi deg noen råd. Mange som er veldig flinke og gir gode råd her inne. Jeg er litt interessert i råd og tips selv, om jeg skulle ende opp i en lignende situasjon. Har ungdommer på 14-15 her. 

Anonymkode: 2bf99...3cf

[AnonymBruker]

Hvilken setting drikker hen? Alene, eller sammen med venner i festlig/sosialt lag? Det er vel ikke så uvanlig at ungdommer på 17 prøver alkohol? Jeg sier ikke sier ikke at dette er greit.

Anonymkode: 3296a...7eb

[AnonymBruker]

Alkohol kan også forsterke bivirkningene av Ritalin. Ritalin er sentralstimulerende. Dette kan føre til at du ikke merker promillen like godt som ellers og risikoen for å drikke mer enn du tåler øker. I tillegg kan alkohol føre til en ekstra høy konsentrasjon av virkestoffet metylfenidat i blodet.

Anonymkode: 43291...e9e

[AnonymBruker]

Den kombo er inngang til avhengighet (psykisk) ,kort vei til andre stoffer. 

Pass på !

Anonymkode: 43291...e9e

[tussi84]

Hvis han ventet helt til han var 17 ventet han lenge. Mange begynner når de er 14/15  år med å drikke. Som regel klarer ikke foreldrene å stoppe dette. Eneste som nytter er å ta en prat vedr alkoholbruk. At han aldri skal drikke noe han ikke vet hva er, ikke gå fra alkoholen sin, og passe på mengden. Og at han alltid kan ringe foreldrene sine om det er noe. 

De fleste ungdommer/unge voksne har en periode der de drikker ofte (hver helg) uten at de ender opp som alkoholikere senere. Min mor var også bekymret over at jeg skulle bli alkoholiker fordi vi har alkoholikere i fam. Dette da jeg var mellom 17 og 22 år, og hver helg bestod av å drikke masse alkohol gjerne både fredag og lørdag, samt natt til 1 mai og 17 mai.  Hun hadde ikke trengt å bekymre seg, for etterhvert som jeg ble eldre ble det mindre og mindre festing. Jeg er nå 37 år snart, og tar noen øl maks 3 ganger i året i små mengder. 

Det mest bekymrede rundt dette med sønnen din er hvorfor er han drikker. Er det fordi han er gjennom et stadie som de fleste ungdommer er? Eller drikker han for å døyve depresjonen sin? Det er det siste for meg som jeg ville bekymret meg for..

[AnonymBruker]

Hold h*n inne.

Anonymkode: 17ffe...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hvilken setting drikker hen? Alene, eller sammen med venner i festlig/sosialt lag? Det er vel ikke så uvanlig at ungdommer på 17 prøver alkohol? Jeg sier ikke sier ikke at dette er greit.

Anonymkode: 3296a...7eb

H*n drikker sammen med venner. De finner seg et sted ute, er sosiale og drikker. Men h*n drakk for første gang når h*n var 16 år. Og h*n likte tydeligvis det, for det har gjentatt seg en håndfull ganger. H*n blir 17 år neste uke.

Anonymkode: 94219...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

H*n drikker sammen med venner. De finner seg et sted ute, er sosiale og drikker. Men h*n drakk for første gang når h*n var 16 år. Og h*n likte tydeligvis det, for det har gjentatt seg en håndfull ganger. H*n blir 17 år neste uke.

Anonymkode: 94219...d55

Det eneste problematiske jeg ser med dette er at det potensielt er litt kollisjon med ritalinen han tar, det er litt skummelt da det som nevnt over kan la en innta masse alkohol uten å merke effektene av det før en plutselig blir veldig dårlig. 

Ellers er det helt normalt at ungdom på VGS drikker alkohol, jeg hadde nesten blitt mer nervøs om et barn ikke prøvde noe i andreklasse på vgs. Alle de mest oppegående i min vgs klasse for noen år siden drakk i større eller mindre grad fra førsteklasse. 

Meg bekjent går det svært bra med alle disse og de har kommet seg helskinnet gjennom studietid og ut i jobb.

Anonymkode: 4d3dd...b0d

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (1 time siden):

Hvis han ventet helt til han var 17 ventet han lenge. Mange begynner når de er 14/15  år med å drikke. Som regel klarer ikke foreldrene å stoppe dette. Eneste som nytter er å ta en prat vedr alkoholbruk. At han aldri skal drikke noe han ikke vet hva er, ikke gå fra alkoholen sin, og passe på mengden. Og at han alltid kan ringe foreldrene sine om det er noe. 

