Jeg deler noen vonde minner fra barndommen og vil deretter glemme dem for godt.

[AnonymBruker]

Noen dårlige opplevelser jeg hadde som barn som ikke var greit at jeg opplevde. Disse hendelsene er blitt beklaget sterkt av mine foreldre i ettertid, og jeg er ikke lenger bitter. Jeg er tross alt uendelig glad i mine foreldre og har nå i voksen alder god forståelse for hvorfor de var som de var. 

Uansett ønsker jeg å skrive ned noen av de sterkeste minnene og deretter glemme dem en gang for alle. 

 

Moren min låser meg inne på et rom mens jeg hyler og gråter av fortvilelse og hamrer på døren.

Moren min sitter på sengekanten og trykker hånden sin hardt over munnen min mens hun sier "ti still!" fordi jeg hylgråter og hikster i sengen. 

Moren min som truer med at vi barna skal bli sendt til en "fremmed dame" hvis vi ikke oppfører oss. 

Faren min som truer, og gjennomfører trusselen, med å la meg gå hjem selv langs veien hvis jeg ikke oppfører meg i bilen. Han lot som om han kjørte av gårde så jeg ble veldig redd. 

Å se og oppleve moren min sterkt beruset uendelig antall ganger. 

At moren min baksnakker og svartmaler faren min og prøver å vende oss mot ham og ta på seg offerrolle, for deretter å rose han opp i skyene dagen etter. 

At faren min gjorde narr av meg når jeg var opprørt og lo hånlig når jeg ble sint og lei meg av at han gjorde narr. 

Å se og høre foreldrene mine i høylytt og dramatisk konflikt, ofte pga min mors rusproblemer. 

Bytte bosted 9 ganger. Aldri slå rot.

Fraværende far som meldte seg litt ut av hele situasjonen da vi vokste opp. Holdt seg for seg selv. 

Far som plutselig kunne finne på å kjøre avgårde på dramatisk vis pga konflikt med mor, og ikke komme tilbake før dager senere uten at vi fikk beskjed om noe. Mor som hylgråt og låste seg inne på rommet sitt pga dette. 

Mor med alvorlige psykiske problemer som knapt klarte å ta vare på seg selv. 

Opplevde å sitte på i bilen med sterkt ruspåvirket mor flere ganger. Var redd. 

Anonymkode: 532d5...841

[AnonymBruker]

♥️

Godt du deler, og lar det gå. ♥️♥️♥️

Anonymkode: 7ae88...327

[AnonymBruker]

Veldig leit at du har opplevd disse tingene.

Noen av de tingene du har opplevd er traumer. Har du noen gang fått behandling for dem? Jeg tror det kan bli vanskelig og bare komme over traumene sånn uten videre uten behandling. 

Anonymkode: 5b3e9...e24

[AnonymBruker]

Vokste du og opp på 80-90 tallet. Dette var jo nærmest normen da...

Anonymkode: 9505b...89b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig leit at du har opplevd disse tingene.

Noen av de tingene du har opplevd er traumer. Har du noen gang fått behandling for dem? Jeg tror det kan bli vanskelig og bare komme over traumene sånn uten videre uten behandling. 

Anonymkode: 5b3e9...e24

Takk for omtanken. Jeg har gått i terapi for disse tingene tidligere, og søker terapi igjen nå. 

Anonymkode: 532d5...841

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vokste du og opp på 80-90 tallet. Dette var jo nærmest normen da...

Anonymkode: 9505b...89b

Ja. Hvis det stemmer, så er det leit å høre. Har medfølelse med andre som har opplevd lignende. Det er ikke greit selv om det evt var/er vanlig. 

Anonymkode: 532d5...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Noen dårlige opplevelser jeg hadde som barn som ikke var greit at jeg opplevde. Disse hendelsene er blitt beklaget sterkt av mine foreldre i ettertid, og jeg er ikke lenger bitter. Jeg er tross alt uendelig glad i mine foreldre og har nå i voksen alder god forståelse for hvorfor de var som de var. 

Uansett ønsker jeg å skrive ned noen av de sterkeste minnene og deretter glemme dem en gang for alle. 

 

Moren min låser meg inne på et rom mens jeg hyler og gråter av fortvilelse og hamrer på døren.

