Ring en venn - sier de. Men hva med tilbake?

[AnonymBruker]

Det sies at man skal ta kontakt med de en ikke har snakket med på en stund, de som kanskje trenger noen.

Min far døde i fjor. Det har vært et tøft år, jeg har min egen lille familie som sluker alt. Men oppi alt har jeg sorg og er ensom. Jeg kontakter andre for barnas skyld osv, men det er så lite i gjengjeld. Føler meg mislykket og ensom. Råd?

Anonymkode: 421aa...e79

[Stoltskeiv]

Du er ikke mislykket. Jeg mistet selv en nær person for en tid tilbake. Og opplevde at venner ikke forsto hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg måtte si det rett ut til de og bruke sterke ord. Først da var de der for meg i noen dager. 

Jeg tror ikke det er noe bevisst fra dem sin side. Jeg tror det er vanskelig for de som står utenfor hva de som går gjennom sorg egentlig går gjennom. Det kan ha noe med at alle opplever sorg på ulike måter. Det finnes like mange måter å håndtere sorg på som det finnes mennesker. Alt er normalt. Og da er det nok vanskelig å være der for den som sørger. Man er ofte redd for å si noe feil, og da er det enklere å bare trekke seg litt unna litt. 

Jeg la også merke til at venner var litt lite tilstede tiden etter dødsfallet. Jeg ville heller ikke ta initiativet til å være den første som tok det opp hele tiden. Selvom jeg hadde mye behov for å snakke om det. Tilslutt, så sa jeg i fra til hun jeg stoler på hvordan jeg opplevde det og hva jeg egentlig gjennomgikk når ingen så. Jeg fortalte alt, og etter det så var det enklere for henne å forstå og være der. Hun spurte meg senere hvordan det gikk og jeg opplevde at hun var der mer. 

Når jeg ser tilbake på det, så har begge ansvaret her og ikke bare alle andre. Man må si i fra og være ærlig. Ikke forvent at folk skal skjønne automatisk hvordan man har det. Som sagt, det finnes like mange måter å sørge på som det finnes mennesker. Snakk med noen du stoler på og fortell hvordan du opplever det. Ikke forvent at alle andre skal vite hvordan du har det før du sier i fra   Lykke til ❤️