De fleste ungdommer/unge voksne har en periode der de drikker ofte (hver helg) uten at de ender opp som alkoholikere senere. Min mor var også bekymret over at jeg skulle bli alkoholiker fordi vi har alkoholikere i fam. Dette da jeg var mellom 17 og 22 år, og hver helg bestod av å drikke masse alkohol gjerne både fredag og lørdag, samt natt til 1 mai og 17 mai.  Hun hadde ikke trengt å bekymre seg, for etterhvert som jeg ble eldre ble det mindre og mindre festing. Jeg er nå 37 år snart, og tar noen øl maks 3 ganger i året i små mengder. 

Det mest bekymrede rundt dette med sønnen din er hvorfor er han drikker. Er det fordi han er gjennom et stadie som de fleste ungdommer er? Eller drikker han for å døyve depresjonen sin? Det er det siste for meg som jeg ville bekymret meg for..

H*n drakk for første gang når h*n var 16 år. H*n blir 17 år neste uke. Vi har hatt flere prater om alkohol. Ved et par anledninger, så har vi hentet h*n. Problemet er vel ikke det at h*n drikker, men h*n vet ikke når h*n skal stoppe. H*n har ikke den sperren. Så h*n kan drikke til h*n stuper. Så ligger h*n på sofaen, er fyllesyk og kaster opp....

De første gangene så var det fordi h*n ville føle noe annet enn å være nedstemt hele tiden. Jeg vet ikke om det er sånn fremdeles. H*n blir veldig pratsom og alt kommer ut når h*n har alkohol innabords. H*n har et par ganger planlagt å drikke, som f eks nyttårsaften. Da sa h*n i fra til oss om det. 

Anonymkode: 94219...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det eneste problematiske jeg ser med dette er at det potensielt er litt kollisjon med ritalinen han tar, det er litt skummelt da det som nevnt over kan la en innta masse alkohol uten å merke effektene av det før en plutselig blir veldig dårlig. 

Ellers er det helt normalt at ungdom på VGS drikker alkohol, jeg hadde nesten blitt mer nervøs om et barn ikke prøvde noe i andreklasse på vgs. Alle de mest oppegående i min vgs klasse for noen år siden drakk i større eller mindre grad fra førsteklasse. 

Meg bekjent går det svært bra med alle disse og de har kommet seg helskinnet gjennom studietid og ut i jobb.

Anonymkode: 4d3dd...b0d

Jeg er også bekymret for at h*n kombinerer ritalin og alkohol, men den typen h*n tar, varer i kun 8 timer, så hvis h*n tar den kl 07, så virker den fram til kl 15. Den virker mens h*n er på skolen, så h*n får konsentrert seg når h*n er på skolen. Men det er jo uansett ingen god kombinasjon...

Anonymkode: 94219...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2021 den 15.26):

Vi har en ungdom på straks 17 år som har begynt å drikke alkohol. H*n har også add og sliter med depresjon. H*n har sagt til oss at h*n bruker drikke som medisin (h*n bruker ritalin daglig for add, som har ca 8 timers virketid). Vi har prøvd innetid på h*n f eks være inne kl 23 hver dag, inkludert helg, i 2-3 uker. Vi har også sagt det at skjer det en gang til så blir det permanent innetid kl 00 fram til h*n er 18. Og h*n lover bot og bedring hver gang h*n har kommet hjem brisen eller full. Vi har ikke alkohol tilgjengelig. H*n kjøper det fra venner som eldre. 

Jeg føler at vi har prøvd så og si alle triksene i boken og jeg er usikker på hva mer vi kan gjøre. H*n går til psykolog hos bup. Jeg har lyst til å nevne dette for psykologen, men da må jo vi nesten få lov av h*n. Jeg er ekstra bekymret for at dette skal bli en avhengighet, da vi har/har hatt alkoholikere i slekten på begge sider. Dette har vi også snakket med h*n om.

Hva mer kan vi liksom gjøre? Vi kan ikke akkurat låse h*n inne og nekte h*n å gå ut. Noen som har vært ute for det samme? 

 

 

Anonymkode: 94219...d55

Du skriver dere ha prøvd alle triks i boka, hva legger du i det? 

Dere bør sette dere ned og snakke med ungdommen. Det er egentlig det eneste dere kan gjøre. Gi han informasjon! Informasjon om hva alkohol og medisin kan føre til, og fortell han hvorfor dere er bekymret. Spør han hvorfor han ønsker å drikke så mye, og at dere føler dere litt hjelpesløs, og spør om det er ok at dere nevner det til BUP eller om det er noe han ønsker å nevne selv. Dere kan fortelle at BUP har kunnskap til å snakke med ungdommer om slike ting, og at det er fordi dere bryr dere, men også fordi dere vil kunnskapen og informasjonen han får er riktig.

