3 åring som maser noe vanvittig!

[AnonymBruker]

3 åring trass eller hva er dette? Han får utrolig mye oppmerksomhet, alltid minst en dag alene med meg mens stefar har felles barnet. Jeg er med å leke hver dag, men ber han også om å leke litt alene. Han er med på mine prosjekter i huset, han får egne oppgaver som han syns er gøy, han får være med på matlaging. Vi er ute et par timer hver dag, vi går turer, vi har bakedager, vi tegner sammen, etc. 

Altså, på mange måter kjenner jeg at han får alt han trenger og mer til. 

Så spør han om noe og får et direkte og kort svar. Han liker svaret, men spør om det samme sikkert 5 ganger ekstra. Alle 5 gangene svarer jeg helt likt, men slik er det hver gang han har spørsmål. I blant sier jeg nei og da blir det helt krig, jeg forklarer kort hvorfor det ikke kan skje nå. F.eks spør han om å få noe som vi ikke har i huset. Jeg svarer at det har vi ikke og får "jo jeg vil" sikkert 5 ganger. Han har god språkforståelse og skjønner nok at vi ikke har det. 

Hvis han har mulighet til å krangle med noen av oss om noe, så er det så gøy! Jeg forstår at barn vil gjøre det de kan for å få oppmerksomhet, men han får jo allerede så mye, er det aldri nok? I tillegg finner han på så mye "lurt" i de få tidene der jeg må ordne noe eller at han skal leke litt alene. I går fikk jeg kunst på hele kjøkkengulvet. 

Når jeg skal legge lillesøster så bråker han med alt han kan, for da er det gøy. Han vet at om lillesøster sover godt så kan jeg og han leke med noe gøy alene. Det er konstant mas om å få noe, får han noe så vil han ikke ha det likevel. Samme med barne-tv, han vil se på den, når den er på vil han se noe annet. Så er det konstant mas om å bytte, bytte, se den, ikke den, ikke den likevel, etc. Jeg sier at nå ser vi på den og sånn er det, men han gjentar så mye han kan. 

Jeg prøver avledning, motivasjon, ignorere det negative - rose det positive, gir rom for lek og lyd, er med på lekene hans. Samtidig er jeg streng på rutiner, er konsekvent med regler. I blant kan jeg gi en god overraskelse som han ikke venter seg. 

Syns jeg konstant går å snakker til han for dette evige maset om å få! Selv om jeg svarer han så fortsetter han å mase. Så prøver jeg tilvenning av do og avvenning av smokk, men maset hans tar meg helt ut. Det er konstant lyd, prat, sutring og jeg blir helt gåen. Selv når han har alt han vil ha og han har masse oppmerksomhet så kan han finne på å sparke meg fordi han syns det er gøy. 

Hva gjør jeg feil?   

Anonymkode: aa6ca...eca

[Blatter]

Ingenting, han er en helt vanlig 3åring! 

[AnonymBruker]

Blatter skrev (4 minutter siden):

Ingenting, han er en helt vanlig 3åring! 

Føler meg som verdens dårligste mamma. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer du når han sparker deg for gøy da? Han tester grenser, du må sette grensene, går han over de må de skje konsekvenser som har noe med handlingen. Feks dere leker og han sparker deg i leggen. Så kan en si «jeg får vondt når du sparker meg, gjør du det igjen så er vi ferdige med leken.» gjør han det igjen, så er leken ferdig og du må avslutte den. Da erfarer han at hand negative handlinger får negative konsekvenser for han. Uten at det blir mye nei og ikke

Anonymkode: adde4...c18

[Blatter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Føler meg som verdens dårligste mamma. 

Anonymkode: aa6ca...eca

Det er du ikke.  Hvor gammel er lillesøster?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan reagerer du når han sparker deg for gøy da? Han tester grenser, du må sette grensene, går han over de må de skje konsekvenser som har noe med handlingen. Feks dere leker og han sparker deg i leggen. Så kan en si «jeg får vondt når du sparker meg, gjør du det igjen så er vi ferdige med leken.» gjør han det igjen, så er leken ferdig og du må avslutte den. Da erfarer han at hand negative handlinger får negative konsekvenser for han. Uten at det blir mye nei og ikke

Anonymkode: adde4...c18

Sier bestemt at det ikke er lov å sparke. Sier at det gjør vondt. Stopper han ikke så flytter jeg han unna. Han vrir seg for å få beina bort på meg igjen. Jeg har i blant gått vekk fra han når han sparker. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[AnonymBruker]

Blatter skrev (Akkurat nå):

Det er du ikke.  Hvor gammel er lillesøster?

7 mnd gammel. Hittil har vi ikke hatt noe særlig sjalusi, han får være med på alt der også. Han er veldig kjærlig mot søsteren sin, noe de fleste blir så overrasket over. Han henter leker, han trøster, han tørker, han puttet i smokk og er ellers med på alt som skjer. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[Blatter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

7 mnd gammel. Hittil har vi ikke hatt noe særlig sjalusi, han får være med på alt der også. Han er veldig kjærlig mot søsteren sin, noe de fleste blir så overrasket over. Han henter leker, han trøster, han tørker, han puttet i smokk og er ellers med på alt som skjer. 

