Hvordan la være å uroe seg for spontanabort

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er gravid for første gang og skal på ultralyd i uke 7 eller 8. Jeg er bare 4+4 nå, og kjenner at jeg ikke klarer å glede meg enda da jeg er redd for å komme til ultralyden og ikke høre noe hjerteslag. Dagene går sååå sent nå, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Noen som har noen gode råd eller tips?

Anonymkode: 9de7b...2e8

[AnonymBruker]

Hei, eg er også gravid for første gang. 8+4 i dag. Eg satt med akkurat samme følelsen som du gjør no, vi fòr på ultralyd i uke 7+3 og fikk sjå et hjerte som slo, det var veldig deilig! Eg har kanskje ikkje nokken tips, men eg har opplevd at ettersom tida går så blir eg bare meir og meir avslappa og dagane går fortare. Frykta for SA eller at noko skal vere galt e der enda(!), og den blir vel der til ungen melder sin ankomst tenker eg. 

Det e desverre bare å smøre seg med tålmodighet og håpe på det beste🙈

Anonymkode: 02028...bf4

[AnonymBruker]

Det beste er rett og slett å være travel. Når man venter barn 3 el, så rekker man knapt å ofre graviditeten én tanke -og dermed bekymrer man seg ikke. 

Så bruk det i dette svangerskapet. 😊 

Anonymkode: 898c6...def

[Amatariel]

Jeg har opplevd fire aborter, og spesielt på de to siste + et svangerskap som gikk bra så syns jeg det var vanskelig å være gravid og gruet meg veldig til ultralydene som ventet. For min del tok uroligheten helt over, så jeg var sykemeldt fra jobb 100% de første ukene. Så kom jeg gradvis tilbake til jobb igjen. Det hjalp litt, for jeg klarte ikke konsentrere meg på jobb. 

Det beste tipset er å holde seg opptatt. Det er ikke annet å gjøre enn å vente, men ventetiden føles kortere om man har mye å gjøre. Så jeg fikk meg en hobby som krevde at jeg satt en del ned og puslet med ting på kjøkkenbordet på ettermiddagene. Så var jeg mye på trening. Mer enn før, og dro på gruppetimer med en del koordinasjon, slik at jeg ble nødt til å tenke på dèt. Og mye trening gjorde meg trøtt og sliten, så la meg tidlig om kveldene. Sov mye, det var absolutt det beste for å få tiden til å gå. Når jeg ikke trente så jeg tv-serier eller leste bok. Måtte inn i en annen verden.

Må nevne at selv om jeg har hatt fire aborter, så har jeg tre barn - så heldigvis har jeg også hatt svangerskap som har gått helt fint.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det beste er rett og slett å være travel. Når man venter barn 3 el, så rekker man knapt å ofre graviditeten én tanke -og dermed bekymrer man seg ikke. 

Så bruk det i dette svangerskapet. 😊 

Anonymkode: 898c6...def

Her var det omvendt, har nesten vært mer redd for hvert svangerskap fordi jeg har tenkt at jeg har brukt opp flaksen min med å få friske barn😟

TS, det er dessverre ikke så mye man kan gjøre. Pust med magen og ha håp.

Anonymkode: ecbbf...7f6

[AnonymBruker]

Tror det er naturlig å være urolig. 8+3 i dag og vi har ikke fortalt det til noen, og har ikke feiret noe særlig. Skal på tul 10+4 etter dette tror jeg vi muligens begynner å glede oss litt

Anonymkode: e9d47...01f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke funnet noe som fjerner uroen, men tidlige ultralyder (flertall) har hjulpet meg veldig. Har mistet to ganger og så fått to friske barn. 

Anonymkode: 4243a...725

[AnonymBruker]

For meg fungerer det å være pragmatisk. Ikke ta gleder eller sorger på forskudd. Sa er relativt vanlig og mange opplever det. Meg selv inkludert. Og oppleve sa er trist, men om man ble gravid uten ivf så blir man nok gravid igjen ganske fort. Jeg har tenkt at det er først ved gjentatte sa det virkelig blir trist og tungt. De fleste venninne mine, kusiner osv har hatt minst en sa eller ma og fått friske barn senere

Anonymkode: 04b87...1d0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke funnet noe som fjerner uroen, men tidlige ultralyder (flertall) har hjulpet meg veldig. Har mistet to ganger og så fått to friske barn. 