Ungdom drikker, og noen mer enn andre. Heldigvis er det i de fleste tilfeller noe som går over. Og de er nødt til å feile og lære selv. Men det viktigste er at han innehar kunnskap til å ta valg for seg selv og hva han ønsker. Setter dere hindringer for han risikerer dere å skyve han bort. Han trenger å vite at han kan komme til dere om det er noe og hvis noe skjer, uten å bli straffet. 
 

Anonymkode: 377cf...770

[AnonymBruker]

Han er alkoholiker allerede som ung mann. Du kan jo gi beskjed om at han ikke får komme hjem før han er edru.

Anonymkode: 364b7...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2021 den 15.26):

Vi har en ungdom på straks 17 år som har begynt å drikke alkohol. H*n har også add og sliter med depresjon. H*n har sagt til oss at h*n bruker drikke som medisin (h*n bruker ritalin daglig for add, som har ca 8 timers virketid). Vi har prøvd innetid på h*n f eks være inne kl 23 hver dag, inkludert helg, i 2-3 uker. Vi har også sagt det at skjer det en gang til så blir det permanent innetid kl 00 fram til h*n er 18. Og h*n lover bot og bedring hver gang h*n har kommet hjem brisen eller full. Vi har ikke alkohol tilgjengelig. H*n kjøper det fra venner som eldre. 

Jeg føler at vi har prøvd så og si alle triksene i boken og jeg er usikker på hva mer vi kan gjøre. H*n går til psykolog hos bup. Jeg har lyst til å nevne dette for psykologen, men da må jo vi nesten få lov av h*n. Jeg er ekstra bekymret for at dette skal bli en avhengighet, da vi har/har hatt alkoholikere i slekten på begge sider. Dette har vi også snakket med h*n om.

Hva mer kan vi liksom gjøre? Vi kan ikke akkurat låse h*n inne og nekte h*n å gå ut. Noen som har vært ute for det samme? 

 

 

Anonymkode: 94219...d55

17 åring med eldre venner.. du vet nå hvordan det neste året ser ut. Skjønner at du er redd, har avhengighet i familien selv. 

Frihet under grenser, altså om dere gir litt også se om ungdommen syns det er bedre? 

Anonymkode: ce38e...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skriver dere ha prøvd alle triks i boka, hva legger du i det? 

Dere bør sette dere ned og snakke med ungdommen. Det er egentlig det eneste dere kan gjøre. Gi han informasjon! Informasjon om hva alkohol og medisin kan føre til, og fortell han hvorfor dere er bekymret. Spør han hvorfor han ønsker å drikke så mye, og at dere føler dere litt hjelpesløs, og spør om det er ok at dere nevner det til BUP eller om det er noe han ønsker å nevne selv. Dere kan fortelle at BUP har kunnskap til å snakke med ungdommer om slike ting, og at det er fordi dere bryr dere, men også fordi dere vil kunnskapen og informasjonen han får er riktig.

Ungdom drikker, og noen mer enn andre. Heldigvis er det i de fleste tilfeller noe som går over. Og de er nødt til å feile og lære selv. Men det viktigste er at han innehar kunnskap til å ta valg for seg selv og hva han ønsker. Setter dere hindringer for han risikerer dere å skyve han bort. Han trenger å vite at han kan komme til dere om det er noe og hvis noe skjer, uten å bli straffet. 
 

Anonymkode: 377cf...770

Vi har snakket med h*n, gitt informasjon om som skjer hvis man tar alkohol med medisin, vi har også gitt inntrykk av at vi føler oss hjelpeløse når vi ikke får tak i h*n når det er seint på kvelden/begynner å bli natt og at vi blir da veldig bekymret for h*n. Vi har prøvd innetid, noe som h*n ikke liker. Dette er prøvd flere ganger. Vi har sagt til h*n at hvis det blir alkohol, så kan h*n si ifra til oss, sånn at vi vet om det og så kan vi komme og hente h*n hvis det er behov for det. Nå er jo h*n straks 17 år og vi har vel egentlig ikke noe i mot at h*n drikker nå og da, men vi vil gjerne vite det når h*n gjør det. Og så lenge h*n er ærlig med oss, så blir det ikke noen problemer. 

Når jeg sier at vi har prøvd alle triksene, så mener jeg innetid, prating og informasjon opptil flere ganger, kommet og hentet h*n osv. Neste steget blir vel å nevne dette for bup hvis vi får lov til det.

