Hvorfor vil han ikke flytte sammen?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i to år. Vi har begge barn. Han har sine annen hver uke og jeg mine dessverre annen hver helg bare. 
Da barna mine flyttet til barnefar så har ikke jeg råd til å sitte med boligen min lenger. Så jeg må selge. Ser det da som helt naturlig at kjæresten min og jeg flytter sammen. 

Vi hadde ett brudd for et år siden som gikk på dette med å bo sammen. Han sa da at han aldri ville bli klar, og jeg sa at det var det jeg ville. Det hører med til historien at vi bor 1,5 times kjøretur unna hverandre. Etter bruddet for et år siden kom han tilbake og sa han var helt sikker på det var meg han ville være sammen, og det var ikke tvil. Vi skulle flytte sammen om et år. Nå er det gått 7 måneder siden bruddet og han kom tilbake, og jeg må nå selge boligen min.

Jeg synes avstanden er stor og har sagt jeg kan flytte til byen han bor i ettersom han har barna mer enn meg, og mine barn bor langt unne meg og den avstanden blir ikke lengre. Men han sier nå at han ikke er klar og at han trives med avstanden. Det gjør ikke jeg, så jet stod nå på mitt og sa at da vil ikke jeg mer. Avstanden fungerer ikke for meg, og jeg kjenner jeg er mye trist når vi ikke er sammen. Dette vet han, men allikevel så sier han at han ikke er klar.

Nå har jeg altså gått fra han, men savner han så fælt. Er det håp for oss? Eller bryr han seg bare ikke nok om meg til å ofre sitt behov for egentid en kveld annen hver uke? 

Vil gjerne høre med menn som har vært i lignende situasjon om hvorfor de har valgt bort kjæresten til fordel for alenetid?
 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

Hvorfor skal han? Nå får han i pose og sekk. Sex når det trengs og alenetid når det trengs. Ingen masete kjerring i hus og unger bare annenhver uke. Han lever drømmelivet.

Anonymkode: 41e50...3c6

[AnonymBruker]

Dette er jo noe man avklarer på 1.-5. date. Vil man ikke det samme, så bryter man opp, der og da.

Anonymkode: 80b9a...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er jo noe man avklarer på 1.-5. date. Vil man ikke det samme, så bryter man opp, der og da.

Anonymkode: 80b9a...906

Det har vi jo også gjort. Han sa han var flyttbar fra starten av. Det ble brudd etter ett år pga dette. Så kom han tilbake og vi la en plan sammen. Nå er det sånn at jeg må flytte for jeg har ikke noe valg økonomisk og da trekker han seg. Føler egentlig jeg er blitt «lurt» av han. Trenger vell egentlig bare å få bekreftet dette for egen del for å gå videre. Elsker han og er veldig lei meg akkurat nå...

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor skal han? Nå får han i pose og sekk. Sex når det trengs og alenetid når det trengs. Ingen masete kjerring i hus og unger bare annenhver uke. Han lever drømmelivet.

Anonymkode: 41e50...3c6

Sikkert sant det, og trengte vell egentlig bare å høre den tøffe sannheten for meg selv.

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han sa han var flyttbar fra starten av. 

Flyttbar betyr ikke at man vil bo sammen, men at man er villig til å flytte nærmere et sted.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler egentlig jeg er blitt «lurt» av han. Trenger vell egentlig bare å få bekreftet dette for egen del for å gå videre.

Tror du kan ta det han sier om at han aldri vil bo sammen, som en bekreftelse. 

Anonymkode: 80b9a...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Flyttbar betyr ikke at man vil bo sammen, men at man er villig til å flytte nærmere et sted.

 

Tror du kan ta det han sier om at han aldri vil bo sammen, som en bekreftelse. 

Anonymkode: 80b9a...906

Han sier han ikke er klar til å bo sammen. Men jeg tenker at er han ikke det nå etter to år så blir han det aldri...

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han sier han ikke er klar til å bo sammen. Men jeg tenker at er han ikke det nå etter to år så blir han det aldri...

Anonymkode: 47226...894

Du skrev dette:

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Han sa da at han aldri ville bli klar

 

Anonymkode: 80b9a...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du skrev dette:

 

Anonymkode: 80b9a...906

Beklager feil formulert først da. Han sa han ikke var klar nå og at det kom for brått på.

