svigermor-dilemma

[Gjest Gjest]

Etter ekteskapsrådgivning, søvnløse netter og år med kvaler sitter jeg nå her og lurer på hvor langt en skal strekke seg for den man elsker...

For å si det kort. Jeg og min svigermor har en isfront mellom oss som bare blir verre. Det vil si null øyenkontakt, ingen kommunikasjon, og det er vanlig praksis at hun snur ryggen til meg i stedet for å hilse. Nå har dette tært på psyken så lenge at jeg sitter og skjelver når jeg tenker på henne og på all faenskapen hun har utsatt meg for. Min eneste feil er at jeg er feil svigerdatter. det var ikke meg hun ville at sønnen skulle gifte seg med.

Min mann er mellom barken og veden. Vet at situasjonen sliter på han også. Han har innsett at forholdet mellom meg og hans mor aldri blir bra, men han er fornøyd så lenge vi klarer å være under samme tak.

Jeg ødelegges av dette. Merker at jeg har det så mye bedre de gangene jeg har nektet å ha noe med henne å gjøre. men så gjør jeg alltid ett forsøk til pga min mann.

Er det helt galt av meg om jeg nå sier stopp? Hadde dere forstått det om deres kjære ikke maktet å forholde seg til en av deres foreldre?

Jeg mener det virkelig når jeg sier at det fratar meg nattesøvn, matlyst og sinnsro.

Kan si at det er barn med i bildet og jeg vil selvfølgelig ikke frata de kontakt med svigermor, men ser helst at min mann besøker de alene.

[Gjest Gjesta]

Er det sånn å forstå at du vil skilles pga svigermor?

Jeg mener ikke å si noe galt, vil bare vite sikkert hva du mener.

[Gjest Gjest]

nei, så langt har det ikke kommet. Men vi har vært til rådgivning fordi det sliter sinnsykt på samlivet til tider.

Historien er lang og det er mange episoder som må bearbeides. Svigermor har gjort det klart at jeg ALDRI får noen unnskyldning fra henne. Vårt iskalde forhold påvirker jo enhver familiesammenkomst.

Lurer bare på om jeg virkelig må lide meg igjennom flere....

Det går på selvrespekten løs. Føler meg totalt verdiløs i hennes øyne.

[Gjest gjest1]

Hva gjør/sier mannen din da? kanskje han kan fungere som mekler?

[Gjest gjest1]

Blir helt sjokkert over hvordan folk ikke klarer å komme overens med nye familiemedlemmer.

Har du prøvd å sette deg ned og snakke med svigermoren din? Gjerne med ektemannen din til stede. En av dere må ta første skrittet for å komme nærmere forsoning, og det virker som om det må bli deg. Si til henne at dere må kunne omgås, om ikke annet enn for barna og ektemannen din sin skyld.

Hvis dette ikke skulle fungere, så er det kanskje best at mannen og barna dine besøker henne alene. Men som sagt, det er helt utrolig at to voksne mennesker ikke skal klare å være i samme rom uten å ignorere hverandre eller kaste dritt.

[Gjest Gjest]

Jeg har foreslått for henne at vi prater ut bare vi to. men det ble avvist. Så foreslo jeg at min mann kunne være til stedet. Det ble også avvist fordi "da er det klart at han støtter deg."

Vi slenger ikke med kjeften til hverandre. Men det å bli ignorert er nesten like ille.

[Gjest Kålungen]

Da jeg og mannen min ble sammen, hadde vi litt av de samme problemene.

Svigermor likte meg ikke, og det ga hun klart uttrykk for.

Jeg hadde ikke gjort henne noe, men jeg var også feil person.

Hun slang spydigheter hele tiden, og gjorde narr av alt jeg sa og gjorde.

En gang vi var hos henne satt hun og fortalte mannen min at ei venninne av henne har en datter på hans alder, og at hun og venninna hadde bllitt enige om å prøve å spleise de to!!

Jeg satt omtrent og måpte, trodde ikke hva jeg hørte

Men hun okket og aiet seg over hvor søøøt og nyyydelig denne jenta var.

Etter det ville jeg ikke være med på besøk til henne lenger, og til slutt tok mannen min affære.

Han forklarte svigermor at enten fikk hun skjerpe seg og godta at det var meg han ville ha, eller så kom han til å kutte kontakten med henne.

Det tok en stund, og så kom hun og ba meg om unnskyldning.Hun skjønte hvor dumt hun hadde oppført seg, og håpet vi kunne starte på nytt. Hun skjønte at hun ikke kunne bestemme over sønnen sin sitt liv lenger.

Og hun sa at innerst inne var det ikke meg hun ikke likte, hun var bare redd for å miste gutten sin.

I dag har vi ett veldig bra forhold, kan sitte og skravle og kose oss lenge,og har blitt kjempegode venner.

Så jeg skjønner at det ikke er lett, men hva med å prøve å få mannen din til å snakke med henne?

