Ta opp venninnes store endringer (psykisk)

[Gjest prestekrage]

En av mine beste venninner gjennom snart 15 år har forandret seg så veldig. Tidliger var hun ei glad og positiv jente, som gledet seg over andres gleder og som jeg kunne dele både oppturer og nedturer med.

Men det siste året har hun forandret seg kjempemasse. Kan prøve å komme med noen eksempler:

Ei annen nær og felles venninne kom inn på drømmeutdanninga si, sendte mld til "alle". Eneste hun ikke fikk svar fra var NN. (NN har abb med gratis sms, og pleier alltid å være rask med å svare).

I fjor sommer var vi en jentegjeng som var på byen. Da ble vi sittende å snakke om ambisjoner og utdanning. "NN" har alltid sagt om seg selv at hun er så lite skoleflink og nesten dum. Vi andre vet at dette ikke stemmer (har jo gått på skole med henne) men at hennes dårlige karakterer skylder mangel på innsats og villighet til å prøve. Som venninner gjør sier jo vi at det ikke stemmer, men at hun er ei smart jente som kan hvis hun vil (og det mener vi).

Da ble hun potte sur, fordi vi tok feil mente hun.

Nå et år seinere hadde samtaletema kommet opp på nytt, og da sa hun at vi hadde rakket ned på henne, og hun kalte til-og-med ei av oss for ei (kvinnelig kjønnsorgan).

Ei annen venninne av oss har innledet et forhold til en av gutta i gjengen (de er rett og slett kjempe forelska). Nå har det seg sånn at NN var sammen med denne gutten for mange år siden, og også hatt masse kontakt med han som nære venner i årene etter at det ble slutt. NN har i mellomtiden vært sammen med andre gutter, og hadde kjæreste da forholdet startet.

Men NN nekter nå å akseptere disse som par, går rundt og sier at de krangler (når de ikke gjør det), at begge to holder på med andre osv.

NN og denne jenta var en god stund veldig gode venner, men nå har de neste ikke kontakt. Jenta ønsker å prate med NN om forholdet (bla for å forklare), men blir avvist i ethvert forsøk.

I helgen møtte jeg en helt herlig gutt, og men da jeg ringte NN for å fortelle (vi pleide jo å glede oss over den andres oppturer) var hun like engasjert og intreressert som om jeg skulle fortalt hvilken farge jeg hadde på sokkene!!

Ettersom vi er ganske mange gode venninner i gjengen har det blitt så noen av oss har snakket litt om hvordan ting har blitt. Alle har merket endringen hos NN og vi synes det er kjempe trist.

Flere av oss har forsøkt å prate med NN, men blir avvist og seiner kommer det frem at hun har gått å snakket skit om de som har prøvd...

Men jeg vet ikke om jeg vil gi meg jeg. Sitter med følelsen av at hun har endel hun sliter med (som vi før kunne snakke om). Min oppfatning av en nær og god venninne er jo nettopp ei som stiller opp selvom man ikke ber om det, som står på og viser at en er der for deg.

Samtidig er jeg jo redd for at det vil ødelegge enda mere. NN er kjent for å kunne være langsint, og er ikke mild i omtalen av folk hun er på kant med...

Hva pokker skal jeg gjøre???

[Gjest Gjest]

Jeg ville vel forsøkt nok en gang. Venner skal man jo liksom stille opp for da...

[Gjest Trolletrine]

Er egentlig vanskelig å svare skikkelig når man ikke kjenner personen,men jeg tror jeg hadde spurt henne hvordan hun EGENTLIG har det for tiden.Deretter hadde jeg uavhengig av hva hun svarte sagt at det på meg virker som hun ikke har det så bra for tiden-at hun virker trist og lite fornøyd.Samtidig hadde jeg spurt om det er noe jeg kan gjøre for at hun skal få det bedre.

Om hun velger å prate,er det fint.Hvis ikke,hadde jeg sagt at jeg bryr meg om henne,og vil at hun skal ha det bra,for deretter si at om hun ønsker å prate så er det bare å gi et ord.

Om du gir henne tid,er det ikke umulig om hun plutselig ønsker å snakke.Bare vis med jevne mellomrom at du bryr deg.