Hvordan komme meg vekk?

[AnonymBruker]

For to år siden møtte jeg en mann gjennom en felles bekjent, og vi begynte umiddelbart å tilbringe en del tid sammen. Jeg hadde ingen intensjoner om at det skulle utvikle seg til noe mer, men etter hvert begynte vi å ligge sammen. Husker at jeg tenkte at det kunne fortsette i en periode, og at det kom til å bli enkelt å gå videre etter en stund. Hadde ingen følelser for ham da. Månedene gikk og etter hvert kom det frem at han hadde fått følelser for meg. Husker vi hadde vår første krangel og da sa han at han elsket meg for første (og nesten eneste) gang. Etter dette så ble vi et par. Ønsker å liste opp ting ved han og forholdet som jeg synes skurrer litt, for å få tilbakemeldinger fra noen her inne. Må også legge til at vi nå er i et avstandsforhold fordi jeg flyttet mange timer unna for et halvt år siden. 

- Han ringer aldri og har aldri tatt initiativ til at vi skal snakke sammen på telefon. Han tar sjelden telefonen hvis jeg ringer, og bruker lang tid på å gi tilbakemelding på det. Noen få ganger har jeg prøvd å avtale at vi kan ringes senere på dagen, og da kan vi snakke i alt fra 20 minutter til en time. Skal sies at vi kanskje har hatt tre-fire telefonsamtaler i løpet av hele forholdet, men igjen så er det kun dette halve året vi har hatt avstand (med unntak av de tilfellene hvor han har forsvunnet - se lenger nede) 

- Har tar sjelden kontakt på meldinger/snap osv. først, og bruker som regel maaange timer på å svare. Skal sies at jeg sender han kanskje en melding daglig eller etter ett par dager, så vet ikke om han hadde tatt kontakt selv om ikke jeg hadde gjort det. 

- Kan se på snap at han ikke har åpnet snapen fra meg på for eksempel fem timer, men når han åpner den så står det alltid «åpnet for (x antall) timer siden», så virker som han leser meldingene uten at jeg ser det før han velger å svare. På snapmap kunne jeg ofte se at det sto at han ikke hadde vært aktiv på flere timer, men han åpnet likevel snapper fra meg. Nå vil han ikke lenger dele posisjon 

- Han selger hasj og har en egen snapkonto (eneste snapbruker han har) med falsk navn, fordi han vil ikke bli tatt av politiet. Telefonen hans ringer likevel hele tiden (av folk som vil kjøpe), og han sier han ikke snakker med andre enn meg. Han har også to mobiler med ulike nummer. 

- Han sier at han ikke har noen venner her, og de han fester/røyker med vil han ikke at jeg skal møte. Fikk imidlertid komme på fest der en gang og det var utrolig skittent sted hvor folk ingen visste hvem var hadde sex på soverommet. Han var selvfølgelig bare der for å «jobbe» og tjene penger, ikke for å feste. Kom da frem at han har et tredje navn blant dem. 

- Han har flere profiler på instagram og facebook hvor han bruker ulike kombinasjoner av alle navnene han har (har også funnet på egne etternavn).  Han sier at de er gamle og at han ikke får logget inn. Det er godt mulig, men synes uansett det er betenkelig at han har laget så mange profiler. 

- Da vi bodde i samme by besøkte han meg hver kveld/natt, alltid på mitt initiativ (han kommer sent og drar tidlig fordi han må hjelpe sin far som er veldig syk - vet at det er sant, men virker likevel som han kan regulere det veldig ettersom hva som passer han, men at det er veldig strengt når jeg vil tilbringe tid med han). 

-  Nå som vi har avstandsforhold har han aldri besøkt meg og det er alltid jeg som tar initiativ til å besøke byen der han bor. Betaler tusenvis av kroner for hotell og han bor også med meg men aldri snakk om å bidra. Heller ikke dersom vi avtaler å møtes i andre byer så tenker han på hvor vi skal sove eller hvem som betaler for det

- Uansett hva jeg sier så har han en «unnskyldning» og mener at min oppførsel er mye verre 

- Han har løyet meg direkte i ansiktet og lovet at han snakker sant, men etter på innrømmet at det var løgn (selvfølgelig for at jeg ikke skulle bli sint. Han hadde tatt kokain og det var helt åpenbart)  

- Han har ved to anledninger bare blitt borte og ikke fått kontakt med han på flere uker. Begge gangene var det pga.  noe kriminelt sa han, så han måtte rømme. 