Det hjalp hos oss hvertfall.

Lykke til

[Annie]

Det har vært litt anstrengt mellom meg og svigermor også i det siste. Og da jeg tok opp det med sambo skjønte han ikke hvorfor det plaget meg. Jeg kunne da bare gi blaffen i henne. Han var sammen med MEG, og om han ikke hadde kommet overens med mine foreldre så hadde da ikke han latt det gå utover seg.

Tror det er en kvinneting dette med at vi lar alt gå innpå oss.

Gi blaffen i kjerringa. Ikke prøv engang for mannens skyld lengre. Hurpa vi ikke. La henne sitte der og bli ensom og gammel!

[Gjest Gjest]

Jeg var i en vanskelig situasjon med min svigermor. Det var rett og slett dårlig kjemi. Svigermor hadde også visstnok sine rettigheter til å ignorere meg som en setting rundt sin sønn og kunne være stygg med meg foran barna.

[Gjest Gjest]

Jeg var i en vanskelig situasjon med min svigermor. Det var rett og slett dårlig kjemi. Svigermor hadde også visstnok sine rettigheter til å ignorere meg som en setting rundt sin sønn og kunne være stygg med meg foran barna.

←

Fortsetter her

Min mann trakk seg ut av det med følgende ord: Det er mellom deg og mamma. Han var ikke villig til å stå løpet med meg.

Min tanke da var - jeg hadde aldri latt min mor oppføre seg slik mot min mann uten at jeg hadde satt foten ned og konfrontert og satt grenser for min mor. Det går rett og slett på makt over barn og det for barn og løsrive seg. Det handler for din mann om lojalitet. Og hvis lojaliteten til sin mor er sterkere enn til sin kone..... så er det verdt noen tanker og ikke minst noen handlinger for å rette det opp.

Hos meg så kom det frem etter brudd... da greide jeg og sette ord på dette og min x-mann var helt klar og tydelig på: hans lojalitet hadde alltid vært hos hans mor, hans familie, hos barna og deretter meg. Jeg var liksom "nissen på lasset" i en "storfamilie".

Så, snakk med din mann og krev at han setter grenser.... det det egentlig handler om er å klippe navlesnoren og stå på egne ben og bli verdsatt/respektert som en voksen mann av sin mor. Man (svigermor) gjør ikke slik med mennesker (sønn) man respekterer.

[Gjest Gjesta]

Din mann bør ha ryggrad nok til å stå sammen med deg, hans selvvalgte livspartner.

Ok, en mor er en mor, men en ektefelle har faktisk rangen her.

[Gjest Gjest_ellen_*]

Dere har gått til rådgiving,din svigers vil ikke snakke! hva mer kan du gjøre?

Gi klar beskjed om at du er gift med hennes sønn og du kommer til å forbli det,men for ikke å få mere uhygge pga henne så må du velge å bryte kontakten.

Overse damen,engasjer deg ikke. ikke ha noen dialog med henne.

Da blir det opp til henne selv.

Antagelig er hun et menneske som har gjort noe slikt med flere.

en behandler ikke et menneske slikt. Hun har sikkert ikke lært å snakke.

Du må egentlig velge selv,ha det j...eller få fred.

så lenge du "maser" om dialog om å finne ut av det, så lenge kan hun holde på.

[Gjest filosofia]

Jeg har samme problem, og jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Her har ikke dama snakket til meg siden mannen gjorde det klart for henne at vi ikke ville ha henne gående innenfor våre private sirkler. Lang historie.

Jeg driter i det og mannen og. Han stikker innom henne, tar en kaffekopp, sjekker at alt er ok og snakker svada et par timer. Ferdig med det. Ellers møter ikke jeg opp på familietragedier etc. Like mye for å unngå at andre i hans familie føler seg beklemt. Hun var der før meg, ikke sant. Så lojaliteten ligger nødvendigvis hos henne, selv om jeg vet at mange føler på det ovenfor meg. Det er greit, jeg kan leve med det og bærer ikke nag til noen.

Du har forsøkt, strukket deg mer enn langt når sviger har laget så mye problemer at DERE må til familievernkontor!! Trekk deg ut og la den familien styre. De har ingen krav ovenfor deg.

Det aller viktigste er og blir at mannen din forstår deg og støtter deg. Noe mer trenger han ikke å gjøre hvis resultatet kanskje er at han mister sine. Det er ikke verre for ham å surfe mellom to familier enn det er for barn å gjøre det.

[Gypsy]

Om svigermor tærer på samlivet og dere begge har hverandre i vrangstrupen og det ikke finnes muligheter for å sette seg ned som voksne mennesker og prøve å løse dette, da vil jeg si at den greieste løsningen må være at din mann besøker moren sin alene.

Selv om du og svigermor ikke liker hverandre, er det nok viktig å ikke nevne dette ovenfor barna.