Moren min sitter på sengekanten og trykker hånden sin hardt over munnen min mens hun sier "ti still!" fordi jeg hylgråter og hikster i sengen. 

Moren min som truer med at vi barna skal bli sendt til en "fremmed dame" hvis vi ikke oppfører oss. 

Faren min som truer, og gjennomfører trusselen, med å la meg gå hjem selv langs veien hvis jeg ikke oppfører meg i bilen. Han lot som om han kjørte av gårde så jeg ble veldig redd. 

Å se og oppleve moren min sterkt beruset uendelig antall ganger. 

At moren min baksnakker og svartmaler faren min og prøver å vende oss mot ham og ta på seg offerrolle, for deretter å rose han opp i skyene dagen etter. 

At faren min gjorde narr av meg når jeg var opprørt og lo hånlig når jeg ble sint og lei meg av at han gjorde narr. 

Å se og høre foreldrene mine i høylytt og dramatisk konflikt, ofte pga min mors rusproblemer. 

Bytte bosted 9 ganger. Aldri slå rot.

Fraværende far som meldte seg litt ut av hele situasjonen da vi vokste opp. Holdt seg for seg selv. 

Far som plutselig kunne finne på å kjøre avgårde på dramatisk vis pga konflikt med mor, og ikke komme tilbake før dager senere uten at vi fikk beskjed om noe. Mor som hylgråt og låste seg inne på rommet sitt pga dette. 

Mor med alvorlige psykiske problemer som knapt klarte å ta vare på seg selv. 

Opplevde å sitte på i bilen med sterkt ruspåvirket mor flere ganger. Var redd. 

Anonymkode: 532d5...841

Leit å høre. Hva sliter du mest med etter disse opplevelsene? Noen diagnoser?  

 

Anonymkode: f0872...f38

[AnonymBruker]

Fikk du ikke kjærlighet av din mor som liten? Det kan gi stor skade, bra du får hjelp. Jeg har nesten samme opplevelse som deg. Følelsene mine ble aldri tatt imot, ble latterliggjort, straffet, skreket til, lugget, og mange trussler. Sliter mye med følelsene mine i dag og føle meg ikke elskeverdi. Jeg fikk aldri trøst, gråt til utmattelse og øynene hovnet opp. 

Anonymkode: dbb89...557

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vokste du og opp på 80-90 tallet. Dette var jo nærmest normen da...

Anonymkode: 9505b...89b

Var det? Ikke rart at folk sliter psykisk da...!

Takk for at du deler ts, her var det mye ugreit. Det som er bra er at foreldrene dine har innsett at dette ikke var greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja. Hvis det stemmer, så er det leit å høre. Har medfølelse med andre som har opplevd lignende. Det er ikke greit selv om det evt var/er vanlig. 

Anonymkode: 532d5...841

Vokste opp da og hadde ikke disse opplevelsene. Så at det var en norm er jeg litt uenig i, uansett ikke noe mindre traumatiske. Men for å komme videre må man endre måten man forholder seg til minnene på -de lommer alltid til å være der, men å få seg noen verktøy for å akseptere at «sånn var det men det betyr ikke at de trenger å skape problemer nå» 

Anonymkode: 743ad...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vokste du og opp på 80-90 tallet. Dette var jo nærmest normen da...

Anonymkode: 9505b...89b

Tull og tøys. Slutt å spre feilinformasjon. 

 

Anonymkode: e615a...130

[Sunnys]

Veldig leit, men regner med du hadde mange fine stunder også. Ingen foreldre er perfekte, mange sliter med seg selv og det går utover barna. De er så fortvilte at de ikke vet hva de skal gjøre og de blir desperate. I gen unnskyldning, men en forklaring. Når mor har både rusproblemer og psykiske plager har hun nok hatt nok med seg selv i perioder, og har vært fin i perioder. De har nok gjort så godt de har kunnet utifra både kunnskap og kapasitet. 
godt at du har et godt forhold til foreldrene dine nå og at de er lei seg over hendelsene. Tror ingen barn vokser opp uten at en av foreldrene gjør feil eller er utslitte.. 

ta det som en viktig erfaring og nå vet du hvertfall hva du skal videreføre til egne barn og hva du skal styre unna. 

 

[AnonymBruker]

Man ønsker ikke å videreføre det til egne barn nei.

Anonymkode: 0ed86...9de