Jeg blir psykisk mishandlet og klarer ikke bryte ut av det.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt emosjonelt neglisjert hele livet av begge mine foreldre. Mistet kontakten med far da foreldrene mine skilte seg, og ble boende hos alkoholisert mor og etterhvert flere forskjellige stefedre som alle har vært voldelige. Mor har isolert oss fra resten av familien, som forøvrig har sitt å stri med mtp alkoholisme og psykisk sykdom. 

Jeg er nesten 40 nå og har de to siste årene vært sammen med en mann som jeg føler mishandler meg psykisk. Jeg har før dette vært i et langt forhold som var rolig og stabilt inntil jeg oppdaget utroskap. 

Tilbake til nåværende. Han begynte tidlig å hevde seg ved å trykke meg ned. Jeg koste og strøk på han, men han koste aldri tilbake. Når jeg spurte han om dette sa han at han alltid får kos, men ikke trenger å kose tilbake. Han synes det er kjedelig å stryke på, men elsker å bli stryket på. Han la videre ut om at han aldri har trengt å sjekke opp noen, alltid blitt sjekket opp. Han sa jeg ikke tente han på samme måte som eksen hans. Antydet at puppene mine ikke var fine nok. 

Han har hatt en flørtet og seksuell tone med to kolleger. Møtte eksen på byen og på spørsmål fra henne om han har møtt noen ny svarte han nei. Kom hjem til meg samme natt og selv fortalte det. Jeg opplevde han gjorde det for å gjøre meg sjalu og usikker. Sa jeg faktisk reagerte sånn stod han opp i sinne og dro hjem. Han har hatt en seksuell tone og flørtet med totalt 6 stykker over lengre perioder. 

Jeg ble gravid og vi snakket litt på telefonen mens han var på jobb. Ble enige om å snakkes mer på kvelden. Jeg regnet med han skulle komme til meg, for vi bor faktisk 500 meter fra hverandre. Men når kvelden kom så orket han ikke komme. Ville være hjemme og spille på pc. Jeg ble fortvilet og lei meg, og han ble sur og sa at jeg må jo ta ansvar for dette når jeg har sex uten prevensjon (var uten pga reaksjoner på ppiller og skulle sette inn spiral). Jeg ringte og bestilte time til abort uten at vi hadde fått snakket om graviditeten i det hele tatt. Han frøs meg ut og ga meg the silent treatment i 10 dager før han snakket til meg igjen kvelden før aborten. Var hos meg og sov hos meg da jeg tok abort hjemme. 

Har senere fått vite at han var utro halvannen uke før jeg fant ut at jeg var gravid og så var han hos henne igjen en uke etter at han var her da jeg tok abort. Husker at jeg den helgen var lei meg fordi han prioriterte å dra ut på fest fremfor å støtte meg etter aborten. 

Dette er noen av de store tingene. Det er veldig mye innimellom her. Problemet er at jeg har et dårlig utgangspunkt, også har jeg nå i tillegg mistet all selvrespekt. Jeg sliter enormt med mindreverdighetskomplekser. Jeg har ingen kontakt med familie. Lite nettverk generelt. Sliter med å få til det sosiale på jobb fordi jeg føler meg som et utskudd. Hadde sosial angst allerede da jeg startet i førsteklasse pga barndommen min. 

Jeg prøvde i kveld å si til eksen(kjæresten?) at jeg trenger at han snakker med meg om ting. Han blir sur og drar hjem hvis jeg er lei meg eller sint for noe. Og da snakker han ikke til meg på mange dager. Når han da får komme tilbake hit så later han som ingen ting. Jeg sa at det ikke er greit lenger. Men da ville han heller snakke om at han skulle ønske jeg tok mer hensyn til han. At jeg burde spørre han av og til hvordan han har det. Jeg vet ikke om jeg er helt ute, om jeg er så hensynsløs og egoistisk som han alltid sier jeg er, eller om jeg begynner å våkne, men jeg føler meg mishandlet. Jeg føler han gaslighter meg, manipulerer meg. Jeg fatter ikke hvordan han kan sitte der og si at jeg burde ta mer hensyn til han når realiteten er at jeg burde tatt hensyn til meg selv for 2 år siden. Jeg prøvde å si at det at han har slippet så billig unna og fortsatt er her er jo fordi jeg faktisk har tatt hensyn til at han ikke klarer å si noe eller rette opp i ting. Jeg er med på å feie det under teppet. Men han mener at han har ihvertfall ikke sluppet billig unna og det var denne samtalen et bevis på. For ting kom opp uansett. Han klarte til og med å lite av seg at jeg minner han om stemoren hans, som er en ordentlig fæl dame, at jeg vekker barndomstraumer og bare vifter med pekefingeren til han.. Jeg er ordentlig lei meg og gråter mye. Føler meg helt ødelagt av dette livet og jeg klarer ikke komme ut av forholdet fordi jeg føler at jeg ikke er bra nok for han engang. 

Anonymkode: 170b0...309

[AnonymBruker]

Hvis du ikke klarer å gå fra et så åpenbart dårlig forhold så er det ingenting noen her på KG kan si som kan få deg til å endre mening.

Anonymkode: a26af...010

[AnonymBruker]

Ordet er vil ikke. Om man vil noe så får man det til. 

Anonymkode: 6aba3...99b

[AnonymBruker]

Dette er ikke psykisk mishandling. Du er bare med et klassisk rasshøl. Uansett må du faktisk bryte opp.

Anonymkode: e81d9...1d9

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Han klarte til og med å lite av seg at jeg minner han om stemoren hans, som er en ordentlig fæl dame, at jeg vekker barndomstraumer og bare vifter med pekefingeren til han.. Jeg er ordentlig lei meg og gråter mye. Føler meg helt ødelagt av dette livet og jeg klarer ikke komme ut av forholdet fordi jeg føler at jeg ikke er bra nok for han engang. 

Nå må fornuften i deg våkne. Rett og slett, du må finne litt styrke og bryte med denne idioten. 

Du føler du ikke er bra nok for han (engang) - enda mer grunn til å komme seg vekk.

Hvorfor er du sammen med karen? Fordi du ikke kan få bedre?

Anonymkode: 9dce3...d51

[AnonymBruker]

Ønsker du virkelig å ha det sånn resten av livet? Ja, du kunne ikke noe for det sin familie gjorde mot deg, men nå er du voksen og kan velge om du vil fortsatt la deg trykkes ned, eller om du vil ha et normalt liv. Begynn med å bestille en time hos fastlegen og fortell hen alt du har skrevet her. Søk hjelp og bryt ut! Du har hatt 40 kjipe år, men de fleste lever til de er 80, så du har fortsatt halve livet foran deg.

Anonymkode: 7e0db...1de

[AnonymBruker]

Han er stygg med deg med vilje. Synes du at du fortjener det? Hvorfor? Du skal ikke begi det inn på noe diskusjon med han om hvem som har gjort hva, og hvem som har oppført seg dårligst. Bare slå opp! Grunn? Du elsker han ikke lenger. Ikke hør på hva han svarer. Nå setter han alle krefter til å overtale deg til å bli. Enten ved å gi deg skylda for alt, eller ved å vise en fantastisk side (falsk maske) du ikke har sett siden starten på forholdet. "Kan det ordne seg?" tenker du da? NEI! Der er løgner, manipulering, lovebombing og hoovering. Bare kom deg vekk! Og så må du oppsøke hjelp etterpå! Ellers havner du rett i armene på en ny.

Anonymkode: 8fb18...8aa