Du som fridde til mannen din

[AnonymBruker]

Oktava skrev (1 time siden):

Akkurat samme er det med meg og min samboer. Jeg har alltid sagt at å gifte seg før barn var viktig for meg, noe han ikke forstod. Nå er jeg gravid og venter fortsatt på at han frir. Har prøvd å si at vi kan inngå et kompromiss, hvor vi i det minste er forlovet før barnet kommer. Men ser dårlig ut det også..

Har spurt om han vil gifte seg og han sier at han vil. Men at han vil at barna skal være med i bryllupet. Jeg har sagt at jeg kommer ikke til å fri til han, så om han vil gifte seg med meg så må han gjøre det selv. Er redd for å presse han til noe han ikke vil

Er det jeg også er litt redd for at vil skje, og jeg er også veldig redd for å presse han til noe han ikke vil. Da kan vi likegodt gjøre det slutt. Vi er enige om når vi vil starte en familie, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor selve frieriet/ekteskapsinngåelsen skal være så vanskelig for han?  Vi har jo gjeld i 30år sammen uansett! 

Gratulerer med barnet! Krysser fingrene for at mannen din får sin finger ut før barnet kommer 😅

Anonymkode: d8030...71c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det jeg også er litt redd for at vil skje, og jeg er også veldig redd for å presse han til noe han ikke vil. Da kan vi likegodt gjøre det slutt. Vi er enige om når vi vil starte en familie, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor selve frieriet/ekteskapsinngåelsen skal være så vanskelig for han?  Vi har jo gjeld i 30år sammen uansett! 

Gratulerer med barnet! Krysser fingrene for at mannen din får sin finger ut før barnet kommer 😅

Anonymkode: d8030...71c

Har du spurt han da, hva greia er? Om det er at han er imot ekteskap generelt eller om han bare ikke bryr seg om det? 

Anonymkode: 8ba2a...8fa

[Oktava]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det jeg også er litt redd for at vil skje, og jeg er også veldig redd for å presse han til noe han ikke vil. Da kan vi likegodt gjøre det slutt. Vi er enige om når vi vil starte en familie, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor selve frieriet/ekteskapsinngåelsen skal være så vanskelig for han?  Vi har jo gjeld i 30år sammen uansett! 

Gratulerer med barnet! Krysser fingrene for at mannen din får sin finger ut før barnet kommer 😅

Anonymkode: d8030...71c

Takk❤ men er du virkelig klar for å gå fra han dersom det ikke blir giftemål? For som du skriver så virker det ikke som at han er særlig klar for giftemål, eller forstår meningen med det. Men at han fortsatt bil dele sitt liv sammen med deg og få barn med deg. 

[AnonymBruker]

Jeg har alltid synes det virket koselig og romantisk å fri, så sa tidlig i fra til mannen at jeg ønsket gjøre det når jeg var klar. Vi snakket selvsagt om at vi begge ønsket gifte oss og vi begge var på det stadiet før jeg faktisk fridde, så det var nok ingen stor overraskelse for han da det skjedde. Og nei, har aldri angret, det var veldig hyggelig.

Anonymkode: 4c731...47b

[AnonymBruker]

Oktava skrev (3 timer siden):

Takk❤ men er du virkelig klar for å gå fra han dersom det ikke blir giftemål? For som du skriver så virker det ikke som at han er særlig klar for giftemål, eller forstår meningen med det. Men at han fortsatt bil dele sitt liv sammen med deg og få barn med deg. 

Jeg vet ikke, jeg tror ikke det. Men det er litt vondt om han ikke vil gifte seg med meg uten annen grunn enn at det ikke er "nødvendig". 😔

Anonymkode: d8030...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har alltid synes det virket koselig og romantisk å fri, så sa tidlig i fra til mannen at jeg ønsket gjøre det når jeg var klar. Vi snakket selvsagt om at vi begge ønsket gifte oss og vi begge var på det stadiet før jeg faktisk fridde, så det var nok ingen stor overraskelse for han da det skjedde. Og nei, har aldri angret, det var veldig hyggelig.

Anonymkode: 4c731...47b

Ååå så utrolig koselig! Han må jo føle seg som verdens heldigste som har deg😍

Anonymkode: d8030...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det jeg også er litt redd for at vil skje, og jeg er også veldig redd for å presse han til noe han ikke vil. Da kan vi likegodt gjøre det slutt. Vi er enige om når vi vil starte en familie, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor selve frieriet/ekteskapsinngåelsen skal være så vanskelig for han?  Vi har jo gjeld i 30år sammen uansett! 

