Fanget i et gyllent bur

[passionata]

«Buret» er det lekre huset vi bor i, de fine bilene vi kjører, de flotte middagene vi spiser. Buret er barna, at de har krav på en mor og en far. Buret er pengene, som stopper meg fra å gå. Buret er også at vi begge bor på midten og han er fra helt i nord mens jeg er fra helt i sør. 
Er jeg alene om å bo i et gyllent bur??

[AnonymBruker]

Er du nå så sikker på det? Det er vel opp til deg å få handlekraft til å låse opp «buret».

Barna vil fortsatt ha en mor og far.

Dere kan fortsette å bo midt på, hver for dere, etablere tilværelse der

Med god økonomi nå burde dere vel være bedre stilt enn mange andre ved et brudd

Anonymkode: 97d30...00d

[AnonymBruker]

Du kan vel skille deg? Eller vil du ikke skilles fra pengene?

Anonymkode: 35136...b52

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener, TS. Har følt det akkurat sånn i lang tid. Og nå er det vel egentlig for sent å ta det dramatiske skrittet for min del. Angrer nå på at jeg ikke avsluttet mens det fortsatt var håp om en ny start.

Anonymkode: 71bef...0d0

[passionata]

Det er et gyllent bur fordi det er pga økonomi at man ikke går. Ikke fordi vi nødvendigvis er så rike, men vi er godt stilt - bor godt og stort. Å være alenemor i et pressområde hvor en treroms ligger på fire millioner er jo utopisk. Jeg vil aldri få lån. Da blir det vel kommunal bolig evt en kjellerleilighet til blodpris i tillegg til at turnusjobben vil gjøre en singeltilværelsen vanskelig ifht barna. Derfor! Det finnes en sorg  over livet som ikke ble som man ønsket. Over forholdet som døde fordi det består av kun en aktiv og interessert part. 

[AnonymBruker]

passionata skrev (6 minutter siden):

Det er et gyllent bur fordi det er pga økonomi at man ikke går. Ikke fordi vi nødvendigvis er så rike, men vi er godt stilt - bor godt og stort. Å være alenemor i et pressområde hvor en treroms ligger på fire millioner er jo utopisk. Jeg vil aldri få lån. Da blir det vel kommunal bolig evt en kjellerleilighet til blodpris i tillegg til at turnusjobben vil gjøre en singeltilværelsen vanskelig ifht barna. Derfor! Det finnes en sorg  over livet som ikke ble som man ønsket. Over forholdet som døde fordi det består av kun en aktiv og interessert part. 

Du får begynne med å komme deg ut av turnusjobbing, da. 

Anonymkode: de0bc...47a

[AnonymBruker]

Høres ut som om du har gått rett i den typiske kvinnefella. (Du får ikke nok lån til å bli boende, og du jobber turnus. Mannen er tydeligvis den med pengene)

Har du tenkt å forsøke og komme deg ut av den? Eller skal du gi opp før du har forsøkt?

Anonymkode: c1c49...b08

[AnonymBruker]

passionata skrev (11 minutter siden):

Det er et gyllent bur fordi det er pga økonomi at man ikke går. Ikke fordi vi nødvendigvis er så rike, men vi er godt stilt - bor godt og stort. Å være alenemor i et pressområde hvor en treroms ligger på fire millioner er jo utopisk. Jeg vil aldri få lån. Da blir det vel kommunal bolig evt en kjellerleilighet til blodpris i tillegg til at turnusjobben vil gjøre en singeltilværelsen vanskelig ifht barna. Derfor! Det finnes en sorg  over livet som ikke ble som man ønsket. Over forholdet som døde fordi det består av kun en aktiv og interessert part. 

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi bor også i et sånn område, og det er kun pga mannens høye inntekt. Jeg har ikke sjans til å kjøpe/leie en toroms her engang. Skulle gjerne flyttet ut av området, men barna trives så utrolig godt her, både på skolen og i nabolaget. Hadde ikke hatt råd til bil engang, for bokostnadene her er så høye. Så jeg har bare innfunnet med at det er som det er nå. Kommer til å gå den gangen barna flytter hjemmefra. 

Anonymkode: 3f68e...25a

[AnonymBruker]

Planlegg og spar penger på egen hånd, og flytt for deg selv når ungene blir større. 

