Er det verdt å bli venner igjen?

[AnonymBruker]

Hei kvinneguiden. Jeg skriver til dere fordi jeg trenger råd om jeg skal gjøre innsats for å bli venninne med ei jeg har kranglet med. Jeg har ingen som er nøytrale i denne situasjonen som jeg synes det er greit å ta opp dette med, da jeg ikke liker å blande andre venner av oss inn i drama de ikke har noe med. Vi er begge midt i 20-årene

Hun er en veldig søt jente, morsom og sjarmerende, svært opptatt av spill/gaming og dyr mote i klær og møbler (litt fasade, støtter pels), liker jakt osv, men hun har en sykdom og skal søke om ufør (hun er derfor kun hjemme), så dette tar opp mesteparten av tiden hennes. 

Jeg er vegetarianer, og også mest hjemme da jeg har kompleks PTSD pga barndom, streng religion, mye kjeft, mobbing, utroskap og voldtekt opp i tenårene, generelt angst og perioder med depresjon. Jeg har ligget mest i sengen de siste fem årene (bortsett fra kurs og utdanning), og for ett år siden begynte jeg å prøve ut spill/gaming for å kunne komme litt bort fra tanker da jeg endelig hadde fullført på studiet mitt hvor jeg ble utslitt, den jeg var forelsket og hadde det finere enn noen sinne med flyttet vekk til et annet land, og det ble mitt første år uten noen terapi eller hjelp for psyken. Så spill ble en fin måte for meg å flykte vekk fra vanskelige følelser for en liten periode, og akkurat i tide mtp covid. Så jeg og hun begynte å spille mye sammen, det ble en hel gjeng som ble med og vi var mange som møttes, hadde discord-samtaler (som en tlf-samtale med mange på en gang på pc) og dette holdt jeg på med helt til i høst. 

Nå har jeg endelig blitt kjæreste med han som reiste vekk, da han måtte komme hjem og han var i sorg, så dette tok sin tid før vi ble sammen og var en skikkelig kamp for meg. Jeg skal flytte i egen leilighet for første gang og jeg skal prøve å få jobb ved hjelp av nav - pluss ta førerkort og en eksamen som privatist. Dette er jo kanskje en vanlig hverdag for mange, men store oppgaver for meg. Grunnen til at jeg nevner dette kommer opp senere.

Denne uken sa en som spiller med oss at han mistet noe som var veldig vanskelig å få tak i, og som han hadde brukt kjempe mange timer på å finne på et spill. Jeg foreslår for å være litt grei om ikke hun kunne skaffet det tilbake til han, da hun har evnen til å hente uendelig av nettopp det han mistet fordi (creative mode om noen vet hva det er). Alle skulle fortelle meg at det var et skikkelig dumt forslag, at det er juks osv. Jeg sa at det bare var et spill og at det sikkert ikke var så seriøst... Og hun mente at det var unødvenig å ta opp det i en grupp 1 med de fordi det ble spam, jeg burde heller skrevet det i en annen gruppe (gruppe 2) og masse annet skikkelig negativt fordi hun ble sur av at jeg ufarliggjorde spillet. Da ble jeg så oppgitt av at alle skulle være så seriøse og negative så jeg forlot gruppe 1 av å føle meg så oppgitt. De la meg til igjen og jeg utdypet at jeg ikke ville snakke om situasjonen i gruppe 2 som de foreslo fordi jeg ikke kommer så godt overens med de som er i den gruppen som de mente jeg skulle skrevet det i, pluss at jeg svarte på snappen han første sendte i gruppe 1. Jeg sa også at jeg ikke har noe mer å si om saken når alle er enige at det er en dårlig ide.

Da begynner hun å skrive i gruppe 2 som jeg nettopp har skrevet at jeg ikke ville snakke i, at hun kunne heller lage et eget rom for meg hvor jeg kan jukse siden jeg har så lyst til det, og at det er skikkelig dårlig gjort av meg å forvente at hun skal jukse for en person, for det er sikkelig urettferdig for alle. (de i denne gruppen er ikke jeg venn med, og de blir kjempesure av "juks" og er veldig kverulanter) da blir jeg skikkelig irritert og spør om ikke vi er ferdig med dette nå? den samtalen fortsetter med at det blir tatt opp igjen og igjen og jeg får spydige kommentarer mot meg. Til slutt skriver jeg privat til de at vi ikke er venner mer når de henger meg ut foran personer jeg ikke liker og ikke hører når jeg sier at jeg er ferdig med noe, men heller skal dra inn mange andre i noe de ikke har noen kontekst til. 

Jeg vet at det var en veldig dramatisk reaksjon, jeg ble kjempe lei meg av at hun og en annen nær venninne søkte etter drama på min bekostning, de var nedlatende, ydmyket meg og jeg fikk panikkangst, noe som trigges hos meg når grensene mine blir overkjørt. De begynner å tolke alt jeg sier i verste mening, begynner å anklage meg for å dytte meg selv unna de og at jeg har gjort det i lang tid (fordi jeg prioriterer å bygge opp livet mitt med flytting, hjelp av nav til jobb og alt jeg skrev over, at jeg var syk hele desember) osv. De forteller om situasjoner jeg ikke visste at var drama engang, men hvor de har snakket om meg når jeg ikke har vært der tidligere og funnet opp at jeg gjør ting med vonde hensikter osv. Jeg ble rett og slett knust. 