Gratulerer med barnet! Krysser fingrene for at mannen din får sin finger ut før barnet kommer 😅

Anonymkode: d8030...71c

Er du sikker på at mannen din elsker deg? En venninne av meg fridde til samboeren sin etter at de hadde fått barn. Da svarte han: «Jeg er glad nok i deg til å få barn med deg, men ikke glad nok i deg til å gifte meg med deg». Hun gjorde det slutt, og er nå gift med en annen.

Selv så fridde jeg til min mann før vi fikk barn. Han ble glad og svarte ja. Vi er nå gift og jeg har aldri angret på at jeg fridde.

Anonymkode: f86b8...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tatt opp flere ganger, svarene jeg får er alltid at det er unødvendig og gammeldags å måtte gifte seg før man får barn. Hadde håpet at han forstod hvor viktig det er for meg dersom jeg hadde fridd (ser jo ikke ut til at han kommer til å gjøre det..) 

Anonymkode: d8030...71c

Da hadde jeg sagt at det blir ingen barn før jeg er gift. Og slik ble det, og det var herlig å kunne dra på tre ukers bryllupsreise uten barn 😊👍

Anonymkode: a7292...c63

[kunstnerfluen]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så koselig! Er redd for at han er like likegyldig til et frieri som han er til alt annet prat om bryllup, hadde gitt mye for å få en glad reaksjon som du fikk av din ❤️ Tror jeg legger tanken på hylla litt. Må finne ut om jeg i det hele tatt vil være sammen og starte en familie med denne mannen dersom han ikke vil gifte seg (enn hvor teit det høres ut). 

Anonymkode: d8030...71c

Det høres ikke teit ut. Er viktig å høre på magefølelsen. Jeg fikk barn med to forskjellige mannfolk, prøvde å få det til å funke selv med masse små røde flagg på veien, til slutt innså jeg gang på gang at det var håpløst.  angrer veldig på de valgene jeg tok da, spesielt det at jeg fikk barn. Er glad i barna mine, men skulle ønske jeg hadde fått de med enn mann som var bedre enn fedrene dias er. 

Merker at han jeg er sammen med nå (forloveden min) er den mannen jeg har sett etter i mange år, han tar også å hjelpe meg med barna mine og er mer far for de enn fedrene noen gang var. 

Men et forhold må gå begge veier, man kan ikke forvente det skal gå bra hele tiden og man må kunne jobbe sammen i et forhold for at det skal funke.  

Lykke til og ikke forhast deg. Er bedre å ta seg god tid å ikke forhaste slike ting, som å få barn. Vi lever heldigvis i et samfunn som er mer åpent for at man kan få barn som enslig eller barn når man er eldre enn gjennomsnittet. 

❤️

 

[AnonymBruker]

Million skrev (14 timer siden):

Fridde og fridde.... jeg synes vel egentlig det var på tide at vi gjorde denne "voksne greia" og giftet oss, sånn som andre. Vi var 34 og 35 år.

Satt en dag og gikk gjennom alle forsikringspapirene i stua, og hadde spredd alle arkene utover stuebordet. De fleste krevde at man fører opp navn, personnr og alt mulig om man kun er samboer og vil at vedkommende skal tilgodeses i forsikringstilfeller. Men er du gift, går det automatisk til ektefellen, uten noe mere styr på forhånd.

Samboeren min satt på stuegulvet og lekte med to-åringen vår akkurat da. Litt sånn spontant sa jeg "Jeg synes ærlig talt vi skal gifte oss så går alt dette forsikringsgreiene og arv automatisk!"

Mannen snudde seg og smilte litt og sa bare "Javel, det er greit, det".

Jeg svarte bare at "da blir det borgerlig, på ambassade i utlandet, og minst mulig styr. Greit for deg også?"

"Jada".

"Da ordner jeg alt, bestiller tid for vielse, reise, hotell osv. Du bare møter opp"

Et nytt smil og "Ja, det er greit"

 

Veldig lite romantisk, veldig saklig og veldig fornuftig, hele greia. Akkurat sånn som jeg liker det. Vi giftet oss fem måneder senere.