Anonymkode: e91d3...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Planlegg og spar penger på egen hånd, og flytt for deg selv når ungene blir større. 

Anonymkode: e91d3...61c

Jeg er enig i denne. I stedet for å grave deg ned i elendigheten kan du begynne å planlegge utgangen av den. Hvis du ikke er gift så er det fryktelig greit, du beholder alt du sparer selv. Er du gift (og ikke har ektepakt som sier skjevdeling) skal det det du sparer deles likt. Fokuser på hva du vil fram til, ikke det du synes er galt nå.

Anonymkode: 0b72a...662

[passionata]

Jeg sparer. Jeg er heller ikke kravstor. Jeg saaaaavner en venn å snakke med, en mann i livet mitt isteden for det spøkelset som lusker forbi meg på vei til pcn. En som kan føre en samtale isteden for å vise meg klipp på YouTube. Pga det emosjonelle fraværet er lysten borte. Sliten av   husarbeid og jobb og unger alene. 

[AnonymBruker]

Jeg tror mange føler de er litt fanget i et gyllent bur når et ekteskap ikke fungerer. 

En venn av meg sliter og er litt på vei ut, og han tjener meget godt og vil ikke få økonomiske problemer, selv om det å skille seg vil koste han. Men det er jo mest barna da som stopper han, og bekymringen for hvordan hun kommer til å klare seg, all smerten man skal gjennom, alt rundt med familie og venner.. Skilsmisse er jo vanskelig selv om du har millioner på bok.

Men du er ikke i en umulig situasjon, du bor i Norge, du havner ikke på gata. Dette ordner seg. Som de andre har sagt så ville jeg ikke vært så resignert og bare tenke at livet er låst, du kan begynne å forberede deg på bruddet. Slutt å jobbe turnus, sett av litt penger osv.

Det er nok vanskelig å gå ned i økonomisk levestandard, men hvis det står mellom det og å ha lav levestandard romantisk/emosjonelt så hadde jeg gått for det sistnevnte. Jeg har fraskilte venninner, og alle som en har vært storfornøyd når de først har funnet seg et krypinn med plass til seg og barna, det har vært deilig for dem å komme seg ut av huset og få noe eget. Selv om det er mindre.

Og jeg ville mye heller kost meg med en burger alene enn å gått på en fin middag med en mann jeg ikke ville være med. Du kommer ikke til å savne dette. Du kommer kanskje til å savne at du slapp å tenke like mye på penger, men er du en økonomisk nok person så går dette kjempebra.

Anonymkode: 10c6e...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror mange føler de er litt fanget i et gyllent bur når et ekteskap ikke fungerer. 

En venn av meg sliter og er litt på vei ut, og han tjener meget godt og vil ikke få økonomiske problemer, selv om det å skille seg vil koste han. Men det er jo mest barna da som stopper han, og bekymringen for hvordan hun kommer til å klare seg, all smerten man skal gjennom, alt rundt med familie og venner.. Skilsmisse er jo vanskelig selv om du har millioner på bok.

Men du er ikke i en umulig situasjon, du bor i Norge, du havner ikke på gata. Dette ordner seg. Som de andre har sagt så ville jeg ikke vært så resignert og bare tenke at livet er låst, du kan begynne å forberede deg på bruddet. Slutt å jobbe turnus, sett av litt penger osv.

Det er nok vanskelig å gå ned i økonomisk levestandard, men hvis det står mellom det og å ha lav levestandard romantisk/emosjonelt så hadde jeg gått for det sistnevnte. Jeg har fraskilte venninner, og alle som en har vært storfornøyd når de først har funnet seg et krypinn med plass til seg og barna, det har vært deilig for dem å komme seg ut av huset og få noe eget. Selv om det er mindre.

Og jeg ville mye heller kost meg med en burger alene enn å gått på en fin middag med en mann jeg ikke ville være med. Du kommer ikke til å savne dette. Du kommer kanskje til å savne at du slapp å tenke like mye på penger, men er du en økonomisk nok person så går dette kjempebra.

Anonymkode: 10c6e...c43

Edit: så hadde jeg gått for det sistnevnte = så hadde jeg gått for det førstnevnte såklart  

Heller blakk og blid enn rik og ulykkelig!

