Hardhendt pappa ved bleieskift!

[AnonymBruker]

Det eldste barnet vårt er snart 2 år og kan slå seg skikkelig vrang på stellebordet, og spesielt når det er bærsj involvert.  Det kan fort bli ganske grisete 🙁 

Når pappaen oppdager at her må man skifte bleie, tar han barnet rett opp, uansett hva hen holder på med og legger på stellebordet.  Og da tar det av, barnet spreller, hyler og gråter.  Da blir pappa sint, snakker kvast og holder barnet hardt i leggen og prøver å presse barnet ned mot stellebordet, så ender ofte opp med at jeg må ta over, og da er barnet HYSTERISK, sikkert redd og fortvilet.  

Vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å snakke med far om fremgangsmåten hans og sinne ved stellebordet.  Han blir da sur for jeg vet ikke hva jeg snakker om, for barnet er alltid en engel når jeg skal skifte.

Men det er jo fordi jeg gjør det jeg tipser han om.  

Jeg sier fra til barnet at nå er det på tide å skifte, og at vi må gå til stellebordet.  Så tar jeg barnet i hånden og vi går sammen til stellebordet, så tar jeg frem en leke eller bok som vi har liggende i en skuff i stellebordet.  Og så skifter jeg bleie, enkelt greit og uten sure miner og søl.  Hender jo selvfølgelig at det blir litt sure miner fra barnet, men jeg holder meg rolig.

Nå sist jeg skulle skifte la jeg merke til en blåflekk på størrelse med en voksen finger på leggen til barnet.  Et sted jeg tenker er usannsynlig at barnet hadde klart å pådra seg selv under lek.

Pappa er ikke hjemme nå, men det venter han en ordentlig alvorsprat (igjen).  Hva kan jeg gjøre her for å få han til å forstå at han må endre taktikk og bli roligere? Han er vanligvis en rolig og balansert type, men når det kommer til barnet og trass endrer han seg totalt.  Vil jo ikke at barna skal bli redd sin egen pappa.  Yngste er bare 3 måneder og der går det helt fint og rolig for seg.

Anonymkode: 59234...0ce

[AnonymBruker]

Det han utfører er tvang mot barnet, og barnet syns selvfølgelig at dette er ubehagelig. Han respekterer ikke barnet i det hele tatt mår han holder på sånn. 

Anonymkode: a5c50...39a

[AnonymBruker]

Helt utrolig hva folk spør om her inne.. dette vet du godt selv hvis du tenker deg om. Problemet her er ikke at du gjør noe feil, du gjør alt riktig. Du når bare ikke inn til mannen din, så jobb med det! 

Anonymkode: 81715...449

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk be om en samtale med helsesykepleier der far er med. Dette er langt fra ok! 

Anonymkode: a74a9...6e4

[AnonymBruker]

Skjønner at dette medfører mye fortvilelse. Godt å se at du reagerer så tydelig

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å fortsette å "oppdra" far. Blåmerker og lignende vil se fryktelig dårlig ut i barnehagen, så dèt kan potensielt være et sted å starte. Å ta det opp med helsesøster er også en god idé, som du selv foreslår. Viktig at dette ikke får eskalere. Det vil medføre vegring og da påføres barn unødig stor belastning, også senere i livet. Kroppen husker slikt! 

Anonymkode: 2f54d...cfb

[AnonymBruker]

"Hadde du likt at noen hold deg på den måten?"

Enten har han dårlig utviklet empati og må læres op til å forstå at babyer er mennesker, de er ikke viljeløse roboter. Eller så er han bar en av de som er egoistiske og ikke vil ha emapti med andre når det er slitsomt. Dersom førstnevnte må du læøre han opp til å klare empatisere med babyen. 

Anonymkode: e9d6b...83d

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det eldste barnet vårt er snart 2 år og kan slå seg skikkelig vrang på stellebordet, og spesielt når det er bærsj involvert.  Det kan fort bli ganske grisete 🙁 

Når pappaen oppdager at her må man skifte bleie, tar han barnet rett opp, uansett hva hen holder på med og legger på stellebordet.  Og da tar det av, barnet spreller, hyler og gråter.  Da blir pappa sint, snakker kvast og holder barnet hardt i leggen og prøver å presse barnet ned mot stellebordet, så ender ofte opp med at jeg må ta over, og da er barnet HYSTERISK, sikkert redd og fortvilet.  

Vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å snakke med far om fremgangsmåten hans og sinne ved stellebordet.  Han blir da sur for jeg vet ikke hva jeg snakker om, for barnet er alltid en engel når jeg skal skifte.

Men det er jo fordi jeg gjør det jeg tipser han om.  

Jeg sier fra til barnet at nå er det på tide å skifte, og at vi må gå til stellebordet.  Så tar jeg barnet i hånden og vi går sammen til stellebordet, så tar jeg frem en leke eller bok som vi har liggende i en skuff i stellebordet.  Og så skifter jeg bleie, enkelt greit og uten sure miner og søl.  Hender jo selvfølgelig at det blir litt sure miner fra barnet, men jeg holder meg rolig.

Nå sist jeg skulle skifte la jeg merke til en blåflekk på størrelse med en voksen finger på leggen til barnet.  Et sted jeg tenker er usannsynlig at barnet hadde klart å pådra seg selv under lek.