Anonymkode: aa6ca...eca

Ok, ikke uvanlig at sjalusi oppstår først når baby er i den alderen, for det er først nå baby krever mye mer. Og sjalusien trenger ikke å gå ut over baby men dere som foreldre. Men igjen, det er vanlig for 3åringer å vær slik. Uavhengig av småsøsken eller ei. I 3 årsalderen så blir de mer kjent med seg selv og følelsene sine. De blir oppmerksom på at de er et eget individ med meninger og ønsker, og at de har en påvirkningskraft på godt å vondt. For å forstå dette og blir kjent med seg selv og omgivelsene så må de teste det ut. Noen gjør det mer enn andre. Fortsett å ha fokus på det positive, ros atferd og handlinger som du vil ha mer av, og ikkr bare si «så flink» men typ, «takk for at du hørte på meg når jeg sa at du skulle (...) du har blitt så god på det!» osv.. en skal på en måte ignorere negatove handlinger men ikke i del grad at man ikke sier noe. En må få beskjed om at noe ikke er greit. Men ikke gi for mye oppmerksomhet rundt det. 

[AnonymBruker]

Blatter skrev (2 minutter siden):

Ok, ikke uvanlig at sjalusi oppstår først når baby er i den alderen, for det er først nå baby krever mye mer. Og sjalusien trenger ikke å gå ut over baby men dere som foreldre. Men igjen, det er vanlig for 3åringer å vær slik. Uavhengig av småsøsken eller ei. I 3 årsalderen så blir de mer kjent med seg selv og følelsene sine. De blir oppmerksom på at de er et eget individ med meninger og ønsker, og at de har en påvirkningskraft på godt å vondt. For å forstå dette og blir kjent med seg selv og omgivelsene så må de teste det ut. Noen gjør det mer enn andre. Fortsett å ha fokus på det positive, ros atferd og handlinger som du vil ha mer av, og ikkr bare si «så flink» men typ, «takk for at du hørte på meg når jeg sa at du skulle (...) du har blitt så god på det!» osv.. en skal på en måte ignorere negatove handlinger men ikke i del grad at man ikke sier noe. En må få beskjed om at noe ikke er greit. Men ikke gi for mye oppmerksomhet rundt det. 

I blant sier jeg "nå ble jeg så glad for at du gjorde det." 

Det hender jo at i sjokket over det lure han nå fant på at jeg får en irritert tone. 

Så når han har gjort det jeg har bedt om så sier jeg alltid takk til han. I blant får han også en overraskelse, noe han liker å gjøre eller spise fordi han var flink. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sier bestemt at det ikke er lov å sparke. Sier at det gjør vondt. Stopper han ikke så flytter jeg han unna. Han vrir seg for å få beina bort på meg igjen. Jeg har i blant gått vekk fra han når han sparker. 

Anonymkode: aa6ca...eca

Om han sparker ofte og han gang på gang får beskjed om at dette gjør vondt, sp trenger han ikke en advarsel flere ganger. Da er det bare å være konsekvent å si «siden du sparker, så er jeg ferdig med å leke» så gjør du det.. 

men for din og hans del så må du velge dine kamper. Ikke ta alt med en gang, men denne sparkingen må en ta fatt i. 

Anonymkode: adde4...c18

[AnonymBruker]

Ja, da kan det hende dette maset er sjalusi. Han klager også mer over vondter enn før. Jeg kan også anta at det er voksesmerter. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om han sparker ofte og han gang på gang får beskjed om at dette gjør vondt, sp trenger han ikke en advarsel flere ganger. Da er det bare å være konsekvent å si «siden du sparker, så er jeg ferdig med å leke» så gjør du det.. 

men for din og hans del så må du velge dine kamper. Ikke ta alt med en gang, men denne sparkingen må en ta fatt i. 

Anonymkode: adde4...c18

Ja, en periode var det å slå som var gøy. Men da fungerte det fint med beskjeden om at det er lov å bli sint, men ikke lov til å slå. Alternativt får han lov til å slå i puta si. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[AnonymBruker]

Bare at med sparkingen så er det ganske tydelig at det er gøy når jeg reagerer. 

Han har også begynt å kaste lekene sine rundt og da fjerner jeg lekene. Han får advarsel og beskjed  om at lekene blir fjernet. Han svarte faktisk at det ikke gjør noe for han har flere leker på rommet sitt! Så vanvittig lur. Jeg tenker veldig på om han kommer til å få problemer med myndige personer i fremtiden. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[AnonymBruker]

Blatter skrev (26 minutter siden):

Ingenting, han er en helt vanlig 3åring! 

Vil ikke nødvendigvis si det, det minner om vår eldste som helt siden fødsel har vært veldig krevende. Har sett stor forskjell fra andres barn og vår yngste. Så.. noen barn er rett og slett en håndfull, og det er vanvittig slitsomt! Du er ingen dårlig mamma, slet selv med å finne gleden i alt frem til eldste var 4 år. 