Anonymkode: 10c6e...c43

[AnonymBruker]

passionata skrev (13 timer siden):

Jeg sparer. Jeg er heller ikke kravstor. Jeg saaaaavner en venn å snakke med, en mann i livet mitt isteden for det spøkelset som lusker forbi meg på vei til pcn. En som kan føre en samtale isteden for å vise meg klipp på YouTube. Pga det emosjonelle fraværet er lysten borte. Sliten av   husarbeid og jobb og unger alene. 

Hvordan kommuniserer dere om dette? Er det utenkelig at du kan få lov til å finne deg samtalepartner/ sexpartner utenfor hjemmet?  Noen kan leve lenge på å ha en god chattevenn, på andre siden av jordkloden.  

Anonymkode: 87960...24d

[AnonymBruker]

passionata skrev (15 timer siden):

Jeg sparer. Jeg er heller ikke kravstor. Jeg saaaaavner en venn å snakke med, en mann i livet mitt isteden for det spøkelset som lusker forbi meg på vei til pcn. En som kan føre en samtale isteden for å vise meg klipp på YouTube. Pga det emosjonelle fraværet er lysten borte. Sliten av   husarbeid og jobb og unger alene. 

Er mannen din overhodet ikke interessert i å forsøke å lappe sammen tingene? Er han ferdig med forholdet? Er det mulig for dere å komme frem til en enighet om fordeling av husarbeid og barn, og få litt egen fritid?

Anonymkode: 9bb0d...e90

[AnonymBruker]

Syes ikke synd på folk som blir forrdi opprettholdelse av glansbildet er viktigere en livskvalitet. Mange som prioriterer slik tror jeg.

Anonymkode: b7da6...0d6

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Syes ikke synd på folk som blir forrdi opprettholdelse av glansbildet er viktigere en livskvalitet. Mange som prioriterer slik tror jeg.

Anonymkode: b7da6...0d6

Hadde det bare vært glansbildet å tatt hensyn til...

Om du leser innleggene her, så ser du at det ikke er glansbildet som er problemet, det er nok det minste av alle problemene.

[passionata]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2021 den 14.09):

Er mannen din overhodet ikke interessert i å forsøke å lappe sammen tingene? Er han ferdig med forholdet? Er det mulig for dere å komme frem til en enighet om fordeling av husarbeid og barn, og få litt egen fritid?

Anonymkode: 9bb0d...e90

Jeg aner ikke. Han er opptatt av jobben og sitter alltid foran en skjerm. Enten jobb eller spill. Han tror ikke på ferier. Vi gjør aldri noe sammen - hvis ikke jeg initierer det. Da er alltid omkvedet at dette er dyrt ergo bortkastet. Jeg opplever sjelden forsøk på samhandling men vet også at mannen er lite i kontakt med egne følelser og da selvfølgelig enda mindre i kontakt med mine. Men jeg får ikke engang øyekontakt hvis jeg prøver å få igang en samtale... Jeg er for tiden svært nedfor da min mor har fått en alvorlig diagnose - men dette later han som ikke eksisterer. Typ går rett forbi meg hvis jeg gråter og sier at det beste er å se fremover. 

[Gjest Alterego666]

passionata skrev (På 24.1.2021 den 2.23):

«Buret» er det lekre huset vi bor i, de fine bilene vi kjører, de flotte middagene vi spiser. Buret er barna, at de har krav på en mor og en far. Buret er pengene, som stopper meg fra å gå. Buret er også at vi begge bor på midten og han er fra helt i nord mens jeg er fra helt i sør. 
Er jeg alene om å bo i et gyllent bur??

Det er ingen som låser deg inne, og ingen som egentlig synes synd på deg. Bygg deg et litt mindre gyldent bir på egenhånd og samarbeid godt med barnas far. 

[Gjest Acer]

passionata skrev (På 24.1.2021 den 2.23):

«Buret» er det lekre huset vi bor i, de fine bilene vi kjører, de flotte middagene vi spiser. Buret er barna, at de har krav på en mor og en far. Buret er pengene, som stopper meg fra å gå. Buret er også at vi begge bor på midten og han er fra helt i nord mens jeg er fra helt i sør. 
Er jeg alene om å bo i et gyllent bur??

Hva er det som er problemet  ?.      Innlegget ditt har ein undertone av missnøye samtidig som du prøver å fremstille deg som deg som priviligert fordi dere bor i eit gyllent hus.