Anonymkode: 4243a...725

Meg motsatt...blitt mer stresset

Anonymkode: fa40c...cc6

[RockyRose]

Eg hadde 2 relativt tette SA før mitt 3.svangerskap(no i veke 34 med frisk og livleg gut). Vi bestilte TUL alle gongar rundt veke 8-10, rakk det kun med noverande. Eg las såå mykje på nettet om statistikk, og tenkte at alle graviditetssymptom(murring) var symptom på at det skar seg no ogm Når du ser hjartet banke, blir det litt lettare! Det er desverre lite som får vekk tankane om at noko går gale. Du må berre ta tida til hjelp, og tenkje at kvar dag som går får deg litt nærmare det "trygge". Det blir lettare etter kvart, og lukke til ❤

[AnonymBruker]

Trådstarter her! Tusen takk for alle tilbakemeldingene ❤️ Settes stor pris på! Skal prøve å fylle tiden og håpe det blir lettere etter å forhåpentligvis høre hjerte slå. 

Anonymkode: 9de7b...2e8

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 27 og er fortsatt urolig 😅 jeg tror det er innebygd.. Morsfølelsen starter tidlig 🙂 dette er min tredje og jeg trodde jeg skulle være mer trygg nå, men nei, like bekymret for at noe er galt, eller skal gå galt.. Man må vel bare stole på kroppen.. 

Anonymkode: e9651...b67

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Det som funket for meg er kanskje litt brutalt, men jeg tenkte som så at om det ikke gikk så var nok ikke fosteret levedyktig likevel og da var det på en måte greit. Men tipsene over som å holde seg opptatt er jo ingen dum ide, mindre tid til å tenke de dumme tankene. Masse lykke til ❤️

Anonymkode: b0a76...08e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei.

Jeg er gravid for første gang og skal på ultralyd i uke 7 eller 8. Jeg er bare 4+4 nå, og kjenner at jeg ikke klarer å glede meg enda da jeg er redd for å komme til ultralyden og ikke høre noe hjerteslag. Dagene går sååå sent nå, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Noen som har noen gode råd eller tips?

Anonymkode: 9de7b...2e8

Min teknikk var å fokusere på at ting er som de er. Resultatet blir ikke annerledes eller bedre av at jeg bekymrer meg..tvert imot.

så jeg må si jeg har bekymret meg minimalt..omtrent ingenting

Anonymkode: 4f423...040

[AnonymBruker]

Hver gang de tankene dukket opp så sa jeg til meg selv: "Akkurat nå er jeg gravid". Det hjalp litt

Anonymkode: 56fe4...da9

[AnonymBruker]

Hvorfor uroe seg over noe en ikke kan styre? 

Skjer det så skjer det, en kan ikke gjøre noe med det. 

Eller, uroer en seg så har en det ikke godt, da har heller ikke fosteret det godt.. 😬

Det er selvsagt trist når slikt skjer. 

Anonymkode: f6c39...aca

[kaleidoskop]

Dessverre er det sånn. Sånn er det å være mamma. 🙈 Jeg har en toåring som jeg er bekymret for om natta. Puster han? Er dyna over hodet? Slike ting. Det har holdt på siden jeg ble gravid. 

Under svangerskapet var stadig bekymret da også over å miste. Men som en annen sa "akkurat nå er jeg gravid". Det er slitsomt å gå rundt å være bekymret. Må ta en liten prat med seg selv. Jeg mistet selv fire ganger. Så har fått kjenne på den følelsen, og det gikk jo bra. 

Det første trimesteret går også veldig sakte. Tiden har aldri gått så sakte før. Mens på tredje trimester. Raser tiden avgårde. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er greit å være klar over at ikke alle tidlige svangerskap er liv laga.  Det er ikke mange som er åpne om spontanabort utenfor anonyme forum, men det er noe ca halvparten av oss som forsøker å få barn opplever i løpet av livet. Men det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd - det gjør ikke noe mindre vondt å miste om du har grublet og uroet deg over det i ukevis!

Mistet selv sent i første trimester første gangen jeg var gravid. Jeg kom meg gjennom neste svangerskap (som gikk bra) ved å tenke at om det ikke skulle gå denne gangen heller, så var det ikke noe jeg kunne gjøre fra eller til. Og at det tross alt var mye større sjanse for at det skulle gå bra enn at det ikke gjør det. At jeg hadde klart å bli gravid, to ganger til og med, og ganske raskt. At jeg fremdeles var gravid til det motsatte var bevist. Og at svangerskap som går bra også må gjennom de der tidlige, usikre ukene. 

Og ellers er det bare å forsøke å få tida til å gå, og holde seg opptatt, så man har minimalt med tid igjen til grubling!

 

Anonymkode: 0e5b3...c70