Bosted etter skilsmisse: Når han har større plass

[AnonymBruker]

Etter skilsmisse blir han boende i eneboligen, mens jeg flytter til en mindre leilighet. Er det andre som har vært i den situasjonen, og førte det til at barna heller ville bo med mannen?

Han er av ulike årsaker ikke egnet som hovedomsorgsperson. Jeg har råd til enebolig, jeg bare ønsker det ikke. Vil heller ha penger jeg kan bruke på andre ting, for eksempel reiser. Men for barnas skyld kunne jeg valgt det vekk. 

Erfaringer eller tanker?

Anonymkode: 79742...6ce

[Brunello]

Dersom barna er så store at de kan velge bosted, velger de vel der de trives best. Må tro de da klarer å ikke velge far dersom han ikke er egnet å bo hos.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Dersom barna er så store at de kan velge bosted, velger de vel der de trives best. Må tro de da klarer å ikke velge far dersom han ikke er egnet å bo hos.

Nja. Han er aldri tilstede, så de ville nok valgt pga husets beliggenhet, nærhet til venner, at de fikk beholde det gamle og kjente. De hadde nok klart seg selv, putte en pizza i ovnen eller koke makaroni, men ingen hadde sjekket lekser eller passet på leggetider eller vært der for dem etter skolen. 

Som tenåring ville vel jeg valgt frihet, ikke fornuft. Redd for at de gjør det samme. 

Anonymkode: 79742...6ce

[Brunello]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nja. Han er aldri tilstede, så de ville nok valgt pga husets beliggenhet, nærhet til venner, at de fikk beholde det gamle og kjente. De hadde nok klart seg selv, putte en pizza i ovnen eller koke makaroni, men ingen hadde sjekket lekser eller passet på leggetider eller vært der for dem etter skolen. 

Som tenåring ville vel jeg valgt frihet, ikke fornuft. Redd for at de gjør det samme. 

Anonymkode: 79742...6ce

Det kan vel hende han tar mer ansvar dersom han får de alene. Lettet å ikke bry seg om en vet den andre gjør det.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Det kan vel hende han tar mer ansvar dersom han får de alene. Lettet å ikke bry seg om en vet den andre gjør det.

Kanskje. Han har hatt de alene før mens jeg var innlagt på sykehus. Da måtte den eldste være mamma, for å si det sånn. 

Andre erfaringer eller tanker?

Anonymkode: 79742...6ce

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje. Han har hatt de alene før mens jeg var innlagt på sykehus. Da måtte den eldste være mamma, for å si det sånn. 

Andre erfaringer eller tanker?

Anonymkode: 79742...6ce

Litt avgjørende hvor gamle barna er. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Litt avgjørende hvor gamle barna er. 

12 og 15. 

Anonymkode: 79742...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje. Han har hatt de alene før mens jeg var innlagt på sykehus. Da måtte den eldste være mamma, for å si det sånn. 

Andre erfaringer eller tanker?

Anonymkode: 79742...6ce

Da tviler på den eldste velger det. Har du prøvd å spørre barna hvordan de har lyst å bo? 

Anonymkode: 0e443...7b9

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

12 og 15. 

Anonymkode: 79742...6ce

15-åringen er etter kvinneguiden-standard klar for å flytte på hybel.

[Hannah80]

Han er uegnet som hovedomsorgsperson, skriver du. Da hadde jeg ikke latt ungene velge bosted selv, rett og slett. 

[AnonymBruker]

Hva ønsker far da? Ville han hatt de mest om det er barnas ønske?

Mine barn er litt yngre, men de ser ikke ut til å favorisere den av oss med mindre bolig hvor de må dele rom og som i tillegg er utenfor skolekrets og venner. Men det er per i dag, jeg vil tro det kan endre seg.

Anonymkode: cfa82...76b

[AnonymBruker]

Broren min beholdt huset, og ekskona flyttet til en sokkelleilighet.

Barna på 10 og 14 vil helst være hos broren min i det de kaller hjemmet sitt. Leiligheten til moren er ikke "hjem". Men vet du? Det har ingenting med huset eller friheten å gjøre.

Hos broren min får de forutsigbarhet, mat, rene klær, hjelp og støtte i alt, trøst når de trenger det. De har faste rammer, faste tider på måltidene, og de har frihet innenfor trygge omgivelser.

