AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #1 Skrevet 24. januar 2021 Jeg og kjæresten har vært sammen i 6 år nå. Vi har hele tiden vært klar på at vi ville det samme. Hus, familie osv. Jeg er 34 år. Nå har han ombestemt seg og vil ikke det samme. Forholdet begynner å dø ut nå. Jeg kjenner meg bitter fordi jeg føler han har kastet bort viktige år med tanke på barn osv. At jeg kunne ha funnet en annen mann tidligere og startet livet jeg ønsker. Noen andre som har opplevd dette og føler seg stresset med tanke på alderen? Eller som kastet bort dyrebare år mens man ventet på at mannen skal bli klar? Føler meg bare trist og sint på en gang. Anonymkode: e9cbc...e5c 9
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #3 Skrevet 24. januar 2021 Heldigvis kastet jeg bort tid tidlig slik at det ikke fikk så store konsekvenser som barn og familie, dog litt på karriere. Kjønner at du føler deg bitter, hadde følt akkurat det samme selv. Kom deg it av forholdet å start på nytt, alt håp er ikke ute...men jo mer du drøyer det jo mer tid mister du...du har jo heller ikke noe særlig tid å miste. til syvende og sist kan du bli mor aleine om noen år om så var. Anonymkode: 50fe5...9b9 7
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #4 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jepp. Anonymkode: 0095b...60c Lyst å fortelle? Anonymkode: e9cbc...e5c
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #5 Skrevet 24. januar 2021 Jeg forlot en slik mann... Ser at han nå kaster bort tiden til en annen Anonymkode: 4809b...b3d 6
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #6 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg forlot en slik mann... Ser at han nå kaster bort tiden til en annen Anonymkode: 4809b...b3d Møtte du en ny og fikk barn med han? Hvor gammel var du? Jeg kjenner skikkelig på presset ang det å møte noen nye og tidspresset ang barn. I tillegg er det coronatid og hvor skal man møte menn nå:( Anonymkode: e9cbc...e5c 3
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #7 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Lyst å fortelle? Anonymkode: e9cbc...e5c Kastet bort mange år. Jeg var dum, usikker på meg selv og trodde at jeg ikke fortjente bedre. Visste ikke hva narcissist og gaslighting var, trodde at måten de behandlet meg på var «normal» og det var meg som var «problemet».... Jeg er 37 nå. Bitter, veldig bitter. Anonymkode: 0095b...60c 9
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #8 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Møtte du en ny og fikk barn med han? Hvor gammel var du? Jeg kjenner skikkelig på presset ang det å møte noen nye og tidspresset ang barn. I tillegg er det coronatid og hvor skal man møte menn nå:( Anonymkode: e9cbc...e5c Ja, forlot han for mannen i mitt liv. Gadd ikke lenger mase. Nå har jeg både mann og barn. Var 28, men moren min kom tidlig i overgangsalder så jeg hadde veldig dårlig tid Anonymkode: 4809b...b3d 5
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #9 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Jeg og kjæresten har vært sammen i 6 år nå. Vi har hele tiden vært klar på at vi ville det samme. Hus, familie osv. Jeg er 34 år. Nå har han ombestemt seg og vil ikke det samme. Forholdet begynner å dø ut nå. Jeg kjenner meg bitter fordi jeg føler han har kastet bort viktige år med tanke på barn osv. At jeg kunne ha funnet en annen mann tidligere og startet livet jeg ønsker. Noen andre som har opplevd dette og føler seg stresset med tanke på alderen? Eller som kastet bort dyrebare år mens man ventet på at mannen skal bli klar? Føler meg bare trist og sint på en gang. Anonymkode: e9cbc...e5c p.s. Eksen min var 3 år yngre. Vi datet, alt var seriøst...trodde jeg da. Så sa han plutselig at jeg var «for gammel» og at han «ikke var klar» til å stifte familie. Jobben var mye viktigere... Anonymkode: 0095b...60c 6
