Forvirrende signaler

[AnonymBruker]

Dette er IKKE en såkalt "runketråd". Det jeg forteller om er reellt, men innholdet er jo ganske direkte.

Samboeren min liker ikke analsex. Hun er redd for gris, er engstelig for at det er vondt og sier at hun ikke har behov for å ha sex på den måten. Det betyr at vi ikke har sex på den måten. Jeg er nok litt nysgjerrig på det, fascinert av det og synes det er rått/oppissende, men jeg foreslår det ikke, snakker ikke om det, og har respektert det hun sier.

Likevel... I fjor vinter hadde vi drukket oss ganske fulle hjemme, bare vi to. Vi ble fyllekåte og hadde sex. Underveis sa hun: Gjør med meg akkurat det du vil, og viste meg hva hun mente. Vi debuterte på den måten og det var ikke vanskelig med inntrengning i det hele tatt. Jeg gjorde akkurat som om det var vaginalt, med ordentlige støt. Hun tok på seg selv foran og når det gikk for henne var det voldsomt, skikkelig kraftig. Etterpå snakket vi ikke så mye om det. Bakrus dagen etterpå, hun var litt flau.

Deretter var det som før. Et ikke-tema, inntil en gang etter 17. mai, da hun sa: Gjør det du gjorde. Og så gjentok vi det, denne gangen edru. Det gikk fint denne gangen også, ingen problemer hverken med inntrengning eller ordentlige støt, og resultatet ble som sist. Vårens sterkeste orgasmer for henne, to denne gangen.

Men snakke om det ville hun ikke. Jeg har én gang, kun den ene gangen, nevnt at de sterkeste orgasmene hun noen gang har hatt var da vi hadde anal. Da blir hun brydd, rødmer, unngår temaet. Jeg tier stille.

Forleden hadde vi sex, morgensex i sengen en søndag. Kjærlig og deilig og vått. Hun lå på magen da jeg bestemte meg, så jeg trengte inn i henne bak. Hun kom med et utbrudd, men jeg gjorde som sist, fullførte og registrerte at det også for henne ble vellykket. Men etterpå var hun sur på meg og litt distansert. Jeg har åpenbart brutt en grense som handler om at dette er noe vi kan gjøre innimellom, når hun er i humør til det, og på hennes initiativ - og bare da. Det er ikke en del av vårt standardreportoar. 

Vi hadde sex igjen i går kveld, igjen kjærlig og deilig. Men bare oralt og vaginalt. Ting er normalisert mellom oss. Men jeg konstaterer at det som skjedde nylig var litt overgrepsaktig fra min side og at jeg må lever med forvirrende seksuelle signaler.

Må det være så vanskelig?

Er det vanlig for kvinner å kommunisere på denne måten?

 

Anonymkode: 3e78e...03c

[Høyeheler]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette er IKKE en såkalt "runketråd". Det jeg forteller om er reellt, men innholdet er jo ganske direkte.

Samboeren min liker ikke analsex. Hun er redd for gris, er engstelig for at det er vondt og sier at hun ikke har behov for å ha sex på den måten. Det betyr at vi ikke har sex på den måten. Jeg er nok litt nysgjerrig på det, fascinert av det og synes det er rått/oppissende, men jeg foreslår det ikke, snakker ikke om det, og har respektert det hun sier.

Likevel... I fjor vinter hadde vi drukket oss ganske fulle hjemme, bare vi to. Vi ble fyllekåte og hadde sex. Underveis sa hun: Gjør med meg akkurat det du vil, og viste meg hva hun mente. Vi debuterte på den måten og det var ikke vanskelig med inntrengning i det hele tatt. Jeg gjorde akkurat som om det var vaginalt, med ordentlige støt. Hun tok på seg selv foran og når det gikk for henne var det voldsomt, skikkelig kraftig. Etterpå snakket vi ikke så mye om det. Bakrus dagen etterpå, hun var litt flau.

Deretter var det som før. Et ikke-tema, inntil en gang etter 17. mai, da hun sa: Gjør det du gjorde. Og så gjentok vi det, denne gangen edru. Det gikk fint denne gangen også, ingen problemer hverken med inntrengning eller ordentlige støt, og resultatet ble som sist. Vårens sterkeste orgasmer for henne, to denne gangen.

Men snakke om det ville hun ikke. Jeg har én gang, kun den ene gangen, nevnt at de sterkeste orgasmene hun noen gang har hatt var da vi hadde anal. Da blir hun brydd, rødmer, unngår temaet. Jeg tier stille.