Anonymkode: 94219...d55

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut. Kanskje du bør motivere hen til å snakke med behandler om det som er vanskelig, som får hen til å bruke alkohol til å dempe vonde følelser/tanker? Kan kjenne meg en del igjen. Da jeg var rundt 14-15 år sleit jeg med atferdsproblemer og rusproblemer, og i min sak måtte barnevernet bli koblet inn. De hjalp foreldrene mine med grensesetting, og hadde faste samtaler med meg om rus/alkohol.

Anonymkode: 7e5ba...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

H*n drakk for første gang når h*n var 16 år. H*n blir 17 år neste uke. Vi har hatt flere prater om alkohol. Ved et par anledninger, så har vi hentet h*n. Problemet er vel ikke det at h*n drikker, men h*n vet ikke når h*n skal stoppe. H*n har ikke den sperren. Så h*n kan drikke til h*n stuper. Så ligger h*n på sofaen, er fyllesyk og kaster opp....

De første gangene så var det fordi h*n ville føle noe annet enn å være nedstemt hele tiden. Jeg vet ikke om det er sånn fremdeles. H*n blir veldig pratsom og alt kommer ut når h*n har alkohol innabords. H*n har et par ganger planlagt å drikke, som f eks nyttårsaften. Da sa h*n i fra til oss om det. 

Anonymkode: 94219...d55

Har du tenkt på om det er Ritalin som gjør h*n nedstemt? Kjent bivirkning. 

Anonymkode: 66abd...076

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvilken setting drikker hen? Alene, eller sammen med venner i festlig/sosialt lag? Det er vel ikke så uvanlig at ungdommer på 17 prøver alkohol? Jeg sier ikke sier ikke at dette er greit.

Anonymkode: 3296a...7eb

Nei, men denne ungdommen sier jo at det brukes som medisin.

Det er alvorlig.

Jeg ville nok tatt litt mer tak i dette mtp en rimelig stor fare for å utvikle alkoholisme.

Alle de røde lysene blinker.

Anonymkode: 398f1...477

[myjn]

Sitat

H*n har sagt til oss at h*n bruker drikke som medisin

Enig med en annen her om at dette her er det mest alvorlige. Hvis h*n kun drakk for det sosiale så ville det i hvert fall være mer akseptabelt/normalt, men kombinasjonen av alkoholisme i familien, depresjon og dette utsagnet er veldig bekymringsfullt. Har ikke noen konkrete råd. Hvis dette her absolutt ikke forbedrer seg, så må man nesten vurdere mer strengere tiltak.

Snakker fra erfaring: når man har psykisk sykdom, så er det vanskelig å nå inn til en. Nå har jeg har spiseforstyrrelse og mild depresjon, så ikke helt det samme som barnet ditt, men det ligner litt. På mitt verste, så var det absolutt IKKE vits i å fortelle meg noe som helst. Ingenting nådde frem. Jeg var så dypt nedi i all det selvhatet og ønsker om å gå ned i vekt at til og med når jeg mistet mensen, mistet masse hår, hadde smerter i hele kroppen 24/7, hadde kramper hver eneste natt, frøs hele tiden, og begynte å hate alt og alle rundt meg, så ville jeg ikke stoppe. Men en dag så knakk det helt for meg og jeg kom in en syklus av kompulsiv overspising, og det var en helt annen beist.. Det jeg vil si, er at det kan godt hende at det er veldig lite dere kan gjøre, spesielt i en alder av 17. Jeg var 16 når jeg ble virkelig spiseforstyrra, og det var absolutt ingenting folk kunne gjøre. Hvis ikke overspisinga plutselig hadde kommet, så ville jeg nok bli innlagt etterhvert, og det ville sikkert ha vært det beste. Og det var først når jeg var 19-20 at jeg forsto at jeg hadde et stort problem som jeg måtte gjøre noe med.

Men det jeg skulle ønske var at foreldrene mine tok større grep. De tok meg ikke til en psykolog engang, snakket ikke med meg om problemet. De sa kun at jeg var sykt tynn og at jeg er en syk idiot, men gjorde ingenting med selve problemet. Så gi han alt av hjelpen dere kan gi, hvis nødvendig, vær streng (f.eks. ikke gi han lommepenger som han kan bruke på alkohol, med mindre han har en jobb og tjener dem selv da), men i så fall forklar hvorfor dere gjør det. Kanskje dere når inn til slutt. Hvis ikke, så ta det ikke personlig. Ser ut som at dere prøver hardt allerede.