Gå til innhold

Du som fridde til mannen din


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har du noengang angret på at du fridde? Hvordan gjorde du det og hva var reaksjonen? Jeg er innom tanken, men er redd for at jeg alltid kommer til å være skuffet og bitter over at han ikke fridde til meg. Han har aldri sagt at han vil bli fridd til, men jeg vil gjerne være gift før vi begynner familieutvidelse. Det er sikkert teit men jeg er så usikker på om jeg kan legge bak meg ønsket om å bli fridd til av han.

Anonymkode: d8030...71c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Don’t do it. 

Anonymkode: d88e0...c8a

  • Liker 4
Skrevet

Hvis du vil være gift før dere får barn, som jeg, så foreslår jeg at du ikke hauser opp dette med frieri men heller tar opp temaet som en viktig sak dere kommer fram til enighet om. Neste gang temaet barn kommer opp, gjerne hvis han snakker om det kan du si "Jeg synes det er best å gifte seg før man får barn. Hva mener du?"

Ikke gjør dette så alvorlig.

  • Liker 9
Skrevet (endret)

Fridde og fridde.... jeg synes vel egentlig det var på tide at vi gjorde denne "voksne greia" og giftet oss, sånn som andre. Vi var 34 og 35 år.

Satt en dag og gikk gjennom alle forsikringspapirene i stua, og hadde spredd alle arkene utover stuebordet. De fleste krevde at man fører opp navn, personnr og alt mulig om man kun er samboer og vil at vedkommende skal tilgodeses i forsikringstilfeller. Men er du gift, går det automatisk til ektefellen, uten noe mere styr på forhånd.

Samboeren min satt på stuegulvet og lekte med to-åringen vår akkurat da. Litt sånn spontant sa jeg "Jeg synes ærlig talt vi skal gifte oss så går alt dette forsikringsgreiene og arv automatisk!"

Mannen snudde seg og smilte litt og sa bare "Javel, det er greit, det".

Jeg svarte bare at "da blir det borgerlig, på ambassade i utlandet, og minst mulig styr. Greit for deg også?"

"Jada".

"Da ordner jeg alt, bestiller tid for vielse, reise, hotell osv. Du bare møter opp"

Et nytt smil og "Ja, det er greit"

 

Veldig lite romantisk, veldig saklig og veldig fornuftig, hele greia. Akkurat sånn som jeg liker det. Vi giftet oss fem måneder senere.

Det var et rimelig bryllup, når man ser hva andre spanderer på bryllupet sitt. Vi inviterte til bryllupsfest på det lokale grendehuset, som kostet 500 kr å leie en kveld, første helgen etter at vi kom hjem fra utlandet som nygifte. Da inviterte vi noen få av de nærmeste venner og nærmeste familie. 

Endret av Million
  • Liker 7
Skrevet
NymeriaRhoynar skrev (Akkurat nå):

Hvis du vil være gift før dere får barn, som jeg, så foreslår jeg at du ikke hauser opp dette med frieri men heller tar opp temaet som en viktig sak dere kommer fram til enighet om. Neste gang temaet barn kommer opp, gjerne hvis han snakker om det kan du si "Jeg synes det er best å gifte seg før man får barn. Hva mener du?"

Ikke gjør dette så alvorlig.

Tatt opp flere ganger, svarene jeg får er alltid at det er unødvendig og gammeldags å måtte gifte seg før man får barn. :(Hadde håpet at han forstod hvor viktig det er for meg dersom jeg hadde fridd (ser jo ikke ut til at han kommer til å gjøre det..) 

Anonymkode: d8030...71c

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tatt opp flere ganger, svarene jeg får er alltid at det er unødvendig og gammeldags å måtte gifte seg før man får barn. :(Hadde håpet at han forstod hvor viktig det er for meg dersom jeg hadde fridd (ser jo ikke ut til at han kommer til å gjøre det..) 

Anonymkode: d8030...71c

Vil han gifte seg i det hele tatt? Hvis han vil det så kan dere vel like gjerne gjøre det først, ettersom det ikke spiller noen rolle for han, men det gjør det for deg.

Hvis han ikke vil gifte seg så er det ikke mer å gjøre.

  • Liker 6
Skrevet
Million skrev (4 minutter siden):

Fridde og fridde.... jeg synes vel egentlig det var på tide at vi gjorde denne "voksne greia" og giftet oss, sånn som andre.

Satt en dag og gikk gjennom alle forsikringspapirene i stua, og hadde spredd alle arkene utover stuebordet. De fleste krevde at man fører opp navn, personnr og alt mulig om man kun er samboer og vil at vedkommende skal tilgodeses i forsikringstilfeller. Men er du gift, går det automatisk til ektefellen, uten noe mere styr på forhånd.

Samboeren min satt på stuegulvet og lekte med to-åringen vår akkurat da. Litt sånn spontant sa jeg "Jeg synes ærlig talt vi skal gifte oss så går alt dette forsikringsgreiene og arv automatisk!"