Nå har jeg fått det mer på avstand og blitt venn med hun ene igjen etter timesvis med krangling over 24 timer. Litt for fredens skyld og for å ikke gå rundt med angsten like sterkt. Og skulle forsøkte å ordne opp med hun dette handler om. Men dette er problemene mine nå:

1. Hun mener selv at hun er offeret i denne situasjonen, hun ser ikke at noen av hennes handlinger var feil, og det har hun sagt til vår felles venninne

2. Hun har blokkert meg overalt - bortsett fra instagram hvor hun kun slettet meg. Så jeg ser at hun fortsetter å følge kjæresten min... og i mine øyne så er kjæresteforhold til en annen jente noe man respekterer hos selv sin verste fiende. Hun synes kjæresten min er fin, og har vært utro mot sin egen mange ganger. Og de har småflørtet litt uskyldig i fylla. For meg føles det som hun vil vise at hun har makt til å ha kontakt med min kjæreste. Jeg har sagt til hun før at kjæresten min synes hun er kjempe søt, fordi det er sant og jeg ville bygge opp en god relasjon mellom de da vi er venner. Dette såret meg  at hun gjør det og jeg klarer ikke tenke at det ikke er med vilje for å gi med et stikk - selvom jeg prøver. Jeg er den jenta som når jeg var singel, sa til gutter som skrev komplimenter til meg når de hadde kjæreste - at det var veldig sært av de når de har så fin kjæreste og slettet de. Jeg har enorm respekt for forhold rett og slett og er veldig opptatt av at man ikke skal være en som gjør en kjæreste til en gutt usikker, nervøs, lei seg eller noe. 

3. Jeg har ikke snakket om dramaet mellom meg og hun til noen annen enn vår felles venninne som er "nøytral" - og venninnen jeg ordnet opp med som var på hennes lag. Ikke engang kjæresten min.. fordi jeg ikke vil plage han med drama han ikke er inkludert i. Hun snakker om dette til mennesker jeg ikke kommer overens med, mange vi begge er venn med (men mest hun) og ja.. alle hun kan rett og slett for å få støtte. Jeg synes det er vanskelig at man kan si så mye om meg til personer hun vet så godt at jeg ikke er trygg rundt og som har såret meg tidligere, og at de snakker om hendelser jeg ikke har ment noe vondt, men sammen tolker det i en negativ retning for å sette meg i enda dårligere lys. Det føles som at jeg blir svartmalt, og ikke har noen sjanse til å forsvare meg, annet enn å håpe at noen vet hvem jeg egentlig er og ikke kjøper alt.. men ja, mest sannsynlig ikke. Man drar dramaet enda lengre og til alle andre selv etter den sterke reaksjonen jeg hadde med å føle at de behandlet meg så kjipt at jeg midt i panikkanfallet ikke klarte tanken på å være venn med de igjen. 

De to felles venninnene våre som jeg har snakket med vet at hun er utrolig sta, hun mener selv hun ikke gjør noe galt, hun høster sympati fra alle andre og de mener jeg må være den som beklager. Men for å være ærlig så er jeg usikker på om dette er et vennskap å spare på. Dette er tross alt en krangel som startet med et dumt spill som er for barn, og jeg respekterer hobbyer, men de dro det veldig langt da jeg har kuttet ned på historien (utrolig nok). Og dette er det andre dramaet jeg er i på en mnd pga de to venninnene mine som er med å spille. Jeg tåler ikke stress så godt, jeg prøver å ha et fredelig liv med å sette pris på det jeg har, ha mye hvile for å klare utfordninger, forholde meg til få ting av gangen, tenke at ting skjer for en grunn og ikke ha så mye stress og drama i livet. Jeg kan ikke se dramatiske tv-show engang fordi det kan få frem reaksjoner i kroppen haha. Konsekvenser for meg når sånt drama kommer er at jeg ligger våken hele natten med videoer i hodet av å hugge meg selv med kniv, skyte meg selv, føler at andre ikke er glad i meg, blir ekstremt skjelven og utslitt i flere dager etter osv. Det er plager jeg har når PTSD blir trigget generelt og ikke bare denne situasjonen. 

Jeg har også mistet mange venner fordi hun ofte havner i drama med andre. Og jeg har støttet hun fordi vi fire er venninner med litt samme verdier om at man skal si ifra når situasjoner er utestenging osv. 

Hadde dere ordnet opp i vennskapet? Skal man bare la det gå halvveis av seg selv men ikke stole på hun fremover og trå varsomt? Skal man snakke sammen og risikere at jeg må ta all skyld og at det kan skje igjen og igjen og igjen? Hun bryr seg ikke om mitt rykte, mens jeg holder på hennes ganske alvorlige hemmeligheter uansett hva, så sikkert derfor hun ikke er redd for å behandle meg som dritt når hun blir sint selv. Og er det noe å ta vare på når hun er respektløs og skal beholde min kjæreste på sosiale medier, men ikke meg... når hun er ekstremt sjalu selv når det kommer til sin egen kjæreste? 

Har du klart å lese alt dette så fortjener du en premie for å holde ut en barneskolekrangel fra oss uten et liv som er i 20-årene. 

Anonymkode: bf8b8...398

[AnonymBruker]

Henne hadde jeg droppet, også ville jeg informert kjæresten litt kort. 

Anonymkode: c66f9...ce2