En fortvilet venn

[AnonymBruker]

En venninne av meg er så fortvilet nå å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Min venninne har en datter på 21 år som har fått en alvorlig sykdom, ikke livstruende men datteren vil bli ufør, noe pleietrengende og avhengig av sterke medisiner, skal opereres men det er 50% sjans for at hun blir frisk.

 

Saken er att venninnen min går til meg for råd og trøst å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har ingen råd å gi, jeg vet ikke hvordan trøste ei som er så fortvilet å roper på hjelp, trøst, gode råd og en forklaring på urettferdigheten hennes datters sjebne, jeg prøver å si at 50% sjans betyr ikke at alt går galt, jeg prøver å få henne på andre tanker med å spørre om hun vil bli med på turer og lignende men alt blir som å prate til en vegg, det er den samme fortvilte samtalen gang på gang om de samme løsningene, samme hindrene, samme urettferdigheten og samme trøstløsheten og jeg føler jeg ikke kan hjelpe, da blir jeg fortvilet, da sover jeg dårlig og da merker jeg at alt jeg ønsker er å ikke ta tlf, ikke åpne døra å ikke forholde meg til dette lengere.

 

Jeg vil være en god venn, jeg vil hjelpe og trøste men jeg vet ikke lengere hvordan og jeg vil ikke bli spist opp i prosessen.

Anonymkode: 74cb3...1d5

[AnonymBruker]

Ikke forvent å løse hennes problemer, for det kan du ikke. Ofte trenger mennesker som er fortvilet noen som vil lytte, noen de bare kan utøse sin fortvilelse til, uten at de forventer en løsning. La henne snakke, ikke avled, ikke bruk energi på å finne løsninger. Hun er i en krisefase, og er derfor ikke mottagelig for avledningsmanøvrene dine. Gå gjerne tur samtidig som dere snakker, si at du forstår fortvilelsen, sinne og avmakten, men at du ikke har noen løsning. Konkrete tips til venninnen din er jo å kontakte sosionom på sykehus for søknad av støtte og veiledning i hjelpetilbud, kontakte aktuell pasientforening (avhenger av tilstand/diagnose) for pårørendeveiledning og likemannssamtaler, samtaler med fastlege og evt henvisning videre.

Anonymkode: bf52b...e3f

[chi]

Hei! Det må være en bunnløs fortvilelse i venninnen din nå, og hun er sikkert livredd for hvordan dette skal gå. Kanskje du skal flytte fokuset ditt fra å trøste,  til bare lytte? Og si at du skjønner dette er urettferdig.

Det kan være at akkurat nå er hun ikke mottakelig for å høre "Det går sikkert bra, det er jo 50% sjans for at det gjør det, du må tenke positivt" o.l. 

Bare vær med henne, hør på henne - jeg tror det er dét hun har behov for nå. Og du trenger ikke alltid å ha "oppløftende svar" på hånda. 

 

Hun er heldig som har deg ❤

[AnonymBruker]

Hadde ei venninne som reagerte på samme vis på en krise - og etterhvert mistet jeg og søvn som du osv.

Så jeg lot være å ta telefonen hver gang, snakket om andre ting osv.

Unngikk henne rett og slett en periode og måtte si ifra om at det ble veldig intenst.

 

Anonymkode: ab205...269

[PM75]

Det viktigste du kan gjøre er å være der for henne. Holde rundt henne og la henne gråte. Og la henne fortelle om sin fortvilelse mange ganger. Lag en kopp te og servere henne & gi omsorg. Ikke legg en forventning på deg selv om at du kan fikse dette for henne, for det kan du ikke. Og det vet venninnen din. Men det at du lar henne gråte hos deg, gjør nok at hun klarer å være sterk for datteren sin. Du er en god venn ❤️