Forholdet til mødre

[Gjest gjest1]

--

Endret 26. januar 2006 av Possum

[Gjest Jiha(d)]

Når jeg snakker med mamma begynner jeg å lure "har jeg downs?" Ikke at det er noe vondt å si om de med downs, men hun må liksom forklare meg absolutt alt som f.eks da jeg var hos legen "så må du huske å gå til skranken først, da!"

Av og til føler jeg meg så dum i nærheten av henne...

[Gjest Hel]

Når jeg snakker med mamma begynner jeg å lure "har jeg downs?"  Ikke at det er noe vondt å si om de med downs, men hun må liksom forklare meg absolutt alt som f.eks da jeg var hos legen "så må du huske å gå til skranken først, da!"

Av og til føler jeg meg så dum i nærheten av henne...

←

Det er vel sånn alle mødre er. Min holder på sånn til jeg blir sprø. 'Nå må du huske å slå av platen når du er ferdig å lage mat da'.

'Husk å låse døra når du går' osv.

[hjertesukka]

- Vet godt hva du mener.

Kanskje det hjelper aa ta det med humor? Ett eksempel>

En gang jeg ville sitte litt lenger oppe enn resten av familien, sier min mor disse bevingede ord>" slukker du lysene og laaser naa da"?

"Neiiida, jeg setter alle dorene paa vidt gap, og lar alle lysene staa paa"!

Hun lo hjertelig.

[hecuba]

Tror alle på en eller annen måte "sliter" litt med forholdet til sin mor.. Det kan ha noe med nettopp det at hun er mammaen din og ikke slutter å være det selv om du blir voksen.. Selv takler jeg disse "pass på deg selv-tingene" med et smil.. Har tilogmed snakket med mamma om det, og hun klager over at sin mor er på samme måte..

Det dummeste med forholdet til min mor, er det at vi lever hel forskjellige liv.. Hun er veldig jordnær og realistisk(heller noen ganger mot pessimistisk mener nå jeg), og jeg synes det er slitsom når hun presser den typen holdninger over på meg.. En annen ting er at hun var "den snille jenta" da hun var liten. Gikk ikke på fest, drakk seg aldri full, gikk på bibelskole, og jeg tviler på at hun har hatt "samkvem" med noen før pappa.. Jeg har faktisk ikke turt å spørre om det..

Hun har en tendens til å komme med ganske sårende kommentarer når det kommer til min livsstil.. Dersom jeg er litt beruset en kveld eller velger å sove over hos typen og den slags.. Jeg husker ikke ordrett hva hun sa til meg, men følelsen av at hun synes det var skamfullt og at jeg var billig fordi jeg kledde meg slik og slik osv.. Det er ganske hard å takle når man ellers har et godt forhold til sin mor.. Hun får meg til å føle at det er noe galt med meg.. Og hver gang jeg bare skal treffe en gutt eller gå et sted det er gutter, ser hun på meg på en spesiell måte(skikkelig skuffet) og sier med alvorlig stemme "ikke gjør noe dumt". Det ødelegger alt som er gøy! Umulig å slippe seg løs på byen eller noen ting!

Muligens jeg bør flytte ut snart.. Eller hvertfall distansiere meg fra henne..

[Gjest Brunetten_]

Moren min skjærer fortsatt opp potetene mine når jeg kommer på besøk til middag... jaaaa

Hun gjentar også ting 3 ganger... av en eller annen merkelig grunn tror hun tydeligvis at vi "yngre" ikke husker ting?

Men, når alt skal sies, så er jeg utrolig glad i henne, og jeg setter pris på at hun skjærer opp potetene mine (så lenge ikke en potensiell kjæreste eller noe ser det).

Du kunne vel kanskje ta dette opp med moren din?

Dra på besøk, snakk rolig om det. Kanskje det kan hjelpe?

Endret 15. august 2005 av Brunetten_

[Gjest Gjest]

Haha, kjenner meg godt igjen, ja :grine2: (Hvem gjør det ikke?)

