Umulig femåring

[AnonymBruker]

Gutten vår begynner å nærme seg seks år, men utviklingsmessig virker det som vi er på full fart tilbake til toårs-alderen. Han hører aldri etter lenger, ALT skal krangles om og det er snart bare krangling 24/7. Gidder ikke ta på klær/pysj, pusse tenner, rydde, sitte rolig ved matbordet, ingenting. Vi prøver å være knallharde og sette grenser, men ingenting biter på han. Om noe går i mot han så smeller han med dører og hyler og er megadramatisk. 

Særlig synlig har det blitt i vinter, når jeg har vært høygravid og utslitt, og nå som vi har en helt ny baby hjemme. Han har gleda seg til å bli storebror, men oppførselen hans blir verre og verre for hver dag. Jeg har gitt han klare retningslinjer på at han må prøve å ta litt hensyn til at det er en baby i hus, men han durer på som han vil. 

Jeg orker snart ikke mer... jeg gir han tid og oppmerksomhet, og passer på at han ikke skal bli sjalu. Men han er så totalt altoppslukende om dagen, han dreper all barselglede for meg ved å ta så enormt med plass. Det er snart så jeg gruer meg til hver eneste dag... Jeg savner skikkelig den gode gutten han en gang var. 

Er jeg den eneste med komplett umulig femåring? 

Anonymkode: 4692b...e76

[AnonymBruker]

Kanskje han er sjalu? Plutselig har mye av oppmerksomheten fra mamma forsvunnet, og han må finne på noe annet for å få den tilbake?

Anonymkode: 7715b...24c

[AnonymBruker]

Meg over🔝 Leste ikke så godt det du skrev😬

Kan pappaen ta seg mer av babyen? Så kan dere to gjøre noe gøy sammen borte fra baby? Det er nok en stor omveltning, til tross for at han har gledet seg til å bli storebror. Han hadde kanskje sett for seg at de skulle leke sammen, og så ligger bare babyen der...

Anonymkode: 7715b...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Gutten vår begynner å nærme seg seks år, men utviklingsmessig virker det som vi er på full fart tilbake til toårs-alderen. Han hører aldri etter lenger, ALT skal krangles om og det er snart bare krangling 24/7. Gidder ikke ta på klær/pysj, pusse tenner, rydde, sitte rolig ved matbordet, ingenting. Vi prøver å være knallharde og sette grenser, men ingenting biter på han. Om noe går i mot han så smeller han med dører og hyler og er megadramatisk. 

Særlig synlig har det blitt i vinter, når jeg har vært høygravid og utslitt, og nå som vi har en helt ny baby hjemme. Han har gleda seg til å bli storebror, men oppførselen hans blir verre og verre for hver dag. Jeg har gitt han klare retningslinjer på at han må prøve å ta litt hensyn til at det er en baby i hus, men han durer på som han vil. 

Jeg orker snart ikke mer... jeg gir han tid og oppmerksomhet, og passer på at han ikke skal bli sjalu. Men han er så totalt altoppslukende om dagen, han dreper all barselglede for meg ved å ta så enormt med plass. Det er snart så jeg gruer meg til hver eneste dag... Jeg savner skikkelig den gode gutten han en gang var. 

Er jeg den eneste med komplett umulig femåring? 

Anonymkode: 4692b...e76

5årsalderen kan være en krisealder. Ofte vanskeligere alder enn når det har blitt 6år-ut i 6års alderen. Det kalles barndommens ungdomsleder. 

Anonymkode: 45281...3a3

[SoWhat?]

Hvilke klare retningslinjer har du gitt han på at han må ta hensyn til at det er en baby i huset?  Det der skurret for meg.

Det er lett å tenke seg at dette er sjalusi siden det startet da du var høygravid. Det var noe i innlegget ditt jeg reagerer på. Også at dere er knallharde (?)  med grenser. At han er umulig ( barn er ikke det da. De har det vanskelig)

Jeg skjønner jo at du blir sliten og fortvilet, men husk at han er bare 5 år. Kanskje dere må velge litt kamper her også? 

[Limah]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Gutten vår begynner å nærme seg seks år, men utviklingsmessig virker det som vi er på full fart tilbake til toårs-alderen. Han hører aldri etter lenger, ALT skal krangles om og det er snart bare krangling 24/7. Gidder ikke ta på klær/pysj, pusse tenner, rydde, sitte rolig ved matbordet, ingenting. Vi prøver å være knallharde og sette grenser, men ingenting biter på han. Om noe går i mot han så smeller han med dører og hyler og er megadramatisk. 

Særlig synlig har det blitt i vinter, når jeg har vært høygravid og utslitt, og nå som vi har en helt ny baby hjemme. Han har gleda seg til å bli storebror, men oppførselen hans blir verre og verre for hver dag. Jeg har gitt han klare retningslinjer på at han må prøve å ta litt hensyn til at det er en baby i hus, men han durer på som han vil. 