Hos moren er det lite struktur, en mor som helst vil bruke fritiden på venner og vin. De kan plutselig måtte klare seg alene i tre dager, og da flykter de til faren. De kommer ofte på skolen uten mat, i skitne klær, og de kan bare glemme alt som heter henting og kjøring uken de er hos henne.

De har en stebror på snart 19, og til og med han velger helst å bo hos broren min.

Ta det med ro - selv tenåringer har behov for å kjenne seg ivaretatt og sett.

Anonymkode: 34363...ebf

[SoWhat?]

Det er litt rart at du tror de velger "frihet" hos faren fordi han ikke er tilstede. Barn ønsker at foreldrene er tilstede altså!  De kan sikkert sette pris på en kveld og en natt, eller en periode hvor de får styre som de vil, men det er veldig naturlig at barn vil ha tilstedeværende foreldre!  De er ikke 18, men 12 og 15.

Hvis barna får egne rom, så er det det viktigste. Beliggenheten har også mye å si mht venner osv. 

Endret 24. januar 2021 av SoWhat?

[Whistler]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

..............

Han er av ulike årsaker ikke egnet som hovedomsorgsperson. Jeg har råd til enebolig, jeg bare ønsker det ikke. Vil heller ha penger jeg kan bruke på andre ting, for eksempel reiser. Men for barnas skyld kunne jeg valgt det vekk. 

Erfaringer eller tanker?

Anonymkode: 79742...6ce

 

Hannah80 skrev (46 minutter siden):

Han er uegnet som hovedomsorgsperson, skriver du. Da hadde jeg ikke latt ungene velge bosted selv, rett og slett. 

I en skilsmissesituasjon er det høyst sannsynlig at den som har mest å tjene på at barna bor hos dem, som anser at motparten er uegnet som omsorgsperson.
Vanligvis blir disse omtalt som psykopater, narsissister, totalt uempatiske, eller totalt uegnet som foreldremateriale av den andre forelderen.  Rettsvesenet har gode rutiner på å ordne opp i saker som dette om foreldrene ikke blir enige.

[AnonymBruker]

Whistler skrev (9 minutter siden):

I en skilsmissesituasjon er det høyst sannsynlig at den som har mest å tjene på at barna bor hos dem, som anser at motparten er uegnet som omsorgsperson.

Kan du forklare hva du mener med dette? Mistenker du at jeg har narsissistiske tendenser eller misforstår jeg deg?

Anonymkode: 79742...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva ønsker far da? Ville han hatt de mest om det er barnas ønske?

Han sier at han vil ha dem hundre prosent og at han skal sørge for at jeg aldri får se dem igjen om jeg flytter. 

Men selv om jeg skjønner at akkurat det er en tom trussel, blir jeg likevel redd for at det jeg kan tilby dem ikke er bra nok. 

Anonymkode: 79742...6ce

[Whistler]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan du forklare hva du mener med dette? Mistenker du at jeg har narsissistiske tendenser eller misforstår jeg deg?

Anonymkode: 79742...6ce

Du misforstår.  Det jeg sier er at siden man allerede er uenige (min påstand er at den lykkelige skilsmisse er et fata morgana), vil den som tror man har mest å tape være villig til å gå langt i å beskrive motparten som uegnet som forelder.

Endret 24. januar 2021 av Whistler

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 time siden):

Han er uegnet som hovedomsorgsperson, skriver du. Da hadde jeg ikke latt ungene velge bosted selv, rett og slett. 

Den eldste er vel så gammel at vedkommende bestemmer helt selv? Tror det er fra 15 år. 

Anonymkode: 79742...6ce

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den eldste er vel så gammel at vedkommende bestemmer helt selv? Tror det er fra 15 år. 

Anonymkode: 79742...6ce

Joda, men ikke alltid det er praktisk mulig at ungene bestemmer. En av foreldrene kan jo ha reisejobb feks. 

[AnonymBruker]

Whistler skrev (Akkurat nå):

, vil den som tror man har mest å tape være villig til å gå langt i å beskrive motparten som uegnet som forelder.

Åja. Men det er ikke derfor jeg sier det, altså. Jeg er helt sikker på at om barna skulle velge mellom oss to, så hadde de valgt meg. Både fordi han har en lang historie med aggressivitet og diverse, men også fordi han ikke har vært tilstede.  Men jeg tror han kan komme til å si det om meg. 

Anonymkode: 79742...6ce