Dessverre mistet jeg mamma'n min for snart 2 år siden, så akkurat nå skulle jeg gjerne hatt masinga.. Spesielt nå, for nå er livet mitt litt kjipt..

Ikke meningen å gjøre folk deprimert her, men Ja - jeg kjenner meg godt igjen..

[Gjest Milah]

Tror de fleste har et anstrengt forhold til mødrene sine, i større eller mindre grad. Jeg har et vanskelig forhold til mamma, men vi har aldri hatt noe godt forhold heller! Ønsker i grunn ikke å ha noe særlig med henne å gjøre, utover det som er høyst nødvendig!

[Gjest Brunetten_]

Tror de fleste har et anstrengt forhold til mødrene sine, i større eller mindre grad. Jeg har et vanskelig forhold til mamma, men vi har aldri hatt noe godt forhold heller! Ønsker i grunn ikke å ha noe særlig med henne å gjøre, utover det som er høyst nødvendig!

←

Har de fleste et anstrengt forhold til sine mødre? Jeg spør, fordi jeg ikke vet.

Selv har jeg et kjempe godt forhold til min mor, og jeg tror det hadde vært forferdelig å være i den sitasjonen hvor man ikke ønsker kontakt med en eller begge foreldre.

[Gjest gjest1]

Bare en tanke jeg fikk fra det noen skrev her: kan man være glad i moren sin uten å like henne?

[forvirret]

Eg og mammo er ofte i uenighet.. Hun kristen,eg ikke. Eg er meir lik min far(de er skillt og han død)

Hun liker ikke at eg fester,ikke at eg røyker,ikke at eg har flytta sammen med kjæreten min.

Når eg låner penger osv av henne, bruker hun meg på samvittigheten.

Når vi snakker sammen,og d er noe hun er uenig i,begynner hun alltid å heve stemmen og kjefte å true. Da legger eg på,for eg orker ikke en som skriker å hyler,kommer ingen vei med det.

Hun er nill og grei altså,men hun utntter alle<situasjoner hun kan,og da blir eg så irritert.

Når det blei slutt mellom meg og min tidligere samboer,ringte jeg henne å spurte om hun kunne hente meg.. Svaret jeg fikk da var "er litt opptatt nå,ringer deg senere"

Da jeg ringte min far,fikk jeg til svar"kommer å henter deg med en gang"

Savner min far. Han forsto meg så MYE bedre......

[Tusenfryd]

Bare en tanke jeg fikk fra det noen skrev her: kan man være glad i moren sin uten å like henne?

←

Ja, helt klart.

[Gypsy]

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, heldigvis må jeg si.

Det er selvfølgelig mulig at mye av grunnen til at min mor og jeg sjelden er på kollisjonskurs for tiden er at vi sjelden ser hverandre og når vi først treffes, bruker vi tiden vi har på andre ting enn å markere hvem som er mor og hvem som er datter.

Og vi har vel kanskje heller ikke tid til å "oppdage" hvilke områder som irriterer oss ved hverandre.

Min mor har fått med seg at jeg er voksen, at jeg har flyttet ut av redet for mange år siden og legger seg ikke opp i hvordan jeg lever mitt liv.

Det hender hun irriterer meg, men det er ikke typisk fordi hun er min mor, jeg irriterer meg over andre familiemedlemmer også, når jeg har hengt rundt dem litt for lenge

[frizzbee]

Haha, kjenner meg godt igjen, ja :grine2:  (Hvem gjør det ikke?)

Dessverre mistet jeg mamma'n min for snart 2 år siden, så akkurat nå skulle jeg gjerne hatt masinga.. Spesielt nå, for nå er livet mitt litt kjipt..

Ikke meningen å gjøre folk deprimert her, men Ja - jeg kjenner meg godt igjen..

←

He he, ja den masinga kan vel gjøre alle og enhver litt sprø

Jeg mista mamma'n min for 1 år siden, og skulle gjerne hatt henne og masinga (og alle andre uenighetene) tilbake.