Forleden hadde vi sex, morgensex i sengen en søndag. Kjærlig og deilig og vått. Hun lå på magen da jeg bestemte meg, så jeg trengte inn i henne bak. Hun kom med et utbrudd, men jeg gjorde som sist, fullførte og registrerte at det også for henne ble vellykket. Men etterpå var hun sur på meg og litt distansert. Jeg har åpenbart brutt en grense som handler om at dette er noe vi kan gjøre innimellom, når hun er i humør til det, og på hennes initiativ - og bare da. Det er ikke en del av vårt standardreportoar. 

Vi hadde sex igjen i går kveld, igjen kjærlig og deilig. Men bare oralt og vaginalt. Ting er normalisert mellom oss. Men jeg konstaterer at det som skjedde nylig var litt overgrepsaktig fra min side og at jeg må lever med forvirrende seksuelle signaler.

Må det være så vanskelig?

Er det vanlig for kvinner å kommunisere på denne måten?

 

Anonymkode: 3e78e...03c

Selv om hun ligger på magen så kan du ikke bare ta deg  til rette.. At hun blir flyforbanna har jeg ingen problemer med å fatte. Du hadde ikke spurt henne om lov men, brukt kroppen hennes som din egen eiendom.  Stygg sak .

Dette er noe kvinner ikke finner seg i. Her kan du fort bli singel.

 

 

[AnonymBruker]

Høyeheler skrev (23 minutter siden):

At hun blir flyforbanna

Hun ble ikke det. Men jeg forsto at hun ikke likte at det ble sånn. Dette er ingen konfliktsak lenger, vi er gode venner og vi har hatt god sex etterpå på hennes initiativ.

Det som jeg tror er læringen er dette:

a) Hun har glede av det

b) Men bare når det passer henne og når hun sier ifra

c) Hun vil ikke snakke om det

d) Jeg skal forstå dette, bare la det være sånn, og ha glede av det de gangene det skjer

e) det jeg gjorde var feil, men er tilgitt som noe forståelig, men jeg må ikke gjøre det igjen og vi snakker ikke mer om det

Noe sånt, tror jeg. I så fall til å leve med. Faktisk helt fint. 

Anonymkode: 3e78e...03c

[Høyeheler]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun ble ikke det. Men jeg forsto at hun ikke likte at det ble sånn. Dette er ingen konfliktsak lenger, vi er gode venner og vi har hatt god sex etterpå på hennes initiativ.

Det som jeg tror er læringen er dette:

a) Hun har glede av det

b) Men bare når det passer henne og når hun sier ifra

c) Hun vil ikke snakke om det

d) Jeg skal forstå dette, bare la det være sånn, og ha glede av det de gangene det skjer

e) det jeg gjorde var feil, men er tilgitt som noe forståelig, men jeg må ikke gjøre det igjen og vi snakker ikke mer om det

Noe sånt, tror jeg. I så fall til å leve med. Faktisk helt fint. 

Anonymkode: 3e78e...03c

Her blir det mening. Helt klart til å leve med. Det var ikke meningen å fornærme noen. Beklager.

[AnonymBruker]

Alt i orden. Men jeg synes det er litt dumt at det ikke går an å utnytte "naturtalentet" hennes mer.  På den annen side kan det hende at dette er en prosess og at vi kanskje kommer dit med tiden, i hennes tempo og på hennes. måte. Fint det også. 😍

Anonymkode: 3e78e...03c

[Fioljenta]

For meg virker det som om at den anal-tanken må modnes. Og det kan ta tid. Sperrene hennes ligger sannsynligvis i hodet og ikke i kroppen. Og de to er nok litt i krig på dette punktet:

«a) Hun har glede av det» (kroppen hennes)
«b) Men bare når det passer henne og når hun sier ifra» (hodet hennes tillater det)
«c) Hun vil ikke snakke om det» (hun aner ikke hvordan hun skal forholde seg til krangelen mellom hodet og kroppen, på en måte føler hun seg kanskje litt forrådt av kroppen sin)
«d) Jeg skal forstå dette, bare la det være sånn, og ha glede av det de gangene det skjer» (vær tålmodig - ikke bli en del av krangelen mellom hodet og kroppen hennes)
«e) det jeg gjorde var feil, men er tilgitt som noe forståelig, men jeg må ikke gjøre det igjen og vi snakker ikke mer om det» (du aksepterte ikke hennes meninger - oppleves respektløst)

Hvis du gir henne kjærlig tid, så kan det tenkes at tankene hennes endrer seg. Men hvis du maser på henne, vil jeg tippe at det tar lengre tid.

Sånn er det i alle fall for meg. Og jeg har funnet ut at hvis jeg skal bryte mine barrierer, så må jeg gjøre det selv. Han bør ikke pushe meg. Og jeg bør ikke pushe ham. 

Derfor synes jeg det er så fint at hun faktisk våger å teste av og til når hodet hennes tillater det. Det viktigste du kan gjøre er å vise at hun er trygg hos deg og at du respekterer og aksepterer henne. 💜