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #10 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg og kjæresten har vært sammen i 6 år nå. Vi har hele tiden vært klar på at vi ville det samme. Hus, familie osv. Jeg er 34 år. Nå har han ombestemt seg og vil ikke det samme. Forholdet begynner å dø ut nå. Jeg kjenner meg bitter fordi jeg føler han har kastet bort viktige år med tanke på barn osv. At jeg kunne ha funnet en annen mann tidligere og startet livet jeg ønsker. Noen andre som har opplevd dette og føler seg stresset med tanke på alderen? Eller som kastet bort dyrebare år mens man ventet på at mannen skal bli klar? Føler meg bare trist og sint på en gang. Anonymkode: e9cbc...e5c Var sammen med en i 3 år. Var veldig på at vi ville det samme, noe rikket jeg meg på for å tilpasse meg han. Så sier han at han ikke vil ha barn likevel, etter å ha prøvd i et år. Så går det noen måneder og han vil ha barn likevel. Begge gangene var noen følelsesmessige utbrudd fra meg. Jeg ble ikke med på å prøve mer på baby den gangen. Noen måneder til går og han ber om brudd. Så ombestemmer han seg etter noen dager, men da drar jeg uansett, sånt ville jeg ikke leve i. Bodde for meg selv i 6 mnd. En helg ser venner av han meg på kino, med en annen fyr. Antar at de ikke så at jeg egentlig var med en større gruppe. For rett etter det vil eksen ha meg tilbake. Vi snakker mye om hvorfor det ble brudd. Hva slags forhold vi egentlig ville ha og fant ut at vi var veldig enige. Finner sakte sammen igjen og jeg blir brått gravid. Da har jeg gått halve forholdet uten prevensjon, men nå skjedde det. Så sitter han der og tror at jeg venter baby med noen andre, men på ukesindikator forstår han at det ikke stemmer. Vi har tross alt vært sammen dag og natt i 2 mnd da testen er positiv. Så da satser hvert fall jeg alt på dette barnet, men sto alene hele graviditeten og det første året. Han jobbet heller 200t i mnd enn å være hjemme med oss. Pengene så jeg ingenting til, jeg betalte alt. Så det ble jo brudd. Da ville han bare ha 20%. På fvk måtte vi skrive 60/40% i tilfellet noen skulle se det, for da trodde de så stygt om han. 7 mnd etter bruddet finner jeg ny kjæreste og da vil eksen ha minst 50/50. For min del betydde det at barn og pappa forholdet ble reddet. Men for min del er det mange bortkasta år på en stor idiot som ikke ville meg noe godt. Anonymkode: 4e328...259 5
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #11 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Jeg og kjæresten har vært sammen i 6 år nå. Vi har hele tiden vært klar på at vi ville det samme. Hus, familie osv. Jeg er 34 år. Nå har han ombestemt seg og vil ikke det samme. Forholdet begynner å dø ut nå. Jeg kjenner meg bitter fordi jeg føler han har kastet bort viktige år med tanke på barn osv. At jeg kunne ha funnet en annen mann tidligere og startet livet jeg ønsker. Noen andre som har opplevd dette og føler seg stresset med tanke på alderen? Eller som kastet bort dyrebare år mens man ventet på at mannen skal bli klar? Føler meg bare trist og sint på en gang. Anonymkode: e9cbc...e5c Ja, mye likt her. Vårt forhold varte over 10 år og jeg var 37 da han gikk. Planen var klare hele veien. Jobb, stor nok leilighet, barn. Så begynte han å prate om at min personlighet ikke passa med den han så for seg som mor til sine barn. Han hadde vel og merke skrytt av samme personlighet siden vi ble sammen, og vi var nære venner før vi ble sammen 🙃 I starten var jeg veldig bitter fordi han gikk og jeg ikke en gang fikk et barn ut av forholdet. Det var veldig sært å skulle forklare til folk, følte jeg. Ikke hadde jeg en lang singeltid bak meg, og ikke var jeg imot barn. Nå har jeg ny, kjærlig kjæreste, vi møttes før Corona. Har solgt gifteringen.😄 Håper jeg har friske egg, skal på test i april. Anonymkode: 732db...9a1 4
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #12 Skrevet 24. januar 2021 Skjønner godt det er surt og det er håpløst mange kvinner i din båt..men jeg tenker man må ta litt ansvar selv. Å drive med snillisme med menn og danse etter deres pipe er en tabbe kvinner burde forstå at ikke kan fungere. Menn er mer egoistiske som gruppe, så å prøve få respekt med å være snill, snill og snill er bare tull. Kvinner menn stifter familie med er veldig ofte ikke de snille og gode kvinnene men de som tar det de vil ha, uten å spørre, og som pynter litt på sannheten om det trengs. Anonymkode: b3dc4...931 6
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #13 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): ... jeg tenker man må ta litt ansvar selv. Å drive med snillisme med menn og danse etter deres pipe er en tabbe kvinner burde forstå at ikke kan fungere. Menn er mer egoistiske som gruppe, så å prøve få respekt med å være snill, snill og snill er bare tull. Kvinner menn stifter familie med er veldig ofte ikke de snille og gode kvinnene men de som tar det de vil ha, uten å spørre, og som pynter litt på sannheten om det trengs. Anonymkode: b3dc4...931 Jeg tok ansvar selv. Avtalte med kjæresten å ta ut spiralen, fyren var kjempegira og bestilte time på fertiltetsutredning. Prata om at nå skulle han bli pappa, vi hadde navn klar... Så bare slo han opp. Tlmen fikk han avbestille selv, jeg gadd ikke prøve å en gang fatte hva han tenkte med. Han begynte å prate om at vi kanskje kunne bli sammen igjen om jeg droppa barn, men det ville ikke jeg. Slutta å stole på ham der og da. Fant en annen. Anonymkode: 732db...9a1 6