Anonymkode: 938c8...668

[Blatter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I blant sier jeg "nå ble jeg så glad for at du gjorde det." 

Det hender jo at i sjokket over det lure han nå fant på at jeg får en irritert tone. 

Så når han har gjort det jeg har bedt om så sier jeg alltid takk til han. I blant får han også en overraskelse, noe han liker å gjøre eller spise fordi han var flink. 

Anonymkode: aa6ca...eca

Si noe lignende hver gang! Ikke så mye at det blir påtatt så klart, men ofte! Og vær redd for at du får en irritert tone når det er litt ugang på gang.. heller ikke vær redd for å si at du blir sint. Husk alle disse følelsene sitter gutten din inne med også, og det er greit å kjenne på de! Det som ikke er greit er det negative man kan gjøre når man er i de følelsene. Så å si, jeg blir sint når du gjør sånn men litt streng stemme er ikke farlig..

prøv å unngå mat som belønning.. den største belønningen han kan få er å gjøre noe han liker med deg! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil ikke nødvendigvis si det, det minner om vår eldste som helt siden fødsel har vært veldig krevende. Har sett stor forskjell fra andres barn og vår yngste. Så.. noen barn er rett og slett en håndfull, og det er vanvittig slitsomt! Du er ingen dårlig mamma, slet selv med å finne gleden i alt frem til eldste var 4 år. 

Anonymkode: 938c8...668

Finner mye glede, men ja, denne har vært krevende siden fødselen av, men på andre områder. Han har alltid vært veldig tidlig ute med alt, så det er jo fint. Men aldri hatt noe særlig behov for søvn, sov ikke på dagtid før han begynte i barnehagen. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[Blatter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil ikke nødvendigvis si det, det minner om vår eldste som helt siden fødsel har vært veldig krevende. Har sett stor forskjell fra andres barn og vår yngste. Så.. noen barn er rett og slett en håndfull, og det er vanvittig slitsomt! Du er ingen dårlig mamma, slet selv med å finne gleden i alt frem til eldste var 4 år. 

Anonymkode: 938c8...668

Jo, det er vanlig! Men det betyr ikke at alle 3åringer er like! Det er like vanlig å «være en håndfull» som 3åring som å ikke være det.. når noe ikke er vanlig, så betyr det at noe er galt. Og det er det så absolutt ikke. 

[AnonymBruker]

Blatter skrev (2 minutter siden):

Si noe lignende hver gang! Ikke så mye at det blir påtatt så klart, men ofte! Og vær redd for at du får en irritert tone når det er litt ugang på gang.. heller ikke vær redd for å si at du blir sint. Husk alle disse følelsene sitter gutten din inne med også, og det er greit å kjenne på de! Det som ikke er greit er det negative man kan gjøre når man er i de følelsene. Så å si, jeg blir sint når du gjør sånn men litt streng stemme er ikke farlig..

prøv å unngå mat som belønning.. den største belønningen han kan få er å gjøre noe han liker med deg! 

Han er utrolig tynn, så jeg forsøker alle anledninger til å få han til å spise. 

Jeg forteller han om jeg er sint og han vet at når han er sint så kan han uffe seg, trampe og slå i puta si. Så jeg forsøker å lære han at disse følelsene også er greit. Etterpå forteller han at han ikke er sint mer. Jeg har en dårlig barndom selv med at følelser ikke er lov. 

Anonymkode: aa6ca...eca

[AnonymBruker]

Blatter skrev (5 minutter siden):

Jo, det er vanlig! Men det betyr ikke at alle 3åringer er like! Det er like vanlig å «være en håndfull» som 3åring som å ikke være det.. når noe ikke er vanlig, så betyr det at noe er galt. Og det er det så absolutt ikke. 

Det er jeg helt enig i, han er vanlig på den måten, men det jeg prøver å si er at noen vanlige barn er mye mer krevende enn andre vanlige barn. 

Anonymkode: 938c8...668

[Blatter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er utrolig tynn, så jeg forsøker alle anledninger til å få han til å spise. 

Jeg forteller han om jeg er sint og han vet at når han er sint så kan han uffe seg, trampe og slå i puta si. Så jeg forsøker å lære han at disse følelsene også er greit. Etterpå forteller han at han ikke er sint mer. Jeg har en dårlig barndom selv med at følelser ikke er lov. 

Anonymkode: aa6ca...eca

Det høres jo kjempefint ut<3 du gjør alt godt for sønnen din, og er langt i fra en dårlig mor! Jeg vet og skjønner at det er utrolig tungt å vanskelig å stå i det, men bit tenna sammen og fortsett den gode jobben du gjør! Det går som oftes over og blir bedre! 
 

om barn ler/smiler når de får beskjed om at noe ikke er greit så er det ofte en forsvarsmekanisme, og ikke noe barnet styrer selv,  det er veldig frustrerende og forbanna irriterende men prøv å ignorere det