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

Han vil ikke, hadde han villet hadde du bodd hos ham nå. En mann som vil noe får det gjennomført.

Anonymkode: 0f015...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han vil ikke, hadde han villet hadde du bodd hos ham nå. En mann som vil noe får det gjennomført.

Anonymkode: 0f015...d05

Sant, takk for svar ❤️

Anonymkode: 47226...894

[SpeilEggos]

Beklager men her blir du lurt trill rundt.. 😔 Han har jo fått i pose og sekk i 2 år, da er d nok litt vanskelig å skulle flytte sammen med de forpliktelsene det krever.

Finn deg noe bedre, som virkelig vil satse på deg (men ikke en som er for overivrig i starten, da det er stort rødt flagg😅). Ønsker deg lykke til♥️

[AnonymBruker]

SpeilEggos skrev (22 minutter siden):

Beklager men her blir du lurt trill rundt.. 😔 Han har jo fått i pose og sekk i 2 år, da er d nok litt vanskelig å skulle flytte sammen med de forpliktelsene det krever.

Finn deg noe bedre, som virkelig vil satse på deg (men ikke en som er for overivrig i starten, da det er stort rødt flagg😅). Ønsker deg lykke til♥️

Du har nok dessverre helt rett! Har ikke hatt så hell i kjærlighet, så tror jeg skal holde meg for meg selv en liten stund. Men takk for lykke ønskning for det trenger jeg ❤️ Hjelper å få bekreftet det jeg selv tenker, så takk for svar.

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

Uff, det stakk litt å lese dette for jeg føler at jeg er på vei inn i samme situasjon selv...💔

Veldig fint om du vil oppdatere hvordan det går ts, evt om ting endrer seg etter samtaler...🤞

Anonymkode: 1e1d9...ff8

[AnonymBruker]

Aldri bruk mer enn et halvt år på å få avklart dette. Menn vet etter kort tid. Etter et halvt år er det tydelig hva han vil. To år?! Da bruker han deg bare. Ikke vent til du er 41 og er desperat etter noen som faktisk vil bo sammen med deg. Da er det vanskelig å finne noen. Veldig vanskelig. Det er mye lettere å finne en mann når en er i 20-årene enn når en er i 40-årene. Ikke la menn få kaste bort tiden din. Den får du aldri tilbake.

Anonymkode: 27f77...7be

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Min kjæreste har angst (som jeg ikke visste om) og  kom med den ene idiotiske unnskyldningen etter den andre. Jeg leide leilighet, og ble kastet ut da vi hadde vært sammen i 1,5 år fordi leiligheten skulle selges. Da var det logisk å flytte sammen, men han ville ikke. Han skjøv barnet foran seg og sa at han ikke trodde barnet ville takle forandringen. Jeg måtte lete etter ny leilighet og flytte dit. 
 

Et år etterpå satte jeg hardt mot hardt. Jeg nektet å fortsette å leie en leilighet til 12 000 i mnd når jeg bodde der halve tiden. Resten av tida bodde jeg hos han. Han ville fortsatt ikke og mente fortsatt at barnet ville ta skade avd det, og da forlot jeg han. Ei uke etterpå ba han meg flytte inn hos han likevel. 
 

Dette er ti år siden, og i dag eier vi enebolig sammen. Hver eneste forandring har vært en kamp, der jeg har måttet sette hardt mot hardt. Fyren er livredd for forandringer, og det er sinnsykt slitsomt. Men jeg holdt ut, fordi jeg valgte de positive sidene i relasjonen. Når det står på som verst angrer jeg, men stort sett er jeg fornøyd med valget mitt. 
 

Nå har jeg bare bablet om meg selv, men jeg synes situasjonene våre var litt like. Det er fort slik at folk stempler en slik mann som noe negativt, at han får i pose og sekk og at han bruker deg, vil ha deg som elskerinne osv. Det kan ligge andre grunner bak, det er mitt poeng. 

Anonymkode: d394c...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg var i samme situasjon som deg. Min kjæreste har angst (som jeg ikke visste om) og  kom med den ene idiotiske unnskyldningen etter den andre. Jeg leide leilighet, og ble kastet ut da vi hadde vært sammen i 1,5 år fordi leiligheten skulle selges. Da var det logisk å flytte sammen, men han ville ikke. Han skjøv barnet foran seg og sa at han ikke trodde barnet ville takle forandringen. Jeg måtte lete etter ny leilighet og flytte dit. 
 

