Finnes det håp for meg?

[AnonymBruker]

39, to barn, leier, kronisk syk, ufør, traumer fra barndom som først jobbes med nå... er det noe håp for meg? Og hvordan skal jeg finne en ny mann? Traumer innblander at jeg syns det er vanskelig med mannlig kontakt, men føler meg så alene! Ønsker å finne en å dele livet med! 

Anonymkode: b3997...92c

[AnonymBruker]

Ja, det er absolutt håp for deg❤️
Kanskje best for deg å fokusere på det du jobber med og vente med å finne en mann?

Anonymkode: 9d01b...51e

[AnonymBruker]

Hvis du har fokuset på å finne en ny mann, så vil jeg si at svaret er nei.

Hvis du har fokuset på deg selv og dine barn, så vil jeg si at svaret er ja.

Anonymkode: e4542...1a6

[AnonymBruker]

Takk for svar! 
 

 

Anonymkode: b3997...92c

[AnonymBruker]

Ja❤️

Anonymkode: 8852c...4d0

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp så du kan få det bedre med deg selv først og  ha overskudd til å leve og ikke bare overleve  Når du er deg selv, så er det lettere å finne en som passer for deg

Anonymkode: d2c7b...08e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvis du har fokuset på å finne en ny mann, så vil jeg si at svaret er nei.

Hvis du har fokuset på deg selv og dine barn, så vil jeg si at svaret er ja.

Anonymkode: e4542...1a6

dette høres fornuftig ut! 

Anonymkode: b3997...92c

[AnonymBruker]

Ja det er absolutt håp for deg. Men du bør legge fokuset nå først på å jobbe for å bli friskere og få det bedre med deg selv og de rundt deg, ergo barna dine. Helsen din og livet til barna dine er det du må prioritere nå. Det er dette som er viktigst i denne perioden av livet ditt nå. Så får dating og søk etter mann komme ev da du er blitt friskere og mer stabil. Jeg forstår du har det vanskelig, er kronisk syk selv, jeg forsøker likevel å være takknemlig for mye..

Lykke til ❤️

Anonymkode: d3c3c...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Oppsøk hjelp så du kan få det bedre med deg selv først og  ha overskudd til å leve og ikke bare overleve  Når du er deg selv, så er det lettere å finne en som passer for deg

Anonymkode: d2c7b...08e

Takk, det var veldig dekkende av hvordan jeg har hatt det, har bare overlevd ikke levd... Har fått et godt team rundt meg nå, Får et tverrfaglig team. Det hjalp å få ny fastlege gitt! Skal bli min beste venn, ikke uvenn.... Men ønsket om en mann å dele livet har kommet da, det har jeg ikke hatt tidligere. 

Anonymkode: b3997...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja det er absolutt håp for deg. Men du bør legge fokuset nå først på å jobbe for å bli friskere og få det bedre med deg selv og de rundt deg, ergo barna dine. Helsen din og livet til barna dine er det du må prioritere nå. Det er dette som er viktigst i denne perioden av livet ditt nå. Så får dating og søk etter mann komme ev da du er blitt friskere og mer stabil. Jeg forstår du har det vanskelig, er kronisk syk selv, jeg forsøker likevel å være takknemlig for mye..

Lykke til ❤️

Anonymkode: d3c3c...54a

Takk❤️  
takknemlighet er veldig fin start, må bare huske å holde den vedlike. Blir alltid mye mer positiv og motivert av det! Takk for at du minnet meg på takknemlighet ❤️

Anonymkode: b3997...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

39, to barn, leier, kronisk syk, ufør, traumer fra barndom som først jobbes med nå... er det noe håp for meg? Og hvordan skal jeg finne en ny mann? Traumer innblander at jeg syns det er vanskelig med mannlig kontakt, men føler meg så alene! Ønsker å finne en å dele livet med! 

Anonymkode: b3997...92c

Selvsagt er det håp. Du trenger ikke kalle det traumer heller. Mange har issues men setter aldri et navn på dem. Da er det liksom greit.  Men straks ting har et navn så er det forferdelig. 

Litt som jeg har nevnt før om at kvinner sier de har sosialangst, da er det en fryktelig stor begrensning. Menn sier at de ikke har lyst til å delta på sånne greier. ( fordi de har samme angsten men aldri bruker ordet)  Da er det greit. 

Jeg bruker forøvrig sjelden ordet ufør, og omgår heller temaet uten å lyve. Jo senere det kommer for en dag jo mer akseptert er det. Folk må bli litt nærmere kjent for å vite at du er ok likevel... 

Anonymkode: 2b033...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvsagt er det håp. Du trenger ikke kalle det traumer heller. Mange har issues men setter aldri et navn på dem. Da er det liksom greit.  Men straks ting har et navn så er det forferdelig. 

Litt som jeg har nevnt før om at kvinner sier de har sosialangst, da er det en fryktelig stor begrensning. Menn sier at de ikke har lyst til å delta på sånne greier. ( fordi de har samme angsten men aldri bruker ordet)  Da er det greit. 

Jeg bruker forøvrig sjelden ordet ufør, og omgår heller temaet uten å lyve. Jo senere det kommer for en dag jo mer akseptert er det. Folk må bli litt nærmere kjent for å vite at du er ok likevel... 

Anonymkode: 2b033...9c7

Takk for gode råd og at du satte ord på ting så jeg ser det fra en annen side og ser på det som ikke så ille 🙏🏼 
 

Takk 🙏🏼

Anonymkode: b3997...92c