Det var et rimelig bryllup, når man ser hva andre spanderer på bryllupet sitt. Vi inviterte til bryllupsfest på det lokale grendehuset, som kostet 500 kr å leie en kveld, første helgen etter at vi kom hjem fra utlandet som nygifte. Da inviterte vi noen få av de nærmeste venner og nærmeste familie. 

Det var omtrent slik det foregikk hos oss også.

Vi holdt på med noe papirstyr, jeg kommenterte at dette hadde vi sluppet om vi hadde vært gift, han svarte med at "da er det vel på tide å gjøre noe med det da", og slik ble det.

3 mnd etterpå var vi hos byfogden.

 

Anonymkode: d0a91...15d

[AnonymBruker]

Et frieri er ikke veien å gå, spesielt når du er usikker på hvor du har ham.  Det er uansett mye mer romantisk å bli enige enn at den ene skal ta avgjørelsen og så spør den andre. 

Snakk sammen. Spør hvorfor han ikke vil. Er det ekteskapet eller bryllup han ikke ønsker seg? Dersom han hater store selskap og oppmerksomhet eller ikke ønsker å bruke så mye penger på en dag, er det kanskje bare et bryllup han er negativ til? Selve ekteskapet kan man fint inngå gratis og diskret på rådhuset.

Dersom han er negativ til ekteskap, hva ligger bak? 

Jeg ville ikke fått barn med en mann som ikke ville gifte seg dersom det var viktig for meg. Et barn er et mye større ansvar enn ekteskap, så det er et dårlig argument. Et barn har du hele livet. Et ekteskap kan du avslutte. 

Anonymkode: 26a01...b93

[AnonymBruker]

En liten oppdatering fra ts 

Jeg tok opp temaet og sa typ: "du vet at jeg vil være gift før vi får barn, og siden vi tenker barn om bare et par år så hadde det vært greit å vite hva du faktisk mener, for om du absolutt ikke vil gifte deg med meg så må du være ærlig og si det sånn at jeg kan ta et valg om hva som er viktig for meg". Vi snakket en stund om dette, og han sier at det ikke er uaktuelt men at tanken på vigelse, taler og mye folk er skremmende (for min del kunne det bare vært oss to?) og at han "trenger et spark bak" for å faktisk gjøre noe med det. Det hører med historien vår at jeg stort sett alltid har vært pådriveren for alle store forandringer vi har gjort i livene våre, men han har alltid synes det har vært greit og vært taknemmelig for at jeg har presset litt når vi først har gjort det (flytting, huskjøp, bilkjøp ol.). Jeg sier det er greit, men at jeg ikke har lyst til å være den som sutrer seg til ekteskap med noen som ikke vil gifte seg med meg. Han er enig i at det er ganske kjipt å være den personen som må gjøre det. 

Vi får se, jeg kan ikke si at jeg tror han forstår det er viktig for meg. Men jeg ser at jeg ikke kommer til å fri til han, for da føles det ut som om jeg tvinger han. 😔

Takk til dere som fortalte om deres frierier ❤️

Anonymkode: d8030...71c

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

En liten oppdatering fra ts 

Jeg tok opp temaet og sa typ: "du vet at jeg vil være gift før vi får barn, og siden vi tenker barn om bare et par år så hadde det vært greit å vite hva du faktisk mener, for om du absolutt ikke vil gifte deg med meg så må du være ærlig og si det sånn at jeg kan ta et valg om hva som er viktig for meg". Vi snakket en stund om dette, og han sier at det ikke er uaktuelt men at tanken på vigelse, taler og mye folk er skremmende (for min del kunne det bare vært oss to?) og at han "trenger et spark bak" for å faktisk gjøre noe med det. Det hører med historien vår at jeg stort sett alltid har vært pådriveren for alle store forandringer vi har gjort i livene våre, men han har alltid synes det har vært greit og vært taknemmelig for at jeg har presset litt når vi først har gjort det (flytting, huskjøp, bilkjøp ol.). Jeg sier det er greit, men at jeg ikke har lyst til å være den som sutrer seg til ekteskap med noen som ikke vil gifte seg med meg. Han er enig i at det er ganske kjipt å være den personen som må gjøre det. 