Et år etterpå satte jeg hardt mot hardt. Jeg nektet å fortsette å leie en leilighet til 12 000 i mnd når jeg bodde der halve tiden. Resten av tida bodde jeg hos han. Han ville fortsatt ikke og mente fortsatt at barnet ville ta skade avd det, og da forlot jeg han. Ei uke etterpå ba han meg flytte inn hos han likevel. 
 

Dette er ti år siden, og i dag eier vi enebolig sammen. Hver eneste forandring har vært en kamp, der jeg har måttet sette hardt mot hardt. Fyren er livredd for forandringer, og det er sinnsykt slitsomt. Men jeg holdt ut, fordi jeg valgte de positive sidene i relasjonen. Når det står på som verst angrer jeg, men stort sett er jeg fornøyd med valget mitt. 
 

Nå har jeg bare bablet om meg selv, men jeg synes situasjonene våre var litt like. Det er fort slik at folk stempler en slik mann som noe negativt, at han får i pose og sekk og at han bruker deg, vil ha deg som elskerinne osv. Det kan ligge andre grunner bak, det er mitt poeng. 

Anonymkode: d394c...9fd

Tusen takk for at du skrev. Jeg føler også at våre situasjoner er litt like. Men er bare så redd for å bli «lurt». Han er en som trenger mye tid på store avgjørelser, og blir usikker. Han er veldig dårlig på kommunikasjon synes jeg. 
Føler valget om å gå fra han og sette hardt mot hardt nå var rett, for min egen del. Dette skjedde torsdag, og ikke hørt noe fra han enda. Men vet jeg ikke vil gjøre det uansett før etter lengre tid basert på tidligere erfaring. Jeg håper veldig på at han tar kontakt og til fornuft og at han synes det vi har er like fint som jeg. 
Så glad for å høre at det ordnet seg for deg ❤️

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Uff, det stakk litt å lese dette for jeg føler at jeg er på vei inn i samme situasjon selv...💔

Veldig fint om du vil oppdatere hvordan det går ts, evt om ting endrer seg etter samtaler...🤞

Anonymkode: 1e1d9...ff8

Ja, det er ikke noe godt sted og være. Jeg kan liksom ikke helt tro det skulle ende slik for vår del. Har følt at han bryr seg veldig om meg bestandig, og vi har det veldig fint sammen. 
Men noe er rart her... Eldste datteren hans sa når hun fikk vite at jeg måtte selge, at da må du jo flytte inn her da. Så vet det ikke er barna. Det er han. Håper han snur og tar kontakt. 
Skal oppdatere om han gjør det ❤️ Håper det ordner seg for deg 😊

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Aldri bruk mer enn et halvt år på å få avklart dette. Menn vet etter kort tid. Etter et halvt år er det tydelig hva han vil. To år?! Da bruker han deg bare. Ikke vent til du er 41 og er desperat etter noen som faktisk vil bo sammen med deg. Da er det vanskelig å finne noen. Veldig vanskelig. Det er mye lettere å finne en mann når en er i 20-årene enn når en er i 40-årene. Ikke la menn få kaste bort tiden din. Den får du aldri tilbake.

Anonymkode: 27f77...7be

Takk for svar. Jeg er enig med deg at man vet hva man vil etter kort tid. Noen ganger så er allikevel livet litt mer komplisert. Man har barn på hver sin kant blant annet. Hensyn som må tas. Vi er i 40 årene, så ja ting er vanskeligere. Jeg er på ingen måte desperat eller en som ikke klarer meg selv. Så derfor valgte jeg nå også å gå fra han. Jeg vet godt hva jeg vil, men vil ikke tvinge andre til å ta valg de ikke vil. Min erfaring rikere av dette, er at avstand fungerer ikke godt for min del. Takk for dine synspunkter 😊

Anonymkode: 47226...894

[AnonymBruker]

Han var nok ikke interessert i å bo med deg eller ha deg nærme dessverre.

Skjønner begge to godt, men dere ville jo ikke det samme....

Anonymkode: 4e8be...0c8