- Nylig sa han at han aldri vil gifte seg eller ha barn. Han har hele tiden anklaget meg for at jeg bare er ute etter noe midlertidig med han, og klandrer meg ofte fordi jeg flyttet vekk. 

- Jeg aner ikke hva han driver med om dagen, han har ikke fast jobb, men er alltid opptatt med å ordne viktige ting

- Sier at jeg er den eneste personen han snakker med og at han har kuttet ut nesten alle menneskene i livet sitt unntatt meg 

Tror jeg innerst inne vet at jeg burde gått for lenge siden, men til tross for alt dette så klarer jeg virkelig ikke. Har avsluttet ting med han flere ganger, men angrer hver gang. Tror dette handler mest om meg selv egentlig, at jeg er veldig usikker og utrygg på meg selv. Venter og venter på bekreftelsen fra han som jeg aldri helt får og legger all min verdi i hvordan han behandler meg. Min glede og min sorg styres av han, og det er helt latterlig når jeg tenker over alle disse store røde flaggene. Han er jo overhodet ikke interessert og jeg blir bare brukt. Hvordan kan jeg komme meg ut av dette? Har søkt om psykolog, men ventelistene er lange. 

Da jeg flyttet tenkte jeg at det skulle bli lettere å komme meg videre. Psykologen jeg gikk hos i den andre byen sa at dette var en form for selvskading, og jeg skjønner mer og mer hva hun mente. På den andre siden så tenker jeg på hvor nydelig han er og hvor fint vi har det sammen og alle minnene vi har. 

Anonymkode: 4f0f7...25e

[SpeilEggos]

Er du seriøs?

Du lever i en ønskedrøm.

[AnonymBruker]

Kriminell, manipulativ og psyko. Kom deg videre. 

Anonymkode: dd18a...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For to år siden møtte jeg en mann gjennom en felles bekjent, og vi begynte umiddelbart å tilbringe en del tid sammen. Jeg hadde ingen intensjoner om at det skulle utvikle seg til noe mer, men etter hvert begynte vi å ligge sammen. Husker at jeg tenkte at det kunne fortsette i en periode, og at det kom til å bli enkelt å gå videre etter en stund. Hadde ingen følelser for ham da. Månedene gikk og etter hvert kom det frem at han hadde fått følelser for meg. Husker vi hadde vår første krangel og da sa han at han elsket meg for første (og nesten eneste) gang. Etter dette så ble vi et par. Ønsker å liste opp ting ved han og forholdet som jeg synes skurrer litt, for å få tilbakemeldinger fra noen her inne. Må også legge til at vi nå er i et avstandsforhold fordi jeg flyttet mange timer unna for et halvt år siden. 

- Han ringer aldri og har aldri tatt initiativ til at vi skal snakke sammen på telefon. Han tar sjelden telefonen hvis jeg ringer, og bruker lang tid på å gi tilbakemelding på det. Noen få ganger har jeg prøvd å avtale at vi kan ringes senere på dagen, og da kan vi snakke i alt fra 20 minutter til en time. Skal sies at vi kanskje har hatt tre-fire telefonsamtaler i løpet av hele forholdet, men igjen så er det kun dette halve året vi har hatt avstand (med unntak av de tilfellene hvor han har forsvunnet - se lenger nede) 

- Har tar sjelden kontakt på meldinger/snap osv. først, og bruker som regel maaange timer på å svare. Skal sies at jeg sender han kanskje en melding daglig eller etter ett par dager, så vet ikke om han hadde tatt kontakt selv om ikke jeg hadde gjort det. 

- Kan se på snap at han ikke har åpnet snapen fra meg på for eksempel fem timer, men når han åpner den så står det alltid «åpnet for (x antall) timer siden», så virker som han leser meldingene uten at jeg ser det før han velger å svare. På snapmap kunne jeg ofte se at det sto at han ikke hadde vært aktiv på flere timer, men han åpnet likevel snapper fra meg. Nå vil han ikke lenger dele posisjon 

- Han selger hasj og har en egen snapkonto (eneste snapbruker han har) med falsk navn, fordi han vil ikke bli tatt av politiet. Telefonen hans ringer likevel hele tiden (av folk som vil kjøpe), og han sier han ikke snakker med andre enn meg. Han har også to mobiler med ulike nummer. 