Mannen snudde seg og smilte litt og sa bare "Javel, det er greit, det".

Jeg svarte bare at "da blir det borgerlig, på ambassade i utlandet, og minst mulig styr. Greit for deg også?"

"Jada".

"Da ordner jeg alt, bestiller tid for vielse, reise, hotell osv. Du bare møter opp"

Et nytt smil og "Ja, det er greit"

 

Veldig lite romantisk, veldig saklig og veldig fornuftig, hele greia. Akkurat sånn som jeg liker det.

 

Så koselig egentlig!! Har også tenkt på forsikring og testament. Jeg vet at vi ikke har orden på det per dags dato, og at det hadde ordnet seg selv dersom vi giftet oss. 

Anonymkode: d8030...71c

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så koselig egentlig!! Har også tenkt på forsikring og testament. Jeg vet at vi ikke har orden på det per dags dato, og at det hadde ordnet seg selv dersom vi giftet oss. 

Anonymkode: d8030...71c

I dag er reglene/loven litt annerledes enn da jeg giftet meg. Før arvet ikke samboere hverandre uansett om de hadde felles barn sammen eller ikke. Det gjør de i dag etter ny lov (altså hvis man har felles barn sammen). Samboere uten barn arver ikke hverandre. Da går arven til søsken og foreldre av den avdøde.

Det kan også være lurt å være gift om partneren har barn fra tidligere. Selv om man ikke har felles barn.

Endret av Million
Skrevet
NymeriaRhoynar skrev (1 minutt siden):

Vil han gifte seg i det hele tatt? Hvis han vil det så kan dere vel like gjerne gjøre det først, ettersom det ikke spiller noen rolle for han, men det gjør det for deg.

Hvis han ikke vil gifte seg så er det ikke mer å gjøre.

Han ser ikke ut til å bry seg i det hele tatt og er likegyldig når jeg tar det opp. 

Anonymkode: d8030...71c

Skrevet
21 minutter siden, AnonymBruker said:

Han har aldri sagt at han vil bli fridd til

Dette synes jeg er et utrolig merkelig konsept. Si man vil bli fridd til? Med mindre man da tenker vedkommende ønsker å avvise et frieri, blir jo selve påstanden et frieri i seg selv.

"Jeg vil gifte meg, kan du fri?" 

Rare greier.

Anonymkode: 161a4...87b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han ser ikke ut til å bry seg i det hele tatt og er likegyldig når jeg tar det opp. 

Anonymkode: d8030...71c

OK, enn om du sier "Jeg vet at du ikke bryr deg så mye om dette, men det er viktig for meg. Kan vi gifte oss før vi får barn?"

Hvis han sier at nei, synd for deg, så tenker jeg at dere har atskillig større problemer enn formalitetene rundt samlivet deres. I et parforhold så bør det jo være slik at hvis en sak er kjempeviktig for den ene men ikke så farlig for den andre, så er det jo den som synes det er viktig som vinner fram. Forutsatt at man bryr seg om hverandre, da.

En helt annen sak er om han er prinsippielt i mot ekteskap. Men det burde han i så fall ha vært klokkeklar på fra dag 1.

  • Liker 4
Skrevet
NymeriaRhoynar skrev (1 minutt siden):

OK, enn om du sier "Jeg vet at du ikke bryr deg så mye om dette, men det er viktig for meg. Kan vi gifte oss før vi får barn?"

Hvis han sier at nei, synd for deg, så tenker jeg at dere har atskillig større problemer enn formalitetene rundt samlivet deres. I et parforhold så bør det jo være slik at hvis en sak er kjempeviktig for den ene men ikke så farlig for den andre, så er det jo den som synes det er viktig som vinner fram. Forutsatt at man bryr seg om hverandre, da.

En helt annen sak er om han er prinsippielt i mot ekteskap. Men det burde han i så fall ha vært klokkeklar på fra dag 1.

Det er det jeg har tenkt, at han forstår at det er viktig for meg, og at han vil gjøre det som er viktig for meg selv om han ikke bryr seg om det. Men etter åtte år ser det ikke sånn ut. Dersom han hadde vært veldig mot å gifte seg hadde det vært greit for meg, om han var åpen om det. Huff, det var sikkert bare en dum ide å fri til han. 

Anonymkode: d8030...71c

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er det jeg har tenkt, at han forstår at det er viktig for meg, og at han vil gjøre det som er viktig for meg selv om han ikke bryr seg om det. Men etter åtte år ser det ikke sånn ut. Dersom han hadde vært veldig mot å gifte seg hadde det vært greit for meg, om han var åpen om det. Huff, det var sikkert bare en dum ide å fri til han. 

Anonymkode: d8030...71c

Det er jo ikke dumt å være tydelig på hva du vil. Akkurat det er helt sentralt i et velfungerende forhold. Det som er dumt er om han ikke bryr seg om hva som er viktig for deg.