Jeg orker snart ikke mer... jeg gir han tid og oppmerksomhet, og passer på at han ikke skal bli sjalu. Men han er så totalt altoppslukende om dagen, han dreper all barselglede for meg ved å ta så enormt med plass. Det er snart så jeg gruer meg til hver eneste dag... Jeg savner skikkelig den gode gutten han en gang var. 

Er jeg den eneste med komplett umulig femåring? 

Anonymkode: 4692b...e76

Tenker egentlig at dere må være mer rause og romslige denne tiden, og ikke "knallharde grensettere". Dette er en helt ny situasjon for barnet deres, og kanskje litt vanskelig. La heller litt mer skje på hans premisser, ikke vær så harde, han må bli like mye sett og hørt som babyen. 

Endret 23. januar 2021 av Limah

[AnonymBruker]

Jenta vår på 5,5 år er helt lik, og vi har ikke baby engang😅 

"IT WILL PASS" 🙏😅😂

Anonymkode: 4b335...d45

[AnonymBruker]

Har også en snart 6 åring. Hver dag blir det krangling om ett eller annet... Ingen baby i huset heller.. 

 

Anonymkode: fe761...31e

[AnonymBruker]

Er han slik bar hjemme, eller på flere plasser? Få barnehagen til å skrive et skriv hvor de bekrefter oppførselen hans, ta det med til fastlegen hans og be fastlegen sende henvendelse til BUP. Mulig dette er ADHD. 

Anonymkode: 24859...362

[AnonymBruker]

Vurdert utredning for en mulig diagnose?

Anonymkode: 3568e...dad

[Vampira]

Han er bare fem år, og har fått et nytt søsken. Det er nok ekstra vanskelig for han i en sårbar alder, kan være.

[AnonymBruker]

Helt normalt. Det går over i slutten av seksårsalderen. 

Anonymkode: e1fd2...c59

[AnonymBruker]

Hei:)

Du skriver at: «prøver å være knallharde og sette grenser, men ingenting biter på han. Om noe går i mot han så smeller han med dører og hyler og er megadramatisk. »

Hva mener du med prøver? Betyr det er at dere ikke er konsekvente, men at han får viljen sin innimellom? Det kan ha en forklaring. Ikke misforstå. Det er ikke kritikk. Vi gikk i samme fella selv, og hadde et lite helvete med vår også, men vi fikk heldigvis noen gode tips.

1)  Vær tydelig på deres forventninger til ham.

2) Gjennomfør det dere sier at dere skal. Da er dere til å stole på.

3) Gi konstruktiv ros. Si: «nå satte du skoene dine på plass da vi kom inn, fint.» IKKE «nå var du flink»

Dette skal nok gå bra. Lykke til:)

Anonymkode: 282e9...0ab

[AnonymBruker]

Er høygravid med en 5 åring selv, og det er myyyye drama her også altså 😅 Tror ikke at det er så uvanlig i den alderen? Har inntrykk av at det er en del dramaqueens and kings på gruppa i barnehagen også. Jeg stresser ikke så mye med det, men ja - det er innmari slitsomt. 

Anonymkode: 56202...33e

[AnonymBruker]

Høres ut som han trenger mer oppmerksomhet og ros fra dere..ikke grensesetting. Sett av egen tid til bare han. Hvis ikke du kan pga baby så burde far gjøre det. Det er ikke tilfeldig at denne oppførsel startet nå med nytt søsken.

Når han er så gammel som han er så hadde jeg prøvd å snakke med han om følelser og frustrasjoner han har. Gi ros for god oppførsel. Finn ting som kan knytte han og babyen.. la han delta.

Anonymkode: 49e9d...0b1

[AnonymBruker]

Har en ekstremt bestemt og viljesterk 5.5 åring selv,Og han er enebarn.ALT skal krangles om og argumenteres!
Han durer frem slik han vil,Det eneste som funker her er å sette grenser og gjennomføre(ikke alltid lett å stå i kampens hete når småtten kan endevende stua i raseri)Samtidig være trygg og gi masse ros og gode ord❤️Men ja,man får jo lyst å reise på 3 ukers husmorferie(ikke at det gå i disse tider)😅This shall pass too

Anonymkode: 21f60...ce3

[AnonymBruker]

Jeg som skrev over her. Jeg opplevde forresten det samme med eldstemann når han ble storebror. Nå var han litt yngre men jeg tror også dere må bare holde ut så går det over. Jeg prøvde også å være mer streng. Det er naturlig når man føler at de viser så lite respekt, så jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Men min erfaring ble at det ikke hjalp. Det var en fase/reaksjon. Høres ut som han prøver å få oppmerksomheten deres..men deg gjøres bare på en uheldig måte

Anonymkode: 49e9d...0b1