Alvorlig depresjon?

[AnonymBruker]

Si både mor og far har alvorlig depresjon. 
hva er det som gjør at feks far bare kan kaste ungene til mor, når han ikke klarer mer og legger seg inn? 
mens når mor er alvorlig deprimert, så står hun i det, uten hjelp ( sport etter hjelp men får ikke hjelp ) og kjemper for ungene uansett hvor tøft det er? 
 

jeg mener bare at det er ikke rett å kaste ungene til den andre bare fordi man er deprimert. Jeg hadde feks aldri hatt samvittighet til å nesten ikke se ungene på over 1 år, fordi jeg måtte legge meg inn. Da står man heller i det og gjør det beste ut av det.

og hvorfor er det sånn at noen får hjelp og noen ikke? Man må jo direkte si: jeg tar livet mitt, før man får hjelp. Det er helt på trynet!

Anonymkode: 5f61e...610

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel heller hvorfor to med alvorlig depresjon har valgt å få barn. 

Anonymkode: 9549d...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

jeg måtte legge meg inn

Hvordan gjør du det? 

Anonymkode: f60dd...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spørsmålet er vel heller hvorfor to med alvorlig depresjon har valgt å få barn. 

Anonymkode: 9549d...4e0

I tillegg - med hverandre 😮

Anonymkode: e773a...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Spørsmålet er vel heller hvorfor to med alvorlig depresjon har valgt å få barn. 

Anonymkode: 9549d...4e0

Der ble depresjon på han etter samlivsbrudd. 
på henne har det vel egentlig vart hele livet men hun var ikke klar over det før lenge etter fødsel. 

Anonymkode: 5f61e...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Si både mor og far har alvorlig depresjon. 
hva er det som gjør at feks far bare kan kaste ungene til mor, når han ikke klarer mer og legger seg inn? 
mens når mor er alvorlig deprimert, så står hun i det, uten hjelp ( sport etter hjelp men får ikke hjelp ) og kjemper for ungene uansett hvor tøft det er? 
 

jeg mener bare at det er ikke rett å kaste ungene til den andre bare fordi man er deprimert. Jeg hadde feks aldri hatt samvittighet til å nesten ikke se ungene på over 1 år, fordi jeg måtte legge meg inn. Da står man heller i det og gjør det beste ut av det.

og hvorfor er det sånn at noen får hjelp og noen ikke? Man må jo direkte si: jeg tar livet mitt, før man får hjelp. Det er helt på trynet!

Anonymkode: 5f61e...610

Du snakker som om det er et valg, det er det ikke.

Hvis du ikke har vært alvorlig deprimert vet du ikke hva du hadde gjort, klarer du å brette opp armene, så har du ikke alvorlig depresjon.

Ble selv innlagt med moderat depresjon for mange år siden. Jeg var omtrent apatisk da jeg ble lagt inn, og greide ikke lenger ta meg av barna på forsvarlig vis da de var i en alder der de bodde forstår mye og trenger omtrent konstant tilstedeværelse.

Det er uansvarlig å ikke be om hjelp. Dessverre får mange ingen eller dårlig hjelp.

Noen ganger kan det nok være bedre for barna og ikke se en forelder dersom denne er veldig preget av sykdommen. Depresjon kan forandre en person fullstendig, og det kan være svært skremmende. Når man er overveldet av vanskelig følelser, svekket kognitivt og så redusert depresjon kan gjøre deg så tenker man som regel ikke særlig rasjonelt heller

 

Anonymkode: 2c915...4cf

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnet må stå i fokus, men har du tenkt på at det kanskje er akkurat derfor han legger seg inn? 
 

Han ser kanskje selv at han ikke er det beste for barnet akkurat da, så han legger seg selv inn og jobber med sine problemer, for å kunne være en god far i fremtiden.

Jeg tenker faktisk at det er han som gjør det rette. Barnet har ikke nødvendigvis godt av at man «bare holder ut». 

Anonymkode: f6fb1...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at barnet må stå i fokus, men har du tenkt på at det kanskje er akkurat derfor han legger seg inn? 
 

Han ser kanskje selv at han ikke er det beste for barnet akkurat da, så han legger seg selv inn og jobber med sine problemer, for å kunne være en god far i fremtiden.

Jeg tenker faktisk at det er han som gjør det rette. Barnet har ikke nødvendigvis godt av at man «bare holder ut». 

Anonymkode: f6fb1...537

Ja. Men hva med henne da? Som har sport etter hjelp i alle år? Hun har vært nær ved å ta livet flere ganger, men har ikke gjort det pga hun har vært alene med barna, og barna har ingen andre enn henne. Så hun holder ut. Det er feil ja, men hun får jo ikke hjelp av legen og bare må stå i det på en måte. Hun vil jo ikke annet enn å være den beste mor på jord. 

Anonymkode: 5f61e...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja. Men hva med henne da? Som har sport etter hjelp i alle år? Hun har vært nær ved å ta livet flere ganger, men har ikke gjort det pga hun har vært alene med barna, og barna har ingen andre enn henne. Så hun holder ut. Det er feil ja, men hun får jo ikke hjelp av legen og bare må stå i det på en måte. Hun vil jo ikke annet enn å være den beste mor på jord. 

Anonymkode: 5f61e...610

Da må barnevernet inn i bildet. Dette er jo ikke greit... 

Anonymkode: f6fb1...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2021 den 10.55):

Spørsmålet er vel heller hvorfor to med alvorlig depresjon har valgt å få barn. 

Anonymkode: 9549d...4e0

Idiot! Jeg hadde aldri vært deprimert før jeg fikk barn,jeg fikk alvorlig depresjon så fort jeg hadde blitt mamma. Det gjør meg ikke til en dårlig mamma at jeg ble syk etter jeg fikk barn! Dette er ikke noe vi styrer selv! 

Anonymkode: af318...f55

[Rotemor]

Depresjon er ikke et valg. Å bli innlagt innebærer ansvar for egen situasjon, noe som er tøft å innse som deprimert. 

Ved at mor opplever å få «kastet barna på seg» mer enn antyder at de ikke har det bra.

Man kan ikke forandre andre, men man kan ta ansvar selv: Skaff de barna hjelp og gå i terapi. 
 

Ettersom TS ønsker at vi skal stemme over hvorvidt far eller mor gjør rett her så går min stemme til far. 
 

Minus og minus blir ikke alltid pluss.

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2021 den 11.15):

Ja. Men hva med henne da? Som har sport etter hjelp i alle år? Hun har vært nær ved å ta livet flere ganger, men har ikke gjort det pga hun har vært alene med barna, og barna har ingen andre enn henne. Så hun holder ut. Det er feil ja, men hun får jo ikke hjelp av legen og bare må stå i det på en måte. Hun vil jo ikke annet enn å være den beste mor på jord. 

Anonymkode: 5f61e...610

Hun må ta ansvar slik voksne må.

Hun har valg.

[CorvusCorax]

Spørsmålet er heller hvorfor du mener det er feil at en psykisk syk person ikke har rett på hjelp. Om personen er svært syk så er det normalt å ikke utsette barna sine for det. Om mor også er syk må hun ta ansvar slik at hun får hjelp. Ikke bra for barn å leve under slike forhold - med en mor som stadig truer med selvmord. Det er svært destruktivt for et barn.