  • Liker 4
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er det jeg har tenkt, at han forstår at det er viktig for meg, og at han vil gjøre det som er viktig for meg selv om han ikke bryr seg om det. Men etter åtte år ser det ikke sånn ut. Dersom han hadde vært veldig mot å gifte seg hadde det vært greit for meg, om han var åpen om det. Huff, det var sikkert bare en dum ide å fri til han. 

Anonymkode: d8030...71c

Jeg tror ikke et frieri er løsningen her. Dere trenger å ta en ordentlig samtale om fremtiden sammen (?). Hvis du vil giftes før barn, så må du si det til ham - "Hvis du ikke vil giftes med meg, så vil jeg ikke ha barn med deg." Og så må han svare deg - ja/nei om han vil det. Etter åtte år sammen er det faktisk ikke for mye forlangt å få en avklaring på det. 

Anonymkode: 79a23...95e

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror ikke et frieri er løsningen her. Dere trenger å ta en ordentlig samtale om fremtiden sammen (?). Hvis du vil giftes før barn, så må du si det til ham - "Hvis du ikke vil giftes med meg, så vil jeg ikke ha barn med deg." Og så må han svare deg - ja/nei om han vil det. Etter åtte år sammen er det faktisk ikke for mye forlangt å få en avklaring på det. 

Anonymkode: 79a23...95e

Takk for svar! Jeg ser jo at jeg kanskje blir nødt til å stille et ultimatum. 

Anonymkode: d8030...71c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du noengang angret på at du fridde? Hvordan gjorde du det og hva var reaksjonen? Jeg er innom tanken, men er redd for at jeg alltid kommer til å være skuffet og bitter over at han ikke fridde til meg. Han har aldri sagt at han vil bli fridd til, men jeg vil gjerne være gift før vi begynner familieutvidelse. Det er sikkert teit men jeg er så usikker på om jeg kan legge bak meg ønsket om å bli fridd til av han.

Anonymkode: d8030...71c

Jeg fridde til min mann. Ser ikke problemet, vi lever i 2020 og om man er for likestilling så må det gå begge veier. Mannen min sa ja og ble veldig rørt.

 

Om du ønsker å fri og føler det er riktig, så gjør det gjerne.

  • Liker 3
Skrevet
kunstnerfluen skrev (17 minutter siden):

Jeg fridde til min mann. Ser ikke problemet, vi lever i 2020 og om man er for likestilling så må det gå begge veier. Mannen min sa ja og ble veldig rørt.

 

Om du ønsker å fri og føler det er riktig, så gjør det gjerne.

Så koselig! Er redd for at han er like likegyldig til et frieri som han er til alt annet prat om bryllup, hadde gitt mye for å få en glad reaksjon som du fikk av din ❤️ Tror jeg legger tanken på hylla litt. Må finne ut om jeg i det hele tatt vil være sammen og starte en familie med denne mannen dersom han ikke vil gifte seg (enn hvor teit det høres ut). 

Anonymkode: d8030...71c

Skrevet

Jeg har aldri forstått hvorfor det skal være mindre spesielt at kvinnen frir enn mannen. Jeg angret ikke. Jeg fridde under en film, det var veldig fint og koselig og romantisk. 

Bryllup var viktigst for meg, og da syns jeg også det var naturlig at jeg skulle fri og ikke sitte og vente til han følte seg "tvunget" til det. 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tatt opp flere ganger, svarene jeg får er alltid at det er unødvendig og gammeldags å måtte gifte seg før man får barn. :(Hadde håpet at han forstod hvor viktig det er for meg dersom jeg hadde fridd (ser jo ikke ut til at han kommer til å gjøre det..) 

Anonymkode: d8030...71c

Akkurat samme er det med meg og min samboer. Jeg har alltid sagt at å gifte seg før barn var viktig for meg, noe han ikke forstod. Nå er jeg gravid og venter fortsatt på at han frir. Har prøvd å si at vi kan inngå et kompromiss, hvor vi i det minste er forlovet før barnet kommer. Men ser dårlig ut det også..

Har spurt om han vil gifte seg og han sier at han vil. Men at han vil at barna skal være med i bryllupet. Jeg har sagt at jeg kommer ikke til å fri til han, så om han vil gifte seg med meg så må han gjøre det selv. Er redd for å presse han til noe han ikke vil

Skrevet
LillEve skrev (1 time siden):

Jeg har aldri forstått hvorfor det skal være mindre spesielt at kvinnen frir enn mannen. Jeg angret ikke. Jeg fridde under en film, det var veldig fint og koselig og romantisk. 

Bryllup var viktigst for meg, og da syns jeg også det var naturlig at jeg skulle fri og ikke sitte og vente til han følte seg "tvunget" til det. 

Nei, for min del handler det egentlig om å legge bort den forestillingen jeg har i hodet. Og så er det veldig kjedelig om jeg frir og han sier nei fordi han ikke vil gifte seg :(

Anonymkode: d8030...71c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...