Vi får se, jeg kan ikke si at jeg tror han forstår det er viktig for meg. Men jeg ser at jeg ikke kommer til å fri til han, for da føles det ut som om jeg tvinger han. 😔

Takk til dere som fortalte om deres frierier ❤️

Anonymkode: d8030...71c

Det er 'ikke uaktuelt' – WTF, er det alt han kan gi deg når du nærmest trygler om et svar!?!? Åja, han har angst for taler... jamen så er stakkars mannen jo unnskyldt for at han ikke kan ta stilling til spørsmålet om ekteskap. (Ironi). Beklager TS, men jeg tror ikke han nøler på grunn av mangel på forståelse, og jeg tror han utnytter "kan-ikke-ta-initiativer rollen" han har fått i forholdet i langt høyere grad enn du skjønner. Sett ham til veggs og forlang et JA eller NEI.  

 

Anonymkode: 79a23...95e

[Pås]

Minn ham på "pater est-regelen"! Det vil si at mannen som er gift med moren regnes som far til barna dersom ikke annet blir fastslått ved dom! Denne tok min mann så alvorlig at da jeg ville ha barn insisterte han på at vi måtte gifte oss først! Han skjønte nok at vi kom til å få veldig framifrå barn! 😅

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En liten oppdatering fra ts 

Jeg tok opp temaet og sa typ: "du vet at jeg vil være gift før vi får barn, og siden vi tenker barn om bare et par år så hadde det vært greit å vite hva du faktisk mener, for om du absolutt ikke vil gifte deg med meg så må du være ærlig og si det sånn at jeg kan ta et valg om hva som er viktig for meg". Vi snakket en stund om dette, og han sier at det ikke er uaktuelt men at tanken på vigelse, taler og mye folk er skremmende (for min del kunne det bare vært oss to?) og at han "trenger et spark bak" for å faktisk gjøre noe med det. Det hører med historien vår at jeg stort sett alltid har vært pådriveren for alle store forandringer vi har gjort i livene våre, men han har alltid synes det har vært greit og vært taknemmelig for at jeg har presset litt når vi først har gjort det (flytting, huskjøp, bilkjøp ol.). Jeg sier det er greit, men at jeg ikke har lyst til å være den som sutrer seg til ekteskap med noen som ikke vil gifte seg med meg. Han er enig i at det er ganske kjipt å være den personen som må gjøre det. 

Vi får se, jeg kan ikke si at jeg tror han forstår det er viktig for meg. Men jeg ser at jeg ikke kommer til å fri til han, for da føles det ut som om jeg tvinger han. 😔

Takk til dere som fortalte om deres frierier ❤️

Anonymkode: d8030...71c

Hvis det virkelig er vielse, taler og mye folk som er hans problem, mens det viktigste for deg er å bli gift, så er det jo ikke ne problem. Ta et lite bryllup. Dropp vigsel (selv om jeg ikke skjønner hva som er problemet med det). Ha et borgerlig giftemål, der dere etterpå bare har foreldre og søsken som gjester. Du tar bryllupstalen (som unskyldning for ham, kan dere si at du fridde, så du tar talen). Gift dere før påske, så er Corona en god unskyldning for å slippe gjester. Sier han fortsatt nei, så vet du at dette bare var bortforklaringer og at han ikke ønsker å forplikte seg med deg. Da gir du ham fyken og finner en som er bedre. 

Endret 28. januar 2021 av Hulderen

[Brimi]

Jeg fridde til samboeren min under "photoshoot" av vår felles venninne 🥰

Siden vi skulle kjøre dit vi skulle ha "photoshoot", så måtte samboer bli med (jeg hadde ikke lappen enda). Da venninna vår kom uten sminke ble jeg litt redd for at han skjønte at noe var i gjære🙊 Men det gjorde ha ikke🙈

[AnonymBruker]

Angrer ikke! For tror det hadde tatt veldig lang tid om jeg skulle ventet. Mannen min hadde lyst til å gifte seg, men han er ikke den mest initiativrike og kan bruke litt tid på ting. Han sa i ettertid at han hadde jo tenkt å fri, men han hadde enda ikke begynt å tenke helt på når eller hvordan. Jeg var veldig slik at jeg hadde lyst å gifte meg snart, slik at vi kunne starte å få barn snart. Så for min del var det viktig at det ikke drøyde ut alt for lenge. Like greit å ta saken i egne hender, slik at vi kunne begynne å planlegge bryllup ordentlig!

Anonymkode: 5e23a...e38