- Han sier at han ikke har noen venner her, og de han fester/røyker med vil han ikke at jeg skal møte. Fikk imidlertid komme på fest der en gang og det var utrolig skittent sted hvor folk ingen visste hvem var hadde sex på soverommet. Han var selvfølgelig bare der for å «jobbe» og tjene penger, ikke for å feste. Kom da frem at han har et tredje navn blant dem. 

- Han har flere profiler på instagram og facebook hvor han bruker ulike kombinasjoner av alle navnene han har (har også funnet på egne etternavn).  Han sier at de er gamle og at han ikke får logget inn. Det er godt mulig, men synes uansett det er betenkelig at han har laget så mange profiler. 

- Da vi bodde i samme by besøkte han meg hver kveld/natt, alltid på mitt initiativ (han kommer sent og drar tidlig fordi han må hjelpe sin far som er veldig syk - vet at det er sant, men virker likevel som han kan regulere det veldig ettersom hva som passer han, men at det er veldig strengt når jeg vil tilbringe tid med han). 

-  Nå som vi har avstandsforhold har han aldri besøkt meg og det er alltid jeg som tar initiativ til å besøke byen der han bor. Betaler tusenvis av kroner for hotell og han bor også med meg men aldri snakk om å bidra. Heller ikke dersom vi avtaler å møtes i andre byer så tenker han på hvor vi skal sove eller hvem som betaler for det

- Uansett hva jeg sier så har han en «unnskyldning» og mener at min oppførsel er mye verre 

- Han har løyet meg direkte i ansiktet og lovet at han snakker sant, men etter på innrømmet at det var løgn (selvfølgelig for at jeg ikke skulle bli sint. Han hadde tatt kokain og det var helt åpenbart)  

- Han har ved to anledninger bare blitt borte og ikke fått kontakt med han på flere uker. Begge gangene var det pga.  noe kriminelt sa han, så han måtte rømme. 

- Nylig sa han at han aldri vil gifte seg eller ha barn. Han har hele tiden anklaget meg for at jeg bare er ute etter noe midlertidig med han, og klandrer meg ofte fordi jeg flyttet vekk. 

- Jeg aner ikke hva han driver med om dagen, han har ikke fast jobb, men er alltid opptatt med å ordne viktige ting

- Sier at jeg er den eneste personen han snakker med og at han har kuttet ut nesten alle menneskene i livet sitt unntatt meg 

Tror jeg innerst inne vet at jeg burde gått for lenge siden, men til tross for alt dette så klarer jeg virkelig ikke. Har avsluttet ting med han flere ganger, men angrer hver gang. Tror dette handler mest om meg selv egentlig, at jeg er veldig usikker og utrygg på meg selv. Venter og venter på bekreftelsen fra han som jeg aldri helt får og legger all min verdi i hvordan han behandler meg. Min glede og min sorg styres av han, og det er helt latterlig når jeg tenker over alle disse store røde flaggene. Han er jo overhodet ikke interessert og jeg blir bare brukt. Hvordan kan jeg komme meg ut av dette? Har søkt om psykolog, men ventelistene er lange. 

Da jeg flyttet tenkte jeg at det skulle bli lettere å komme meg videre. Psykologen jeg gikk hos i den andre byen sa at dette var en form for selvskading, og jeg skjønner mer og mer hva hun mente. På den andre siden så tenker jeg på hvor nydelig han er og hvor fint vi har det sammen og alle minnene vi har. 

Anonymkode: 4f0f7...25e

Okei. Når jeg hørte han røyker hasj/ selger så vil jeg bare anbefale deg å droppe hele fyren, iallfall noe seriøst med han. Narkomane er som regel shit folk alle sammen som du ikke kan stole på.
Hilsen en som har vært sammen med en amfetamin bruker og selger. 

Anonymkode: 43529...4f1

[AnonymBruker]

Tenker at du må løpe , kom deg vekk . Ikke ta kontakt 

Anonymkode: 0484a...8bf

[AnonymBruker]

Dette er en person som ikke er bra for deg. Vær snill med deg selv og kom deg langt unna denne mannen. Du fortjener en mann i livet ditt som gir deg de tingene du savner i dette "forholdet" ♡

Anonymkode: 219b1...f6f