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #14 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (41 minutter siden): Ja, mye likt her. Vårt forhold varte over 10 år og jeg var 37 da han gikk. Planen var klare hele veien. Jobb, stor nok leilighet, barn. Så begynte han å prate om at min personlighet ikke passa med den han så for seg som mor til sine barn. Han hadde vel og merke skrytt av samme personlighet siden vi ble sammen, og vi var nære venner før vi ble sammen 🙃 I starten var jeg veldig bitter fordi han gikk og jeg ikke en gang fikk et barn ut av forholdet. Det var veldig sært å skulle forklare til folk, følte jeg. Ikke hadde jeg en lang singeltid bak meg, og ikke var jeg imot barn. Nå har jeg ny, kjærlig kjæreste, vi møttes før Corona. Har solgt gifteringen.😄 Håper jeg har friske egg, skal på test i april. Anonymkode: 732db...9a1 What a bastard! Anonymkode: 0095b...60c 2
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #15 Skrevet 24. januar 2021 2 hours ago, AnonymBruker said: p.s. Eksen min var 3 år yngre. Vi datet, alt var seriøst...trodde jeg da. Så sa han plutselig at jeg var «for gammel» og at han «ikke var klar» til å stifte familie. Jobben var mye viktigere... Anonymkode: 0095b...60c Dette var rart...er i en ganske identisk situasjon? Skriver mer senere! Anonymkode: 7c2dc...974
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #16 Skrevet 24. januar 2021 Ja barnefaren! Han var en drittsekk som trolig hele tiden var utro mot meg. Å når jeg først ble gravid med ett uhell så stakk han bare av 🙄 Anonymkode: 2a579...2f6
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #17 Skrevet 24. januar 2021 Det er helt overdrevet hvor farlig det er å få barn i eldre alder. Går helt fint å få barn når du er 40 også. Er faktisk 99% sikkert at du ikke får et barn med downs, selv om du er 40. Anonymkode: d7e86...91f 4
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #18 Skrevet 24. januar 2021 Hei! Er i akkurat samme situasjon. Samme alder også. Jeg er lei meg og veldig såret. Føler press på å finne en ny men samtidig at det er helt umulig pga jeg elsker han som forlot meg Så jeg har gått på en skikkelig smell. Håper på det ordner seg for oss begge ❤️ Føler med deg!! Anonymkode: 16750...3a6
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #19 Skrevet 24. januar 2021 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Hei! Er i akkurat samme situasjon. Samme alder også. Jeg er lei meg og veldig såret. Føler press på å finne en ny men samtidig at det er helt umulig pga jeg elsker han som forlot meg Så jeg har gått på en skikkelig smell. Håper på det ordner seg for oss begge ❤️ Føler med deg!! Anonymkode: 16750...3a6 Ikke vær så barnslig. Ligg litt rundt og date noen andre menn. Det er den beste medisinen for å glemme folk. Anonymkode: d7e86...91f 5
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2021 #20 Skrevet 24. januar 2021 Hei, Dette låter kjent. Jeg tok til fornuft og innså at jeg måtte komme meg bort fra ham for et par år siden. Da hadde jeg etter seks år endelig innsett at han ikke tok meg seriøst. Jeg ante nok ugler i mosen ganske tidlig, og hadde flere samtaler med ham om hvor viktig det var at han vart ærlig med meg, og at han i alle fall ikke måtte finne på å holde meg opptatt om han ikke ville komme til punktet hvor vi skulle stifte familie. Jeg var klar på at han potensielt kunne ødelegge livet mitt om han ikke var ærlig. Ser i ettertid at han ikke hatt hørt på er ord av det jeg har sagt. Han ble sammen med en ny straks etter at det ble slutt. Jeg er fremdeles enslig, og jeg blir bitrere og bitrere for hvert dag som går. Jeg håper jeg aldri får vite om det om de har fått eller får barn. Nå har virkelig hele denne historien innhentet meg, og jeg har gått på en smell med depresjon som har ført med seg ei veldig kroppslig forfall. Så jeg har kommet inn i en elendig sirkel, noe jeg ikke har tid til! Anonymkode: efa83...a7d 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå