Parforhold og baby..

[AnonymBruker]

Hei. 
jeg må lufte et problem her og håper noen har råd.. 

for 4 mnd siden fikk vi verdens herligste unge, fra start har jeg tatt meg av barnet 90%, BF har avløst meg og latt meg sove et par ganger gjennom alle mnd. Vi har ikke hatt noe særlig problemer ift skrik og søvn. Så har syntes det har gått greit.. 

nå har det seg sånn at tross prevensjon, har jeg blitt gravid igjen, BF er ute i jobb, og barnet har blitt litt mer «trøblete».(problemer å legge, våkner flere ganger på natten, magevondt osv.)

i tillegg sliter jeg ekstremt med trøtthet, bekkenløsning og kvalme. 
så kommer problemet.

Barnefar tar ALDRI ansvar lenger etter han startet på jobb, hjelper meg svært lite. Jeg står igjen med husarbeid, matlaging, alt ansvar på baby, og er i tillegg gravid. Jeg er utslitt. 
prøver jeg å få hjelp merker jeg han bare er irritert da han driver med barnet, så jeg tar over, jeg syntes ikke barnet fortjener å få så dårlig behandling.. hvis barnet ikke vil sove og bare gråter har BF skikkelig «uff, åh» holdning og prøver bare å roe ned med smukk, tar ikke barnet opp og trøster det, ingenting. Så da sier det seg selv at ansvaret faller på meg.. 

jeg mater hele tiden, leker med barnet og snakker med det. Når BF gjør disse tingene må det foregå foran tv, så sitter han å ser på tv mens barnet prøver å få oppmerksomhet, noe han får kanskje 10 minutter ilppet av de timene.. 

har prøvd å snakke om dette, men får bare beskjed om at han blir irritert og takler det dårlig. Er dette normal oppførsel av menn?? 
har drømt meg bort flere ganger om at det kanskje hadde vært bedre om jeg var alene med barnet og snart barna, da slipper jeg den ekstra belastningen i huset, men er så usikker.

jeg forstår at jobb tar mye energi, og at han er sliten. Men det virker som han er mer enn sliten? Har tenkt om han kanskje er deprimert, men han nekter å gå til noen å prate med, og meg prater han også veldig lite med.. og jeg tenker selvom han er sliten, må det jo gå an å sette av litt tid til barnet og droppe tv en stund.. jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. for oppi dette er det jo positive ting som skjer også, men nå skrev jeg dette innlegget for å få ut det som er mest vanlig her om dagen og det mest negative. 

har noen opplevd dette? Gikk det over da barnet ble større eller vokser bare problemet mer? 
er så oppgitt og frustrert, og gråter mye hver dag. Det var ikke sånn jeg så for meg at det skulle bli her.. 

Anonymkode: 00b07...a86

[AnonymBruker]

Hvorfor velge å få enda et barn med et barn? Du sitter jo igjen med tre barn. 

Anonymkode: abfe1...983

[AnonymBruker]

Dette er ikke ment på en slem måte, men jeg hadde nok tatt abort dersom far ikke forstår alvoret. Situasjonen vil ihvertfall ikke bli bedre med enda et barn.

Anonymkode: eba61...12e

[LilleMumi]

Hvordan har du planer om å klare å ta vare på to små?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor velge å få enda et barn med et barn? Du sitter jo igjen med tre barn. 

Anonymkode: abfe1...983

Jeg valgte ikke.. vi fant det ut da jeg var 10 uker på vei, og jeg er av de som ikke er for abort.. 

Anonymkode: 00b07...a86

[LilleMumi]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg valgte ikke.. vi fant det ut da jeg var 10 uker på vei, og jeg er av de som ikke er for abort.. 

Anonymkode: 00b07...a86

Da får dere gå til parterapi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er ikke ment på en slem måte, men jeg hadde nok tatt abort dersom far ikke forstår alvoret. Situasjonen vil ihvertfall ikke bli bedre med enda et barn.

Anonymkode: eba61...12e

Er det jeg er redd for.. 

Nå er det for sent med abort, ikke at jeg hadde gjort det uansett.. 

Anonymkode: 00b07...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg valgte ikke.. vi fant det ut da jeg var 10 uker på vei, og jeg er av de som ikke er for abort.. 

Anonymkode: 00b07...a86

Jaja, lykke til med et enda mer slitsomt liv og forhold som du bruker enda lengre tid på å bryte ut av fordi du blir enda mer utslitt og økonomisk avhengig. 

Hadde dere samleie rett etter fødsel? Baby er 4 mnd og du fant ut graviditet nummer to etter ti uker svangerskap??

Anonymkode: eba61...12e

[AnonymBruker]

LilleMumi skrev (11 minutter siden):

Hvordan har du planer om å klare å ta vare på to små?

Det er der problemet ligger.. 

jeg mener jeg klarer det fint, problemet er jo at jeg tar vare på en voksen mann også?!

har prøvd å snakke med han, men kommer ikke så langt, da det alltid ender med krangel. Derfor håpte jeg noen hadde noen tips utenom å dra fra han? Jeg må jo såklart gjøre det som er best for meg og barna, hvis det er det som må til.

Men er ikke bare bare å reise heller. Jeg er jo glad i mannen også.. 

Anonymkode: 00b07...a86

[AnonymBruker]

Huff, dette hørtes virkelig ikke godt ut. Men jeg er imponert og glad for at du tar så godt vare på barnet. Og ikke minst viktig! Har du sett den videoen av baby og mor (et forskningsprosjekt) hvor de viser hva som skjer når mor ikke gir kontakt og oppmerksomhet til barnet? Bare at i dette tilfellet er det far jeg mener. Skal se om jeg finner den. 

Det er ikke bra dette han gjør og kan påvirke den psykiske helsen til barnet senere.  Ville han ha barn, var det planlagt? 

Har du snakket med han om dette? Du må jo få sagt klart og tydelig at det ikke er greit at du gjør alt og at du ikke finner deg i det. I tillegg burde dere snakke skikkelig om hva som er grunnen til at han ikke er delaktig og opptrer uoppmerksom og lei ovenfor barnet. 

Anonymkode: b960e...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jaja, lykke til med et enda mer slitsomt liv og forhold som du bruker enda lengre tid på å bryte ut av fordi du blir enda mer utslitt og økonomisk avhengig. 

Hadde dere samleie rett etter fødsel? Baby er 4 mnd og du fant ut graviditet nummer to etter ti uker svangerskap??

Anonymkode: eba61...12e

Økonomi kommer ikke til å bli noe problem for meg alene.. 

Tok ikke så lang tid etter fødsel nei..🙄 

Legen var like sjokkert som oss, over hvor fort jeg ble gravid igjen.. 

Anonymkode: 00b07...a86

[AnonymBruker]

Du sier du ikke ønsker abort, og det er jo ditt valg. Men husk også at barna skal ha det godt og vokse opp med foreldre som ønsker dem fra begge parter hvis de bor hjemme. 

Det jeg mener er, hvis far ikke ønsker barnet og du ønsker forholdet. Så kan jo dette bli svært vanskelig for både far og barnet. Av og til kan kanskje abort være løsningen? Sier ikke at det er svaret her, men det er kanskje verdt å tenke over? Barnet som vokser opp skal jo ha det godt 🙂

Anonymkode: b960e...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff, dette hørtes virkelig ikke godt ut. Men jeg er imponert og glad for at du tar så godt vare på barnet. Og ikke minst viktig! Har du sett den videoen av baby og mor (et forskningsprosjekt) hvor de viser hva som skjer når mor ikke gir kontakt og oppmerksomhet til barnet? Bare at i dette tilfellet er det far jeg mener. Skal se om jeg finner den. 

Det er ikke bra dette han gjør og kan påvirke den psykiske helsen til barnet senere.  Ville han ha barn, var det planlagt? 

Har du snakket med han om dette? Du må jo få sagt klart og tydelig at det ikke er greit at du gjør alt og at du ikke finner deg i det. I tillegg burde dere snakke skikkelig om hva som er grunnen til at han ikke er delaktig og opptrer uoppmerksom og lei ovenfor barnet. 

Anonymkode: b960e...b26

Ja, jeg vokste selv opp i et hjem hvor det var veldig mye kjærlighet og jeg visste alltid at mamma var der for meg. Det er veldig viktig for meg at barna skal ha samme forhold til meg, som jeg har til min mor.. jeg sliter selv psykisk pga min far(av helt andre grunner), så det er ekstremt vondt å se hvordan det er her.. 
Vil gjerne se videoen. Kanskje det er noe jeg kan vise BF? For uansett hva jeg sier går det ikke inn  

barn nr 1 var planlagt, men ikke nr 2. 

 

har snakket med han flere ganger, og han er enig så lenge vi ikke er i situasjonen. Men med en gang det oppstår en situasjon er det samme tralten igjen.. og jeg prøver å si rolig hva han burde gjøre(da jeg ofte har følt han ikke helt vet hva slm skal til), men han ignorerer meg bare så det ender opp i sure miner og krangling etterhvert. Derfor har jeg begynt å bare ta over med en gang.. 

 

Anonymkode: 00b07...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du sier du ikke ønsker abort, og det er jo ditt valg. Men husk også at barna skal ha det godt og vokse opp med foreldre som ønsker dem fra begge parter hvis de bor hjemme. 

Det jeg mener er, hvis far ikke ønsker barnet og du ønsker forholdet. Så kan jo dette bli svært vanskelig for både far og barnet. Av og til kan kanskje abort være løsningen? Sier ikke at det er svaret her, men det er kanskje verdt å tenke over? Barnet som vokser opp skal jo ha det godt 🙂

Anonymkode: b960e...b26

Ja, såklart. Men nå er jeg uansett i en situasjon hvor det er for sent..

Får tenke det positive, at hvis alt ryker så har hvertfall barna meg og hverandre. De blir jo veldig tette søsken. Så ender det i allfall ikke opp som enebarn :? 
 

bf har sagt begge er ønsket. Det er bare at han har helt feil oppfatning av hvordan man tar vare på barnet.. noe jeg skulle ønske han forstod selv.. 😕 

Anonymkode: 00b07...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg vokste selv opp i et hjem hvor det var veldig mye kjærlighet og jeg visste alltid at mamma var der for meg. Det er veldig viktig for meg at barna skal ha samme forhold til meg, som jeg har til min mor.. jeg sliter selv psykisk pga min far(av helt andre grunner), så det er ekstremt vondt å se hvordan det er her.. 
Vil gjerne se videoen. Kanskje det er noe jeg kan vise BF? For uansett hva jeg sier går det ikke inn  

barn nr 1 var planlagt, men ikke nr 2. 

 

har snakket med han flere ganger, og han er enig så lenge vi ikke er i situasjonen. Men med en gang det oppstår en situasjon er det samme tralten igjen.. og jeg prøver å si rolig hva han burde gjøre(da jeg ofte har følt han ikke helt vet hva slm skal til), men han ignorerer meg bare så det ender opp i sure miner og krangling etterhvert. Derfor har jeg begynt å bare ta over med en gang.. 

 

Anonymkode: 00b07...a86

Fant den. "Still face experiment. Dr Edward Tronick" på You Tube 🙂

Kanskje dere kan snakke med en utenforstående? Ta et par timer hos en terapeut til å løse floken hvis ikke det er andre problemer. For av og til kan man jo kjøre seg fast i et spor og litt veiledning, kan jo hjelpe masse 🙂

Hvis du har snakket med han flere ganger, vet jeg ikke hva som skal til for at han skal forstå. Håper andre har noen råd. Men kanskje somsagt en utenforstående kan hjelpe og vis han den videoen 🙂

Anonymkode: b960e...b26

[~white lady~]

Ta kontakt med helsestasjonen og spør om det er et foreldrekurs dere kan delta på. Bufetat har ofte kurs. (Digitale nå, antagelig)

Samboeren din trenger opplæring i hvordan være en forelder!

[AnonymBruker]

Ta han med på familievernkontoret? Hadde en periode hvor samboer ikke hjalp meg i det hele tatt, han hjelper enda ikke NOK men har blitt bedre! 
Hadde aldri fått et barn til før han er mer tilstede da, visste jo ikke om at jeg kom til å være så mye alene om barnet før vi fikk barnet. Ble gravid på p piller, så passer enda mer på nå for å ikke sitte med 2 barn han ikke har såå mye tid til. Han jobber ekstremt mye og jeg vet det må til fordi han er selvstendig næringsdrivende, men hadde aldri orket 2 barn med han nå. 
Men til det første jeg skrev, anbefaler å ta han med på familievernkontoret så han får høre det fra andre også. Vi var der en gang og hjalp at han fikk høre det fra noen andre enn den "masete" kjerringa 😄

Anonymkode: d5cea...929