Pappa er ikke hjemme nå, men det venter han en ordentlig alvorsprat (igjen).  Hva kan jeg gjøre her for å få han til å forstå at han må endre taktikk og bli roligere? Han er vanligvis en rolig og balansert type, men når det kommer til barnet og trass endrer han seg totalt.  Vil jo ikke at barna skal bli redd sin egen pappa.  Yngste er bare 3 måneder og der går det helt fint og rolig for seg.

Anonymkode: 59234...0ce

Det du gjør er helt riktig. Barnet trenger å forberedes på bleieskift. Jeg gjør det samme som deg, lar henne velge noe på badet hun kan dille med mens jeg skifter (hårspenne, liten tube, badeand, etc) og lar henne gå og hente en ny bleie til seg selv etterpå. De vil gjerne «gjøre sjøl» og oppleve mestring, å bli påtvunget bleieskift med hardhendte hender er dømt til å bli trøblete. Far gjør seg selv en bjørnetjeneste her, for det er neppe gøy for han heller. 

[AnonymBruker]

Si at for å bruke tvang på andre mennesker, skal det være fare for liv og helse. Det han gjør er maktmisbruk og overgrep mot sitt eget lille barn, som det er hans jobb å beskytte mot slikt! Han vil vel ikke at barnet skal ha en voldelig pappa?

Så sier du at han må lære seg om overganger og avledning. Det vil han uansett trenge de kommende årene.

Anonymkode: bd650...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det han utfører er tvang mot barnet, og barnet syns selvfølgelig at dette er ubehagelig. Han respekterer ikke barnet i det hele tatt mår han holder på sånn. 

Anonymkode: a5c50...39a

Skal barnet gå rundt med skit i bleien da eller? Mange barn må holdes på plass når bleier skal skiftes.

Anonymkode: 11dd5...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skal barnet gå rundt med skit i bleien da eller? Mange barn må holdes på plass når bleier skal skiftes.

Anonymkode: 11dd5...29b

Men dette barnet er ikke sånn med mor. Far drar bare med seg barnet og skifter uten at barnet føler at det har kontroll. Ikke dra inn alle andre saker i denne tråden er du snill. 

Anonymkode: a5c50...39a

[AnonymBruker]

Dette er ikke bra. Hva blir det neste? Unger er vanskelige å ha med å gjøre til de blir 30. Skal han håndtere all motstand på denne måten? 

Anonymkode: f76bd...64f

[AnonymBruker]

At barnet er rolig med deg og hysterisk med faren, beviser jo at det er fars fremgangsmåte som er feil.

Snakk med helsesøster, dette kan ikke fortsette. Dette kan også ødelegge båndet mellom far og barn.

Lett å få blåmerker når en blir holdt fast. Men det er fortsatt ikke greit om det IKKE hadde kommet merke.

Anonymkode: e0ca3...a2e

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanig at man innimellom desverre må ta litt hardt i barn/bruke makt, eller tvinge barn til noe de ikke vil for barnets beste. Jeg har selv gjort det mange ganger desverre, men det har aldri kommet merker på barnet.  Det er ulovlig og straffbart med fysisk avstraffelse av barn! Dersom barnet ditt ikke har sykdommer og tilstander som gjør at barnet vanligvis får lett blåmerker ( selv får jeg veldig lett stygge blåmerker), så skal ikke barnet få blåmerker etter noe så enkelt og hverdagslig som bleieskift, selv om det noen ganger er en kamp. Dersom barnehagen merker at barnet ditt har blåmerker på unaturlige steder på kroppen så har de meldeplikt til barnevernet. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, jeg jobber selv i barnevernet og vet at barnevernet har mange gode veiledningstilbud og sinnemestringstilbud som kunne hjulpet din mann til å få det bedre sammen med barnet deres. Dere kan også be om hjelp på helsestasjonen eller familiekontoret dersom dere ønsker hjelp, men ikke fra barnevernet.

Alle foreldre kan bli sinte på barnet sitt, og barn kan virkelig trigge voksne. Men det kan ikke ende opp med voldsbruk fra den voksne. Det høres ut som om din man trenger noen verktøy i verktøykassen for hvordan håndtere disse situasjonene. Barnet lar seg jo bedre regulere med din metode enn med hans. Dersom far ikke kan lære av å se hvordan du gjør det, så må han lære av fagfolk. Han ønsker vel også at bleieskiftene skal bli bedre, det er sikkert ikke gøy for far når det blir slik, og barnet kan bli redd sin egen far.

Anonymkode: b03e0...828

[n_97]

Blåmerker = politisak

[krokrygga]

desverre vil det ikke bli bedre. klarer ikke far å takle en 2 åring sin trass, så vil han ikke kunne takle samme barn når den blir eldre.desverre må du ta et valg nå

[AnonymBruker]

Du har skutt gullfuglen her. 😅

Anonymkode: efa67...02e

[AnonymBruker]

Spesielt. Når du ikke når inn til pappaen, får du nekte ham bleieskift og stell fremover. 

Anonymkode: 5f45a...9b0

[AnonymBruker]

Det er jo tydelig at han ikke tåler kritikken. Da kan du prøve en pedagogisk tilnærming. Spørre om han synes det er hyggelig slik som bleieskift er nå, om ikke han ønsker en endring. Spør han hvordan en slik endring kan skje. Få han til å komme frem til hva han kan gjøre annerledes. Folk vil ikke bli fortalt hva de skal gjøre. Er det ikke bedre å prøve dine tips, enn å tviholde på en metode som gir så mange vonde følelser?

De drastiske tiltakene kan du spare til han evt. nekter å prøve noe annet, eller nekter å innse at han har et problem. 

Anonymkode: a4f1e...c0d