Håper livet ditt snart blir litt mindre kjipt...

[Gjest Gjest]

Sliter veldig med det samme selv i forhold til min mor. I perioder har jeg hatt veldig lite kontakt med henne, jeg trengte å markere litt avstand og få litt pusterom fra begge foreldrene. Men nå som jeg har begynt å snakke litt mer med henne på telefonen, så har det blitt et mas uten like fra hennes side. Jeg trenger å ha en sfære for meg selv, og liker ikke at hun tror hun skal være en for stor del av livet mitt. Det virker som mange mødre tror at fordi mor og barn en gang har vært ett og sovet i samme seng, så skal båndet være like sterkt i voksen alder.

Jeg er selv usikker på hvordan jeg skal takle min mor. Det var lettere da jeg ikke hadde noe kontakt med henne, da slapp jeg alt maset. Samtidig synes jeg det er synd å ikke ha noe kontakt med henne, dessuten gjør det forholdet mellom mine foreldre anstrengt. Men det er altså ikke noe enten-eller med min mor. Enten er det uavlatelig mas om gardiner og annet uinteressant pjatt, samt telefoner søndag morgen, ellers vil det bli å bryte kontakt...

[Gjest Trolletrine]

hihi Virker som det er mer normalt enn unormalt å ha masete mødre!Egentlig kjempegodt å høre!Syns min mor er kjempesøt,men HERREGUD for et mas!og for en gledesdreper mange ganger!

Men har valgt å tro at vi kan bli så vannvittig irritert på hverandre fordi vi er trygg og glad i hverandre

[Gjest Ingrid78]

Menneskelig sett liker jeg ikke mamma i det hele tatt, men jeg er veldig glad i henne, og vi har et godt forhold. Men vi er totalt forskjellige persontyper, og det kræsjer innimellom. Men det er ingen andre som klarer å såre meg eller få meg til å føle meg dum så mye som mamma. Tror rett og slett det er en eller annen generasjonskløft eller noe som gjør det. Hun skjønner ikke de tingene som er viktige for meg, at jeg har andre prioriteringer ol. Men sånn tror jeg det bare er. Mange har sikkert perfekte forhold til mødrene sine, men utrolig mange har det sånn som oss og. Man må bare lære seg å leve med det, innse at det ikke er noe som kan forandres.

[Gjest Gjest]

Frizzbee; takk for det Hadde en usedvanlig dårlig dag igår, men bedre igjen idag

Jeg tror det er noe helt spesielt det mor/datter-forholdet... Tror ikke det er det samme verken med far/sønn eller mor/sønn. (Ingen regel uten unntak, så klart..) Det er ofte litt ytterpunkter i mor/datter-forhold, tror jeg... Jeg vet at mamma var den som kanskje kunne irritere meg mest i hele verden - men hun var (og er) den av de veldig få som jeg er aller, aller, aller mest glad i i hele verden også

[Gjest Milah]

Har de fleste et anstrengt forhold til sine mødre? Jeg spør, fordi jeg ikke vet.

Selv har jeg et kjempe godt forhold til min mor, og jeg tror det hadde vært forferdelig å være i den sitasjonen hvor man ikke ønsker kontakt med en eller begge foreldre.

←

Mener nok ikke anstrengt på den måte du tolker det som, tror jeg. Greier ikke forklare hva jeg mener. Men anstengt trenger ikke være utelukkende negativt. Huff, greier ikke formulere meg i dag!

[Gjest me]

Når jeg er hjemme minner mamma meg fortsatt på å slukke lyset og låse døra før jeg legger meg om jeg er oppe lengre enn dem. Og nå er det snart 20 år siden jeg flyttet hjemmefra

Tror det bare er "programmert" i hodet deres å si slike ting jeg. Og jeg gidder ikke irritere meg over det! Syns tvert i mot det er litt søtt og så er det litt koselig å være mammas lille jente igjen, i stede for voksen dame med karriere, hus, bil og tusen ting jeg må ta ansvar for selv